Forgiftninger

Giftinformasjonen (GI) er en avdelig i Helsedirektoratet
- kan kontaktes hele døgnet - tlf 22 59 13 00

• Lette forgiftninger:
  • Uvelhet, hodepine, svimmelhet, uro, øresus, skjelving, opphisselse/irritasjon, rask puls, raskt åndedrett, økt vannlating.
• Ved større doser:
  • Oppkast (evt. blodig), høy kroppstemperatur, overflatisk og rask pust, elektrolyttforstyrrelse, høyt blodtrykk, hallusinasjoner, delirium, kramper.
• Ved massive doser:
  • Respirasjonsdepresjon (redusert åndedrett), endringer i hjerterytmen, hjerteinfarkt, sirulasjonskollaps, skade av muskelvev, nyresvikt.

Du skal aldri gi ditt barn medisinsk kull uten å ha rådført deg med lege eller Giftinformasjonsen. Medisinsk kull gis når de er fare for forgiftning med stoffer som bindes til kull. Dette gjelder

• de fleste legemidler
• plantegifter
• soppgifter
• andre stoff som feks. rottegift

• ved svelging av etsende eller irriterende stoffer
• ved svelging av tennvæske, white spirit, bensin og lignende
• hvis personen har nedsatt bevissthet eller har kramper
• hvis personen er kvalm eller kaster opp
• hvis det er inntatt stoff som ikke bindes til kull: feks. legemidler med jern, litium, fluor eller vanlig bordsalt

• Gå gjennom hele huset rom for rom og identifiser mulige forgiftningskilder – det er ofte mer enn du tror. Sikre disse forsvarlig.
• Hell aldri rester av kjemikalier, oppvaskmidler eller lignende over på brusflasker eller andre uoriginale flasker.
• Tenk på at vitaminer kan skade barn selv i små doser. 
• Lås barskapet!
• Sjekk stueplantene dine – mange inneplanter er giftige for barn. Er du usikker kan du sjekke med Giftinformasjonen som har oversikt over giftige planter. 
• Vær oppmerksom på små elektroniske redskaper som fjernkontroller og små leker til barn. Mange av disse inneholder svært små kvikksølvbatterier som er farlige å svelge.
• Sigaretter, sigarettsneiper og tobakk er gift for små barn, selv i små doser. Oppbevar dette og askebegeret utilgjengelig for barn. 
• Oppbevar legemidler i låst medisinskap.
• Lån ikke legemidler fra andre og lån ikke bort legemidler.
• Bruk den dosen legen har bestemt.
• Oppbevar alltid legemidlene i originalemballasjen.
• Bruk doseringseske, da er det lett å se om dosen er tat.
• Oppbevar medikamenter utilgjengelig for barn (vesker, toalettmapper, nattbordskuffer eller lignende er ikke egnede oppbevaringssteder for legemidler.
• Ikke ta medikamenter i mørke.
• Les nøye på flasken/pakningen/pakningsvedlegge.
• Følg angitte doseringsanbefalinger, enten de er gitt av legen eller produsenten. Reseptfrie legemidler skal ikke tas i høyere doser enn angitt på pakken/ pakningsvedlegge.
• Ikke kall medikamenter for sukkertøy eller godteri, barn kan da senere prøve å snike seg til litt ekstr.
• Oppbevar kjemikalier til hus og hage utenfor barns rekkevidde – gjerne innelåst.
• Ta en prat med besteforelder – ofte skjer uhell som forgiftninger hos familie som ikke er vant til å ha små barn i huset. Dette gjelder også når man har besøk som lar vesker eller toalettmapper stå tilgjengelig på gulv eller bord.

• Nesespray beregnet for voksne, kan gi forgiftninger hvis de brukes på spedbarn.
• Hostesaft er ofte noe som faller i smak hos små barn, de forsyner seg gjerne selv hvis flasken står lett tilgjengelig. Et lite barn er heller ikke så nøye med doseringen, og mengden kan fort bli stor. De reseptfrie hostesaftene fører sjelden til forgiftninger, men utseendemessig/smaksmessig er de helt like de reseptpliktige som kan gi alvorlige forgiftninger ved overdosering.
• Det er ikke uvanlig at voksne feildoserer febernedsettende og smertestillende medikamenter til barn. Typisk er å gi barnet stikkpiller med feil styrke, slik at dosen blir for stor. 
• Ved reiser er det typisk at legemidler ligger lett tilgjengelig i toalettmapper og vesker. Det kan være fort gjort for et barn å få tak i og smake på disse. Eksempler på slike legemidler er reisesyketabletter, allergimedisin, jernpreparater og lidokainmedikamenter.

• Giftinformasjonen gir informasjon over hvilke blomster og planter som er ufarlige eller giftige for mennesker. På vårparten får de spørsmål om viltvoksende planter som hestehov, hvitveis, blåveis, liljekonvall og tysbast og løkplanter i hagen som tulipan, krokus, påske-og pinseliljer og snøklokke.
• Foreldre til barn som har smakt på fullgjødsel får beskjed om at det som oftest går greit. Men har barnet vært interessert i kalken som spres på gresset er det viktig å finne ut hvilken type det er snakk om. Hvis det er spist litt vanlig hagekalk, dolomittkalk (CaMg(CO3)2), skjellsand eller kalkstein (CaCO3) forventes ingen symptomer, skriver Giftinformasjonen på sine nettsider. Hvis barnet derimot har smakt på brent kalk, lesket kalk/kalkhydrat (Ca(OH)2) eller industrikalk er det fare for etseskade. Symptomer som kan oppstå er smerter, svie, sikling, kvalme, oppkast og i værste fall sårdannelser i munnhule, svelg, mage og tarmkanal. Giftinformasjonen bør da kontaktes for råd om behandling.

• Legg inn telefonnummer til Giftinformasjonen på mobilen din, telefonnummeret er 22 59 13 00.
• Medisinsk kull kan motvirke forgiftning (Giftinformasjonen)