Angst

Angst er en normal og nødvendig reaksjon på situasjoner som oppleves som truende eller farlige. Ved endringer i livet er det også normalt å kjenne uro, spenning og angst. Sykelig angst opptrer når det ikke er noen reell fare, eller når reaksjonen ikke står i forhold til den aktuelle trussel.

Angstlidelser kan deles inn i generalisert angstlidelse, panikklidelse, fobier, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse, men en person kan ha flere av disse tilstandene. Angst kan forekomme alene eller sammen med andre psykiske lidelser.

Årsaker til angstlidelser

Man er ikke sikre på hva som gjør det mer sannsynlig at noen får en angstlidelse. Nevrotransmittere er kjemiske stoffer i hjernen som bringer beskjeder mellom hjernecellene. Mengden av ulike nevrotransmittere i hjernen kan påvirke stemningsleiet og måten man tenker på. Ved angstforstyrrelser kan man ha for mye eller for lite av enkelte av disse kjemiske stoffene i hjernen. I tillegg kan også ytre hendelser utløse angstlidelser. Problemer i barndommen, å miste en av foreldrene i meget ung alder, mobbing og stressende hendelser (for eksempel en skilsmisse) er blant de faktorene som kan se ut til å øke sjansen for å få en angstlidelse.

Forekomst av angst

Minst 10% av befolkningen rammes en gang i livet av en angsttilstand. Panikkangst forekommer hyppigst i allmennpraksis, deretter kommer fobier og generalisert angsttilstand.

Symptomer ved angst

Reaksjoner på angst varierer mye fra person til person. Vanlige reaksjoner kan være hjertebank, svetting, skjelvinger, svimmelhet, kvalme, oppkast, tomhetsfølelse, magesmerter, press i brystet og kortpustethet. Hos enkelte er det muskelspenninger som dominerer, noe som kan gi utslag i kramper, hodepine og nakkesmerter.

Når bør du kontakte lege?

Hvis angsten og uroen blir så plagsom at den går ut over hverdagen din.
Ved symptomer på angst. Disse symptomene kan også forekomme ved andre sykdommer. Kontakt lege for å få riktig hjelp mot plagene.

Sykdomsforløp ved angst

Hos enkelte går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Av de som får medisinsk og psykologisk hjelp, antar man at mer enn 80% blir så friske at de kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med eventuelle legemidler etter en tid, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.

Hva kan du gjøre selv?

Pusteøvelser og avspenning kan benyttes når du kjenner deg urolig og anspent. Enkelte lærer seg dette selv, men man kan også lære avspenningsteknikker eller andre øvelser hos fysioterapeut, psykolog eller psykiater.
Ved milde og moderate plager kan du forsøke å øve opp evnen din til å tåle angstutløsende situasjoner. Start forsiktig og øk belastningen litt etter litt til du føler at du behersker situasjonen.
Unngå alkohol- og pillemisbruk.

Behandling av angst

Målet med behandlingen er å få kontroll over angsten. Mange har nytte av generell informasjon om angsttilstanden og samtalebehandling for blant annet å lære teknikker som gir bedre kontroll i situasjoner med angst. Legemidler kan benyttes dersom samtalebehandling ikke er tilstrekkelig.

Preparatgruppe/navn	Virkemåte/dosering	Diverse
SSRIs (Selektive serotonin reopptakshemmere): Fluoxetin¹Fontex¹ Cipramil² Citalopram² Paroxetin³ Seroxat³ Sertralin⁴ Zoloft⁴ Fevarin⁵ Cipralex⁶	Øker mengde tilgjengelig serotonin i hjernen. Effekt etter 2-4 uker. Tas vanligvis i én enkelt daglig dose. Benyttes også ved depresjoner.	Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Angsten kan forverres den første tiden. Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.
SNRIs (Serotonin-Noradrenalin reopptakshemmere): Efexor/Efexor Depot⁸Venlafaxin⁸	Nyere type antidepressiva som virker både på serotonin- og noradrenalinomsetningen i hjernen. Efexor tabletter tas vanligvis 2 ganger daglig i forbindelse med et måltid. Efexor Depot og Venlafaxin kan tas 1 gang daglig. Efexor depotkapsler kan åpnes, men innholdet må ikke knuses eller tygges. Benyttes også ved depresjoner.	Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.
Andre typer angst-dempende legemidler: Buspiron⁹	Påvirker signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen. Den angstdempende effekten kommer gradvis i løpet av 1-4 uker. Tablettene tas vanligvis 2-3 ganger daglig.	Tablettene er følsomme for lys og må derfor oppbevares i kartongen.
Aurorix¹⁰ Moclobemid¹⁰	Hemmer enzymet monoksidase og øker mengde tilgjengelig noradrenalin og serotonin i hjernen. Tablettene tas vanligvis 2-3 ganger daglig rett etter et måltid.
Lyrica¹¹	Kapslene tas 2-3 ganger daglig. Har vist effekt ved generalisert angstlidelse	Vanlig å starte med lav dose og eventuelt trappe gradvis opp. Ved avslutning av behandling anbefales minst 1 ukes nedtrapping av dosen.
Benzodiazepiner: Stesolid¹² Valium¹² Vival¹² Alopam¹³ Sobril¹³ Xanor¹⁴	Har rask effekt, virker innen 1 time etter inntak. Virker angstdempende, muskelrelakserende, krampestillende og kan lette innsovningen ved søvnproblemer.	Bør kun brukes unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente at annen terapi skal virke, pga fare for avhengighet og misbruk.

Preparatgruppe/navn

Virkemåte/dosering

Diverse

SSRIs
(Selektive serotonin reopptakshemmere):

Fluoxetin¹Fontex¹
Cipramil²
Citalopram²
Paroxetin³
Seroxat³
Sertralin⁴
Zoloft⁴
Fevarin⁵
Cipralex⁶

Øker mengde tilgjengelig serotonin i hjernen.

Effekt etter 2-4 uker.

Tas vanligvis i én enkelt daglig dose.

Benyttes også ved depresjoner.

Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Angsten kan forverres den første tiden.

Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.

SNRIs (Serotonin-Noradrenalin reopptakshemmere):

Efexor/Efexor Depot⁸Venlafaxin⁸

Nyere type antidepressiva som virker både på serotonin- og noradrenalinomsetningen i hjernen.

Efexor tabletter tas vanligvis
2 ganger daglig i forbindelse med et måltid.
Efexor Depot og Venlafaxin
kan tas 1 gang daglig.

Efexor depotkapsler kan åpnes, men innholdet må ikke knuses eller tygges.

Benyttes også ved depresjoner.

Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten.

Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.

Andre typer angst-dempende legemidler:

Buspiron⁹

Påvirker signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen.

Den angstdempende effekten kommer gradvis i løpet av
1-4 uker.

Tablettene tas vanligvis
2-3 ganger daglig.

Tablettene er følsomme for lys og må derfor oppbevares i kartongen.

Aurorix¹⁰
Moclobemid¹⁰

Hemmer enzymet monoksidase og øker mengde tilgjengelig noradrenalin og serotonin i hjernen.

Tablettene tas vanligvis 2-3 ganger daglig rett etter et måltid.

Lyrica¹¹

Kapslene tas 2-3 ganger daglig.

Har vist effekt ved generalisert angstlidelse

Vanlig å starte med lav dose og eventuelt trappe gradvis opp.

Ved avslutning av behandling anbefales minst 1 ukes nedtrapping av dosen.

Benzodiazepiner:

Stesolid¹²
Valium¹²
Vival¹²
Alopam¹³
Sobril¹³
Xanor¹⁴

Har rask effekt, virker innen
1 time etter inntak.

Virker angstdempende, muskelrelakserende, krampestillende og kan lette innsovningen ved søvnproblemer.

Bør kun brukes unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente at annen terapi skal virke, pga fare for avhengighet og misbruk.

* Reseptpliktig legemiddel som inneholder virkestoffet: ¹fluoksetin, ²citalopram, ³paroksetin, ⁴sertralin, ⁵fluvoksamin, ⁶escitalopram, ⁸venlafaxin, ⁹buspiron, ¹⁰moklobemid, ¹¹pregabalin, ¹²diazepam, ¹³oksazepam ¹⁴alprazolam
Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.