Kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylomer) er vorter på kjønnsorganene og i endetarmsområdet. Vortene skyldes humant papillom virus og er ufarlige, men kan være plagsomme og sjenerende. Unge med hyppig partnerskifte er mest utsatt og bør bruke kondom ved seksuell aktivitet.

Bilde av ryggen til en kvinne

Årsak til kjønnsvorter

Kjønnsvorter er en kjønnssykdom som skyldes kondylomvirus, "humant papillom virus" (HPV). Det er cirka 45 ulike typer av viruset som kan smitte ved seksuell kontakt, men ikke alle gir vorter. 90% av alle kjønnsvorter forårsakes av genotypene 6 og 11. Disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller kreft på livmorhalsen.

Viruset stimulerer cellene i hudens overflate til å dele seg og således oppstår det vorter som fortykkelser i huden. Viruset smitter lettere ved sår og skader, og man får lettere utbrudd ved svangerskap og ved nedsatt immunforsvar. HPV-viruset kan også spres med fingrene.

Forekomst av kjønnsvorter

Kjønnsvorter forekommer hos cirka 1 % av seksuelt aktive personer mellom 15 og 49 år. Ungdommer med hyppig partnerskifte er mest utsatt. Cirka 10 % av norske kvinner oppgir at de har hatt kjønnsvorter, og man antar at forekomsten er minst like høy blant norske menn. Forekomsten av synlige kjønnsvorter er økende for både menn og kvinner.

Kjønnsvorter er meget smittsomt, og 70% av partnere til personer med kjønnsvorter har dette selv.

Symptomer på kjønnsvorter

De aller fleste har viruset uten å få symptomer, men de kan likevel smitte andre. Hos de som har synlige vorter vil det variere fra person til person hvordan vortene ser ut. Vanligvis er de stilket eller runde og litt opphøyde, som blomkålslignende nupper. De er fra millimeter til centimeter store og vokser enkeltstående eller i klaser. Synlige vorter er vanligst hos de mellom 20 og 25 år.

Hos kvinner kan vortene opptre på alle områder i underlivet. Det er vanlig å finne de på den nederste delen av skjedeåpningen og på de indre kjønnsleppene. Andre steder de kan finnes er de ytre kjønnsleppene, rundt klitoris, i urinrørsmunningen, på den øvre delen av skjeden, livmortappen, i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen. Hos menn finner man vanligvis vortene på forhuden, glansen eller penisskaftet. De kan også ses ved urinrørsmunningen eller rundt endetarmsåpningen.

Andre tegn på kjønnsvorter kan være kløe og ubehag i underlivet eller blødninger i forbindelse med samleie.

Når bør du kontakte lege

Dersom vortene ikke forsvinner av seg selv eller de er ubehagelige, bør du gå til lege for å få en vurdering. Det er også viktig å huske på at kjønnsvorter er meget smittsomt. Partner kan bli smittet dersom han/hun ikke allerede har viruset.

Noen av HPV-virustypene kan gi opphav til celleforandringer i livmorhalsen, noe som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til kreft over tid. Det er derfor viktig at alle kvinner fra cirka 25-års alder tar regelmessige celleprøver fra livmorhalsen.

Sykdomsforløp ved kjønnsvorter

Tiden det tar fra man blir smittet og til vortene blir synlige varierer fra 1-6 måneder, men kan også ta lengre tid. Ofte forsvinner de av seg selv i løpet av måneder til ett år.

Over tid vil praktisk talt alle bli kvitt vortene selv uten behandling, men hos noen kommer de tilbake. Man smittes bare en gang av samme type kondylomvirus, men vortene kan komme tilbake på samme sted eller på et annet sted fordi viruset lever videre i hud/slimhinne. Det er også mulig å bli smittet med andre typer HPV-virus ved en senere anledning, for eksempel ved partnerbytte.

Det er ikke helt klart hvor lenge man er smittsom, men i praksis kan en betrakte seg som smittefri hvis det har gått mer enn 6 måneder etter man hadde synlige vorter.

Kjønnsvorter påvirker ikke muligheten til å få barn.

Forebyggende råd ved kjønnsvorter

Ungdommer og andre som bytter partner bør bruke kondom. Kondom beskytter det området kondomet dekker, men siden viruset også kan sitte i hud kan det smitte fra hud til hud på andre steder. Bruk av kondom beskytter samtidig mot andre kjønnssykdommer. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.

Det finnes to vaksiner som beskytter mot HPV-virus og livmorhalskreft. Vaksinene er reseptpliktig og skal settes totalt 3 ganger. Vaksinen blir innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Av disse to er det kun Gardasil som har effekt på genotypene 6 og 11 som står for 90 % av tilfellene av kjønnsvorter. Slike vaksiner har bare forebyggende effekt, og bør fortrinnsvis gis før seksuell debut.

Behandlingsoversikt ved kjønnsvorter

Det finnes ingen behandling som kan fjerne viruset som er årsaken til kjønnsvortene, men viruset forsvinner som oftest før eller senere ved hjelp av kroppens eget immunforsvar. Mellom 60-90% av de som får behandling (uansett type) blir kvitt vortene, men det er fare for tilbakefall. Dette kan skyldes at viruset ikke lar seg fjerne eller ny smitte, men man ser at mengde viruspartikler pleier å minke etter behandling.

Avhengig av hvor lenge man har hatt kjønnsvortene, hvordan de ser ut og hvor vortene sitter, kan lege forskrive reseptpliktig behandling. Seksualpartner som ikke har symptomer, skal ikke behandles.

Ved store vorter, og vorter som er vanskelige å behandle, kan legen operere, fryse eller brenne vekk vortene. 

Legemiddel med virkestoffet sinecatechins

Veregen: Et plantebasert legemiddel med ekstrakt fra blader av grønn te. Påføres 3 ganger daglig. Det er ikke nødvendig å vaske bort salven fra det behandlede området før neste påføring. Behandlingen fortsetter til alle vortene er borte, men ikke mer enn 16 uker.

Legemidler med virkestoffet podofyllotoksin

Condyline/Wartec: Pensles/smøres på vorter 2 ganger daglig i 3 påfølgende dager. 4 dagers opphold før ny behandling. Behandlingen kan gjentas. Mer informasjon om dette finnes i pakningsvedlegget. Ikke til gravide eller ammende. Skal ikke vaskes av.

Legemiddel med virkestoffet imikvimod

Aldara: Påsmøres 3 kvelder i uken. Kremen vaskes av etter 6-10 timer. Brukes inntil vortene er borte, men ikke lenger enn 16 uker i strekk.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler, og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave.

Rettigheter

Man kan i noen tilfeller få dekket utgifter til legemidler på hvit resept gjennom bidragsordningen. Man kan få dekket 90 % av beløp overskytende kr. 1695,- (2014).

Les mer om kjønnsvorter

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Folkehelseinstituttet, Felleskatalogen, Olafiaklinikken, ung.no og produsentinformasjon.
Sist oppdatert: Mars 2012