Magesår

Kvalme, oppkast og smerter i mellomgulvet kan være tegn på magesår. Svært ofte skyldes magesårsykdom bakterien Helicobacter pylori, men visste du at cirka 25 % av sårene i magesekken kommer av bivirkninger fra legemiddelbruk? Les mer her.

Bilde av en mann som holder seg på magen

Årsaker til magesår

De aller fleste tilfellene av magesår skyldes infeksjon med bakterien Helicobacter pylori (H.pylori). Selv om bakterien er svært vanlig forekommende, har mange bakterien i magesekken uten å utvikle magesår. Ved en infeksjon med bakterien oppstår en kronisk betennelse i slimhinnen i magesekken (gastritt) eller øverst i tolvfingertarmen (duodenitt). En slik betennelse gjør at slimhinnens motstandskraft mot blant annet magesyre svekkes. Dette kan over tid føre til utvikling av magesår.

Man antar at cirka 98 % av alle sår i tolvfingertarmen (ulcus duodeni) skyldes H.pylori, mens tallet for sår i magesekken (ulcus ventriculi) er cirka 75 %. De resterende 25 % av sårene i magesekken skyldes bivirkninger av betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) eller acetylsalisylsyre som virker etsende. Daglig bruk av slike legemidler gir betydelig økt risiko for å utvikle magesår. Enkelte legemidler mot depresjon (SSRI) kan også øke risikoen, og særlig hvis NSAIDs brukes samtidig.

Magesyre er en nødvendig faktor ved magesår, men personer som får magesår har som regel ikke høyere syreproduksjon enn andre. Røyking, alkohol og trolig også stress er faktorer som kan bidra til å utløse eller forverre magesår. Arv spiller også en rolle.

Forekomst av magesår

20-50 % av befolkningen er infisert med H.pylori, og forekomsten er høyest hos de eldste. Kun 10% av befolkningen utvikler likevel magesårsykdom, og sykdommen er omtrent like vanlig blant kvinner og menn. Bedre hygiene og levestandard i vår del av verden gjør at færre utvikler en infeksjon med bakterien. Dermed er forekomsten av magesårsykdom avtagende - spesielt når det gjelder sår i tolvfingertarmen.

Sår i tolvfingertarmen er vanligst i alderen 30-55 år og er fem ganger vanligere enn sår i magesekken. Sår i magesekken ses oftest i alderen 55-70 år.

Symptomer på magesår

Symptomene varierer fra person til person:

  • Smerter i mellomgulvet er mest vanlig. Som regel vil smertene lindres ved spising eller ved bruk av syrenøytraliserende midler. Smertene kan også opptre om natten. Smertene kan stråle ut i ryggen, dette tyder på hull i magesekken og er en livstruende tilstand.
  • Sure oppstøt eller halsbrann forekommer hos enkelte.
  • Kvalme og oppkast.
  • Tidlig metthetsfølelse og nedsatt matlyst.
  • Symptomer på blodmangel (blek, slapp, svimmel) kan tyde på at såret blør.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt alltid lege ved mistanke om magesår. Legen kan henvise til undersøkelse slik at du får en sikker diagnose og riktig behandling.

Hva kan du gjøre selv?

  • Det finnes ikke vitenskaplig grunnlag for å anbefale noen diett, men unngå mat og drikke som du vet  forverrer plagene dine en periode.
  • Røykeslutt. Røyking øker risikoen for tilbakefall og forsinker tilhelingen av såret. 
  • Dersom du trenger smertestillende medisiner bør du helst velge paracetamol. Unngå legemidler som inneholder betennelsesdempende midler (NSAIDs) og acetylsalicylsyre.
  • Alkohol bør unngås helt, eller inntas minst mulig. 
  • Stress kan forverre plagene og bør unngås

Behandling av magesår med legemidler

Dersom magesåret skyldes infeksjon med H.pylori, vil målet med behandlingen være å utrydde denne bakterien fra slimhinnen. Dette vil hos de fleste kurere sykdommen. Det finnes ikke ett enkelt legemiddel som virker godt nok alene mot denne bakterien. Derfor er det vanlig å bruke tre legemidler samtidig, en såkalt "trippelkur" (av og til brukes fire legemidler samtidig). Tidligere var vismut ofte en del av trippelkuren, men nå består kuren vanligvis av to ulike typer antibakterielle legemidler som dreper bakterien, samt et middel som nedsetter produksjonen av magesyre (vanligvis en såkalt protonpumpehemmer). Det finnes ulike varianter av trippelkurer med litt forskjellig sammensetning, og kuren tas som regel i 7-10 dager.

Hos personer med H.pylori og ubehandlet magesår er sjansen for å utvikle et nytt sår cirka 70 % per år. Etter vellykket behandling mot H.pylori er risikoen redusert til kun 1 % per år.

Dersom magesåret ikke skyldes H.pylori, vil du som regel få et middel som nedsetter produksjon av magesyre (protonpumpehemmere eller H2-blokkere). Slike legemidler brukes i 4-8 uker, men langtidsbehandling kan også være aktuelt.

Dersom behandling med NSAIDs (betennelsesdempende midler) er årsak, bør slik behandling avbrytes dersom det er mulig. Eventuelt kan det gis et legemiddel som beskytter mageslimhinnen (Cytotec) i tillegg. Et annet alternativ er å bruke et NSAIDs (Arthrotec) som også inneholder det samme beskyttende virkestoffet som Cytotec. Mange bruker protonpumpehemmere eller H2-blokkere i tillegg til NSAIDs for ekstra beskyttelse.

Kirurgisk behandling er i dag sjelden, og utføres kun hos enkelte dersom bakterien ikke lar seg utrydde eller ved blødende magesår og ved hull på magesekken.

Oversikt over legemidler til behandling av magesår

  • Protonpumpehemmere
    Lansoprazol/Lanzo Melt (inneholder lansoprazol), Losec/Omeprazol (inneholder omeprazol), Nexium/INexium/Esomeprazol/Esopral (inneholder esomeprazol), Somac/Pantoprazol (inneholder pantoprazol): Hemmer produksjonen av magesyre. Brukes i trippelkur (eventuelt kvadruppelkur) sammen med anti-bakterielle midler, eller alene ved magesår uten H.pylori. Tablettene må ikke knuses eller tygges.
  • Antibakterielle midler
    Amoxicillin/Imacillin (inneholder amoksicillin), Clarithromycin (inneholder clarithromycin), Flagyl/Metronidazol (inneholder metronidazol), Tetracyclin (inneholder tetrasyklin),: Brukes i ulike kombinasjoner i trippelkur (eventuelt kvadruppelkur) for å utrydde bakterien H.pylori.
  • H2-blokkere
    Famotidin/Pepcid (inneholder famotidin), Ranitidin/Zantac (inneholder ranitidin): Hemmer produksjon av magesyre. Brukes for å lege sår og forebygge nye sår hos pasienter som ikke har påvist H.pylori.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av legemidlene

  • Les pakningsvedlegget før bruk
  • Resultatet av trippelkuren er avhengig av at medisinen tas punktlig. Enhver glemt tablettdose reduserer sjansen for et vellykket resultat. Følger du kuren slik du skal, er det 85-90 % sjanse for at bakterien forsvinner.
  • Sjekk om dine antibiotika skal tas med eller uten mat. Alle tas med rikelig drikke.
  • Mange opplever å få diaré når de tar trippelkuren. I følge forskning synes tillegg av melkesyrebakterier under kuren å kunne redusere bivirkningene, særlig diaréen.
  • Tetracyklin skal ikke tas samtidig med melk eller melkeprodukter. Soling bør unngås under og noen dager etter bruk av tetracyklin pga mulighet for økt fotosensibilitet.
  • Flagyl/Metronidazol: Unngå inntak av alkohol under behandlingen og minst en dag etterpå. Kombinasjon med alkohol vil gi svært ubehagelige bivirkninger.

Rettigheter

Dersom du har legemiddelutgifter som overstiger 1695,- kr per år (2014), kan du få dekket opptil 90% av det overskytende gjennom bidragsordningen. Visse kriterier for hvilke legemidler som kan dekkes gjelder. Les mer i artikkelen Hvit resept og refusjonsordninger.

Les mer om magesår

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Felleskatalogen, Norsk legemiddelhåndbok.
Sist oppdatert: Juni 2014