Produkt   Antall Pris
  Henter kurv      
Rabatt     - kr
Totalt   - - kr

Herpes genitalis

Bilde av bena til en mann

Herpes genitalis (kjønnsherpes) er en svært vanlig forekommende seksuelt overførbar sykdom. Mange er smittet med herpesvirus uten å merke symptomer, mens andre får smertefulle blemmer som går over til små sår på kjønnsorganene.

Sykdommen er livslang og kan bryte ut mange ganger. Behandling kan lindre plagene, men fjerner ikke viruset.

Årsak til herpes genitalis

Herpesinfeksjon i underlivet skyldes herpes simplex virus type 1 (HSV-1) eller type 2 (HSV-2). HSV-2 er det viruset som oftest gir infeksjon på kjønnsorganene, vanligvis i 80-90 % av tilfellene. HSV-1 er mest kjent for å gi infeksjon på lepper, munnsår, men kan også gi infeksjon på kjønnsorganene og er årsaken i 10-20 % av tilfellene av herpes genitalis. Det er en økende forekomst av herpes genitalis forårsaket av HSV-1 blant yngre voksne. Genital HSV-1 utgjør nå opptil 30-40% av tilfellene i denne aldersgruppen. 

Viruset finnes i sårene og sårvæsken, og overføres ved direkte kontakt mellom sår/sårvæske og partners slimhinner på ytre kjønnsorgan, endetarm, lepper og munn. Viruset kan også smitte ved at sårvæske kommer på hendene og overføres til en slimhinne. HSV-1 viruset overføres både seksuelt og ikke-seksuelt og kan smitte fra munnsår til kjønnsorganene ved munnsex, mens HSV-2 overføres stort sett seksuelt.

Forekomst av herpes genitalis

  • Genital herpes er svært vanlig og forekomsten øker
  • Mellom 20 og 40 % i aldersgruppen 20-40 år er smittet
  • Blant de smittede med HSV-2 er det bare ca 20 % som vet at de er smittet
  • Forekomsten er størst hos personer med mange sexpartnere

Symptomer ved herpes genitalis

Noen merker ikke at de har herpesvirus fordi de aldri får utbrudd eller utbruddet er lite.

Fra smitte til utbrudd tar det vanligvis 3-7 dager. Ved utbrudd kan man få forvarsel med smerte, prikking og brenning ofte lokalt. Utbrudd starter med svie og smerter på hud og slimhinner og eventuelt ved vannlating, og det dannes blemmer. Etter hvert brister blemmene og det blir smertefulle sår. Hos kvinner kan sårene komme på kjønnsleppene, rundt skjedeåpningen og på livmortappen. Hos menn kommer sårene på forhuden eller penishodet. Utbruddet kan også spre seg til området rundt endetarmen, baken og lårene. Mange opplever slapphet, hodepine, feber og generell sykdomsfølelse første gang de har ubrudd.

Sykdomsforløp ved herpes genitalis

Det første utbruddet kan vare i 2-6 uker og være svært smertefullt. Har du først fått smitten, vil du ha viruset resten av livet. Viruset kan vandre via nervebanene og gå i dvale i såkalte nerveganglier. Noen får bare ett utbrudd. Hos andre "våkner" viruset igjen og kan forårsake gjentatt utbrudd på samme sted. Nye utbrudd kan utløses av soling, infeksjoner, og psykiske belastninger. Hos de ca 50% som får flere utbrudd, blir utbruddene etter hvert mildere, mindre smertefulle og sjeldnere og varer som oftest i 1-2 uker.

Ved første gangs utbrudd er en mest smitteførende i 7-12 dager etter utbrudd, ved senere utbrudd i 4-7 dager etter utbrudd. Viruset kan også smitte mellom utbrudd, men da er man betydelig mindre smitteførende.

Når bør du kontakte lege

  • Ved svie ved vannlating
  • Ved blemmer og sår på kjønnsorgan eller slimhinner

Forebyggende råd ved herpes genitalis

Ungdommer og andre som bytter partner bør bruke kondom. Kondom beskytter det området kondomet dekker eller berører, men viruset kan overføres via sårvæsken fra sår som ikke dekkes av kondomet. God håndhygiene kan beskytte mot smitteoverføring med hendene. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon .

Hva kan du gjøre selv

  • Under et herpesvirusutbrudd bør du unngå samleie.
  • Hold området rent for å unngå andre infeksjoner
  • Unngå å ta direkte på sårene og ha god håndhygiene
  • Noen kan ha nytte av saltvannsbad, varme grønnsåpebad eller kuldepakning.
  • Unngå trange klær, og bruk helst løstsittende bomullsundertøy.
  • Ved graviditet bør du gjøre lege oppmerksom på at du har hatt herpes på kjønnsorganene.
  • Smitteoppsporing er ikke obligatorisk, men du bør informere partneren din om infeksjonen.

Behandlingsoversikt

Ingen behandling fjerner viruset for godt. Målet med behandlingen er å lindre plagene og varigheten av utbruddet, samt redusere smitterisikoen. Dersom behandlingen ved første gangs utbrudd starter innen 3-6 dager etter utbrudd, reduseres symptomtiden. Ved senere utbrudd bør behandling påbegynnes innen 2 døgn.

Preparat Dosering ved første gangs utbrudd Diverse

Zovirax1

200 mg 5 ganger daglig
eventuelt
800 mg 3 ganger daglig
Behandles i 5-10 dager

Valtrex2
Valaciclovir2

500 mg 2 ganger daglig

Reseptpliktig legemiddel som inneholder: 1) aciklovir, 2) valaciklovir

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler, og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Hos pasienter med hyppige og smertefulle anfall kan vedlikeholdsbehandling over lang tid være aktuelt. Man behandles da med de samme legemidlene, men gjerne i andre doser eller annen behandlingstid.

Ved gjentatt utbrudd kan lokal behandling med krem redusere varigheten av sår, men slik behandling er lite brukt.

Ved smerteproblemer ved vannlating og avføring kan lokalbedøvelse forsøkes.

Rettigheter

Man kan i noen tilfeller få dekket utgifter til legemidler på hvit resept gjennom bidragsordningen med 90 % av beløp overskytende kr. 1634,- (2012). Etter 1.januar 2008 dekkes vanligvis ikke legemidler mot virus.

Ved behov for langvarig forebyggende behandling, kan man i noen tilfeller få legemidlene foreskrevet på blå resept av spesialist i gynekologi, dermatologi eller indremedisin.

Les mer om herpes genitalis og relaterte emner

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk legehåndbok, Olafiaklinikken, HELFO

Råd opprettet: April 2007
Råd sist revidert:  Desember 2011
Produkter sist oppdatert: Februar 2012