Alzheimer og demens

Demens er en fellesbetegnelse på sykelige tilstander i hjernen med gradvis forverring av intellektuelle funksjoner. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Demens og Alzheimers sykdom forekommer oftest hos eldre over 65 år, og hyppigheten øker med stigende alder.

Årsaker til demens

Demens skyldes sykdommer og skader i hjerneområder som bidrar i bearbeiding av informasjon. Demenssykdommene inndeles vanligvis etter årsaken til sykdommen, men blandingssykdommer forekommer ofte.

Ulike former for demens

Degenerativ demenssykdom utgjør de fleste tilfellene av demens og skyldes nedsatt funksjon av hjernevevet av ulike årsaker.

• Alzheimers sykdom utgjør ca. 60% av alle tilfeller av demens. Det er ukjent hvorfor Alzheimers sykdom oppstår, men man antar at arvelige forhold delvis har betydning. Ved Alzheimers sykdom dør nerveceller i deler av hjernen. Det oppstår forandringer i hjernevevet som kalles senile plakk (proteinavleiringer) og nevrofibrillære floker. De døde nervecellene fungerer ikke og utløperne og koblingene dem imellom blir færre. I tillegg vet man at flere stoffer i hjernen kommer i ubalanse. Blant annet er det for lite av en kjemisk signalsubstans som kalles acetylkolin.
• I tillegg til Alzheimers sykdom hører Lewylegemesykdom med demens, frontotemporal demens, Picks sykdom, Parkinsons sykdom med demens og Huntingtons sykdom med demens inn under gruppen degenerativ demens.

Vaskulær demens utgjør 20-25% av demenstilfellene og skyldes karsykdommer i hjernen og hjerneslag.

• Graden av demens avgjøres av antall og størrelse på infarkter i hjernen.

Sekundær demens skyldes andre sykdommer eller skader på hjernen. Tilstander som kan føre til sekundær demens er:

• Alkoholmisbruk, stoffskiftefeil, vitaminmangel, hjernesvulst, løsemiddelskader eller andre hodeskader.
• Infeksjoner som kan utvikle hjernebetennelse. Eksempler er Creutzfeldt-Jakobs sykdom, AIDS, syfilis, borreliose og herpes.

Forekomst av demens

Høy alder er den viktigste risikofaktor for utvikling av demens. De fleste tilfeller av demens oppstår etter fylte 65 år. I Norge har ca 70000 personer aldersdemens. Siden andel eldre øker, antas forekomsten av demens og alzheimers sykdom å øke. Det antas at kvinner har høyere risiko enn menn. Personer som har nære slektninger med Alzheimers sykdom, har forhøyet risiko for selv å bli rammet.

Andre risikofaktorer er hjerte-karsykdom, ubehandlet høyt blodtrykk, diabetes, nevrologiske sykdommer eller skader som epilepsi, hodeskader, alkoholmisbruk og løsemiddelskader.

Downs syndrom er sterkt assosiert med utviklingen av Alzheimers. Hos personer med Down syndrom kan Alzheimers oppstå så tidlig som i 40-års alder.

Symptomer ved demens og Alzheimers sykdom

Symptomene kan variere litt ut fra årsaken til demenssykdommen. Personer med vaskulær demens kan i tillegg ha lammelser eller andre typiske symptomer på hjerneslag.

I tidlig fase vil sykdommen være preget av sviktende hukommelse og nedsatt evne til å forstå sammenhenger. Det er særlig korttidshukommelsen som rammes. I tillegg sees redusert orientering for tid og sted, samt svekket oppmerksomhetsevne. Kommunikasjonsevnen svekkes, og det kan være vanskelig å sette navn på ting og mennesker. Enkelte kan få problemer med å bruke dagligdagse redskaper, som for eksempel en saks eller et kjøkkenredskap. Evnen til å fungere i hverdagen svekkes gradvis.

Når symptomene på demens utvikler seg, påvirker det vanlige sosiale aktiviteter og forholdet til andre mennesker. Den demente trekker seg tilbake og mister interesse for omgivelser og familie. Som en følge av sykdommen vil atferden endre seg og mange får psykiske plager. Den demente kan lett bli forvirret, kjenner ikke igjen mennesker og vet ikke hvor han/hun er, eller hvilken dag det er. Dette kan være med å bidra til blant annet depresjon, angst, rastløshet, uro, initiativløshet eller aggressivitet.

Ved langtkommet demens vil det oppstå fysisk svekkelse. Muskelstivhet, balanseproblemer og inkontinens for urin er ikke uvanlig. Over tid vil behovet for pleie og omsorg være økende.

Når bør du kontakte lege?

Hvis man har mistanke om at en selv eller en av de nærmeste er i ferd med å utvikle demens. Det er viktig med undersøkelse for å avdekke eventuelt andre årsaker til hukommelsessvikt som eventuelt kan behandles.

Sykdomsforløp ved Alzheimers sykdom eller demens

Demens utvikler seg gradvis. Generelt går utviklingen langsomt, men det er store individuelle forskjeller. Personer med vaskulær demens har som regel en trinnvis forverring, mens det er en jevnere utvikling ved Alzheimers sykdom. De fleste som lider av demens blir etter hvert pleietrengende. I mange tilfeller er pleie på institusjon nødvendig.

Forebyggende råd mot demens og Alzheimers sykdom

Vaskulær og sekundær demens kan i enkelte tilfeller forebygges. Alzheimers sykdom kan i liten grad forebygges.

• En god og sunn livsstil uten røyking og alkoholmisbruk, men med mosjon og sunt kosthold, forebygger blodpropper i hjernen og derved vaskulær demens.
• Ved høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdom eller diabetes, er det viktig å følge opp behandling iverksatt av lege.
• Inntak av omega-3-fettsyrer kan trolig redusere risikoen for å utvikle vaskulær demens.

Praktiske råd for demente og deres pårørende

• Det er viktig med kjente, trygge og forutsigbare omgivelser.
  • Behold kjente møbler og bilder
  • Tilstreb regelmessighet og faste rutiner
  • Ha gjerne en daglig timeplan
  • Hold orden, og la ting ha sin faste plass. Dette minsker forvirring.
  • Ha lett synlige kalendere og klokker.
• I samtaler med den demente bør du
  • Snakke langsomt
  • Bruke enkle ord og korte setninger
  • Stille kun ett spørsmål om gangen
  • Hjelp gjerne til med ord, men ikke ta over samtalen

Behandlingsoversikt

Det viktigste er å tilrettelegge boforhold og organisere støttetiltak slik at den demente og pårørende klarer seg i hverdagen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil det være behov for hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie. I mange tilfeller er langtidsplass i institusjon nødvendig.

Det finnes ingen legemidler som kan kurere Alzheimers sykdom og demens. Tilstanden utvikler seg uansett bruk av legemidler. Men det finnes legemidler som for enkelte bedrer symptomene på Alzheimers sykdom. Andre legemidler som nevroleptika, antidepressiva og beroligende kan også være aktuelt avhengig av type følgetilstand.

Reseptpliktig legemiddel som inneholder: ¹donepezil, ²rivastigmin, ³galantamin, ⁴memantin.

Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens ordinasjon. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt (angitt på apotekets etikett). Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddelet hos barn og de med nedsatt nyre- og leverfunksjon. Mange legemidler skal ikke brukes ved graviditet og ved amming. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. Les pakningsvedlegget før bruk.

Riktig bruk av legemidlene

• Ved bruk av faste legemidler hos demente er det viktig at de har hjelp til å følge opp medisineringen. Bruk gjerne dosett.
• Følg doseringen fra legen og les pakningsvedlegget. 
• For legemidler som skal forsinke utviklingen av demens (Aricept, Exelon, Reminyl og Ebixa) er det vanlig å starte med en lav dose og øke etter legens anbefaling hvis legemidlet tolereres godt.

Les mer om Alzheimers sykdom og demens

• Hva er Alzheimers sykdom? (forskning.no)
• Demens - faktaark (Folkehelseinstituttet)
• Nasjonalt kompetansesenter for demens

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Pasientorganisasjoner

Nasjonalforeningen for folkehelsen -Demens (Demenslinjen)

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Felleskatalogen

Råd opprettet: Februar 2008
Råd sist revidert: Februar 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: September 2010