Produkter og rådSjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom er en sykdom som kan gi mange plager, bl.a. tørrhet i øyne, munn og skjede, tretthet og leddsmerter. De fleste som rammes er kvinner.
Årsaker til Sjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom i form av en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, oftest spytt- og tårekjertlene. At en sykdom er autoimmun vil si at kroppen danner antistoffer mot kroppens eget vev; immunsystemet går med andre ord til angrep på egen kropp.
Man skiller mellom primært Sjøgrens syndrom som opptrer uten annen revmatisk sykdom, og sekundært Sjøgrens syndrom som opptrer sammen med leddgikt, lupus (SLE), sklerodermi og andre autoimmune sykdommer.
Årsaken til Sjøgrens syndrom er ikke kjent. Man tror at enkelte er arvelig disponert for å få Sjøgrens syndrom, og at sykdommen starter på grunn av en miljøfaktor f.eks en virusinfeksjon.
Forekomst av Sjøgrens syndrom
Flere enn 90 % av de som får Sjøgrens syndrom er kvinner, og de fleste får diagnosen i 30-50-årsalderen. Sykdommen rammer normalt ikke barn, og det er sjelden at menn får denne diagnosen.
Det er usikkert hvor mange som har Sjøgrens syndrom, men man antar at ca. 0,5% av den norske befolkningen er rammet. I aldersgruppen 52-72 år er 2,7% rammet. Sekundært Sjøgrens syndrom finnes hos cirka en tredjedel av pasientene med revmatiske sykdommer som leddgikt, lupus (SLE), sklerodermi og andre autoimmune sykdommer.
Symptomer ved Sjøgrens syndrom
Sykdommen kan komme til uttrykk på forskjellig måte, men vanlige symptomer er:
- Tørre øyne
- Munntørrhet
- Periodevis tretthet som er upåvirkelig av søvn og hvile
- Sår nese
- Tørr skjede
- Leddplager
- Muskelsmerter
- Avføringsforstyrrelser som diaré og forstoppelse
- Tørr hud og rødlig utslett.
Selv om de overnevnte symptom er karakteristisk for sjøgrens syndrom, kan de fleste organ i kroppen rammes og gi et mangfold av andre symptomer og tegn.
Når skal du kontakte lege?
- Dersom du mistenker at du har Sjøgrens syndrom
- Dersom du føler deg syk, men ikke vet årsaken.
- Dersom du har muskelsmerter og samtidig har tørre slimhinner.
Sykdomsforløp ved Sjøgrens syndrom
Plagene kommer ofte periodevis, og symptomene er gjerne diffuse, og kan ligne symptomer på andre lidelser. Av den grunn tar det ofte lang tid før diagnose blir stilt.
Symptomene kan ofte være svake i begynnelsen. De fleste får symptomer fra øyne og munn først, men mange sier at det er trettheten og leddsmertene som er det verste.
Helbredende behandling er per i dag ikke tilgjengelig, og behandling er rettet mot lindring av plagene. Symptomene blir også gjerne mindre uttalt med alderen.
Hva kan du selv gjøre
Du kan selv behandle noen av de lokale plagene:
- Behandling av tørre øyne.
- Behandling av munntørrhet.
- Behandling av tørr skjede.
- Behandling av forstoppelse.
- Behandling av tørr hud og utslett
- Ved tørrhet i hals og luftrør vil drikke (gjerne vann) og sugetabletter fukte og lindre.
Behandling
Behandling med paracetamol og NSAID's kan startes opp av allmennlege, men det anbefales alltid at legen henviser videre til revmatolog (spesialist) ved mistanke om Sjøgrens syndrom. Det er verdt å merke seg at personer med Sjøgrens syndrom har nedsatt toleranse (tåler i mindre grad) NSAIDs enn andre.
Andre legemidler bør startes av revmatolog, men kan følges opp av allmennlege i samarbeid med spesialist. Legemidler som er omtalt i artikkelen om leddgikt kan være aktuelle ved Sjøgrens syndrom.
Rettigheter
Fra 1. februar 2009 kan pasienter med Sjøgrens syndrom få reseptfrie kunstige tårevæsker dekket på blå resept.
Mange kan ha problemer med tannhelsen pga Sjøgrens syndrom. Hva som dekkes av tannbehandling/implantat vil tannlegen kunne informere deg om.
Les mer:
- Sjøgrens syndrom (Norsk Helseinformatikk)
- Sjøgrens syndrom (Revmatikeren)
- Informasjon til pasienter om årsak, symptomer og behandling (Universitetet i Bergen)
Pasientorganisasjoner
Kilder og revisjonshistorikk
Kilder: Helsenytt for alle , Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Revmatikerforbund, Revmatikeren, Rikshospitalet, Universitetet i Bergen, Norsk legemiddelhåndbok.
Opprettet: Februar 2009
Sist oppdatert: Februar 2009
Preparat sist revidert: Januar 2012