HIV og AIDS

Det finnes i dag legemidler som kan bidra til kontroll av HIV-infeksjonen.

Årsaker og hvordan HIV smitter

Når HIV-viruset kommer inn i kroppen bindes det til spesielle mottagermolekyler på overflaten av en type hvite blodceller (T-celler). Genene fra HIV-viruset blander seg med cellenes gener, og når cellene senere blir aktivert, kan det produseres store mengder nytt HIV-virus, som igjen kan infisere flere T-celler. Etter hvert vil disse T-cellene ødelegges. Mange andre celler i immunforsvaret er avhengig av T-cellene, og mangel på T-celler vil derfor kunne gi en generell immunsvikt.

HIV-viruset finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. Kroppsvæsker som kan inneholde nok HIV-virus til å smitte er blod, sæd hos menn, brystmelk og skjedevæsken hos kvinner. Svette, tårer, spytt og urin inneholder for lite HIV-virus til at det kan overføres.

De vanligste måtene folk smittes med HIV er:

• Ubeskyttet sex med en HIV-positiv person. Sæd kan overføre HIV-viruset både ved vaginalt og analt samleie.
• Stikk, sår eller kutt i kontakt med HIV-infisert blod
• Blodoverføring av infisert blod. I Norge er denne risikoen minimal siden blodprodukter blir nøye kontrollert. Smitte via intakt hud er ikke påvist.
• Svangerskap og fødsel. Risikoen reduseres ved å behandle mor.

HIV smitter ikke ved:

• Vanlig sosial omgang med en HIV-positiv, heller ikke ved vanlig hudkontakt
• Bruk av samme glass, bestikk, dekketøy eller håndklær som en HIV-positiv. Det samme gjelder for bruk av toaletter, badstuer, baderom o.l

Forekomst av HIV

I 2009 ble 282 nye personer diagnostisert med HIV-infeksjon i Norge, det høyeste antallet noen gang. Totalt er det 4368 personer med HIV-infeksjon i Norge. Mer enn 42 millioner mennesker i verden lever med HIV-infeksjon, den største andelen (omtrent 30 millioner) bor i Afrika.

Symptomer og sykdomsforløp for HIV

En HIV-infeksjon gir som regel få sykdomstegn i tidlig fase. Noen får likevel symptomer som munnsår, feber, halsbetennelse, forstørrede lymfeknuter, ledd/muskelsmerter eller utslett like etter smitte. De fleste som er smittet er imidlertid friske og uten plager i flere år, så man kan være smittet og bringe smitten videre uten å vite om det. En ubehandlet HIV-infeksjon vil i gjennomsnitt føre til AIDS i løpet av 8-10 år. Ved utvikling av AIDS er det vanlig med hyppige infeksjoner, nattesvette, tretthet, diaré og nedsatt allmenntilstand.

Når bør du kontakte lege?

Hvis du tror du kan være smittet av HIV som følge av ubeskyttet sex, eller hvis du mistenker kontakt med HIV-infisert blod.

Forebyggende råd

Man må alltid bruke kondom ved seksuell aktivitet med personer som kan være smittet av HIV. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.

Behandling av HIV og AIDS

I dag finnes det ingen behandling som kan kurere HIV eller AIDS. Målet med dagens behandling er å forsinke utviklingen av AIDS og å lindre symptomer. Ved behandlingstrengende HIV bruker man gjerne en kombinasjon av flere forskjellige legemidler som på ulike vis hemmer formeringen av HIV-viruset. Det finnes flere forskjellige grupper av legemidler, og det finnes mange preparater innenfor hver gruppe. Et problem med behandlingen er at viruset utvikler mostandsdyktighet overfor legemidlene og effekten uteblir. For å unngå dette er det viktig at legemidlene brukes nøyaktig slik legen har bestemt.

• Nukleosid analoger (revers transkiptase-hemmere)
  Revers transkriptase er et enzym som er nødvendig for nydannelse av HIV-viruset. Disse legemidlene hemmer dette enzymet og hindrer nydannelse av HIV-virus.
   
• Ikke-nukleosid analoger (revers transkriptase-hemmere)
  Legemidlene i denne gruppen hemmer også enzymet revers transkriptase og derved nydannelse av HIV-viruset. Dersom legemidlene brukes alene utvikles resistens i løpet av dager og uker. I kombinasjon med andre legemiddel har de mer langvarig effekt.
   
• Proteasehemmere
  Legemidlene i denne gruppen hemmer enzymet protease som er nødvendig for nydannelse av HIV-viruset. Virkningen er sterkere enn for nukleosid-analogene, men brukt alene skjer det lett restistensutvikling. Legemidlene har en kort virketid og legemidlene må tas 2-3 ganger daglig. En god rutine for legemiddelinntak er nødvendig. Nedbrytelsen av legemidlene skjer i leveren og kan påvirke bruken av andre legemidler.

Målet med behandlingen er å hindre immunsvikt. Dette krever nøye oppfølging med regelmessige blodprøver og hyppig legekontakt. Det er særs viktig at den HIV-positive tar legemidlene som forordnet av legen både for å unngå behandlingssvikt og resistensutvikling.

Rettigheter

HIV og AIDS er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Aids-dag

Verdens Aidsdag (World Aids Day) er en verdensomspennende solidaritetsdag for alle som er berørt av hiv og aids. Dagen markeres over hele verden 1. desember, og ble iverksatt av UNAIDS - FNs organ til bekjempelse av hiv/aids, i 1988.

Les mer om HIV og AIDS

• Om aids og hiv, (Informasjon til ungdom, ung.no)
• Hiv-infeksjoner, (Folkehelseinstituttet)
• HIV-infeksjon og AIDS - en oversikt (Norsk Helseinformatikk)
• Informasjon om HIV på ulike språk (Folkehelseinstituttet)
• Fakta om barn og HIV/AIDS (Unicef)

Pasientorganisasjoner

• HIVNorge
• AKSEPT

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norske legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Olafiaklinikken, HIV/AIDS-situasjonen i Norge 2007 (Folkehelseinstituttet)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Råd opprettet: April 2007
Råd sist revidert: Februar 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: September 2010