Kviser (akne)

Kviser (akne/acne vulgaris) er en betennelsesreaksjon som oppstår når åpningen i en talgkjertel tetter seg. Kviser er så vanlig at de færreste tenker på det som en hudsykdom, men for mange av de som er rammet er kvisene en alvorlig belastning.

Bilde av en dame med kvise

Årsaker til kviser

Kviseproblemene oppstår gjerne tidlig i tenårene når mengden mannlig kjønnshormon, testosteron, øker. Testosteron stimulerer talgproduksjonen i talgkjertlene. Den økte talgmengden kan sees som hvite eller sorte hudormer eller prikker i utførselsgangene fra talgkjertlene. Dersom talgproppen blir sittende fast, bryter bakterier ned talget og avfallsstoffene irriterer talgkjertelen, som blir betent. Kvisene vises først som røde, ømme kuler på huden og utvikler seg videre til større hevelser med puss.

Personer med kviser har ikke mer mannlige kjønnshormoner enn andre, men hos noen er talgkjertlene mer følsomme for hormonene. Kviser skyldes ikke urenslighet og smitter ikke.

Det er ingen endelige holdepunkter for at spesielle matvarer påvirker forløpet av kviser, men enkelte mener at for eksempel sjokolade, potetgull eller meieriprodukter påvirker huden i negativ retning. Flere nye studier tyder på at et kosthold med mat og søtsaker som inneholder raske karbohydrater øker risikoen for kviser. Dersom du mener at visse matvarer gir deg problem med kviser, kan du prøve å redusere på dette.

Andre faktorer som kan spille inn er arv, stress, visse legemidler og bruk av kremer og make-up som ikke er tilpasset en fet hudtype.

Forekomst av kviser

Man regner med at cirka 80 % av all ungdom har en eller annen form for kviser eller uren hud. Problemene er mest utbredt i aldersgruppen 12-19 år, men noen plages i mange år etterpå. Det er flest gutter som får kviser, men problemet er vanlig også hos jenter. Hos jentene kan problemene øke i forbindelse med menstruasjonen.

Symptomer på kviser

Det vi vanligvis kaller kviser er ømme hevelser i huden, med en synlig kjerne med puss. Hudormer (komedoner) er også vanlig. Dette er tilstoppede talgkjertler, og de kan være sorte (åpne) eller hvite (lukkede). Hudproblemene kommer på de områdene av kroppen hvor man har mest talgkjertler: i ansiktet, nakken og på øverste del av rygg og bryst.

Man kan dele inn kviser etter stigende alvorlighetsgrad:

  • Overflatisk kviser preget av hudormer
  • Kviser preget av røde og ømme kuler
  • Kviser preget av større verkebyller som etterlater skjemmende arr

Når bør du kontakte lege?

  • Ved store, dype kviser/byller
  • Dersom du lett får arr etter kvisene
  • Dersom du har prøvd reseptfri behandling i 6-8 uker uten å se bedring.
  • Dersom du plutselig får kviseliknende problemer i voksen alder. Det finnes andre hudsykdommer som har lignende symptomer

Hva kan du gjøre selv?

Apotek 1 fører flere hudpleieserier beregnet for fet og uren hud/kviser. I tillegg til renseprodukter og fuktighetskremer finnes det også produkter som behandler og dekker. Ved lette plager vil det ofte være nok å behandle med slike produkter.

Oversikt over hudpleieprodukter til fet/uren hud finner du på temasenteret Uren hud.

Daglig stell av huden:

  • Rens huden godt morgen og kveld med renseprodukter beregnet på fet hud.
  • Påfør eventuelt et behandlingsprodukt på de aktuelle områdene. Dette er gjerne produkter som nedsetter talgproduksjonen, åpner porene og reduserer forekomsten av bakterier.
  • Behandlingsproduktene vil ofte tørke ut huden. Det er da viktig å tilføre fuktighet, men ikke fett. Bruk en vannbasert fuktighetskrem beregnet på fet hud.
  • Bruk eventuelt en farget dekkstift dersom du ønsker å dekke kvisene.
  • Ikke klem på kvisene, det kan forverre plagene og gi arr.

Behandling av kviser med legemidler

Dersom rens av huden og behandling med hudpleieprodukter ikke er nok, kan man prøve behandling med legemidler. Noen legemidler kan kjøpes uten resept i apoteket. Dersom de reseptfrie legemidlene ikke har effekt, kan legen forskrive reseptpliktige legemidler.

Det er viktig å være klar over at det tar tid før legemidlene virker. Behandlingen viser ofte ikke resultater før etter 4-6 uker, og full effekt kommer ofte først etter flere måneder.

Oversikt over legemidler til lokalbehandling av kviser

  • Basiron AC (inneholder benzoylperoksid): Reduserer mengden bakterier og løser opp talgpropper. Kan kjøpes uten resept.
  • Dalacin (inneholder klindamycin): Hemmer bakterievekst. Krever resept fra lege.
  • Differin (inneholder adapalen), Epiduo (innholder adapalen og benzoylperoksid): Reduserer tilstopping av talgkjertler. Krever resept fra lege.
  • Skinoren/Finacea (inneholder azelainsyre): Hindrer vekst av bakterier og dannelse av akne-fremmende fettsyrer. Krever resept fra lege.
  • Zalna (inneholder klindamycin og tretinoin): Hemmer bakterievekst. Forhindrer opphopning av talg og dannelse av svarte og hvite hudormer. Sammen er disse virkestoffene mer effektiv enn hver for seg. Krever resept fra lege.

Riktig bruk av legemidler til lokalbehandling av kviser

  • Les pakningsvedlegget før bruk. Det gir informasjon om spesielle ting du bør ta hensyn til, bivirkninger med mer.
  • Huden skal alltid være ren og tørr før påføring av legemiddel. Bruk et rense-/vaskeprodukt som passer til fet/uren hud.
  • De fleste av disse midlene virker irriterende på huden og bør brukes forsiktig i starten av behandlingen. Etter hvert som huden venner seg til preparatet kan man øke behandlingstiden.
  • Legemidlene tørker ut huden, så det er viktig å bruke en vannbasert fuktighetskrem/gel beregnet på fet hud i tillegg.
  • Det er viktig å behandle hele hudområdet der man vanligvis har kviser, ikke bare der det er synlige kviser. Behandlingen vil da virke forebyggende.
  • For noen av preparatene er det viktig å unngå soling, også solarium. Dette gjelder Basiron AC og Differin.
  • Dersom behandling med slike legemidler ikke er nok, kan legen anbefale behandling med tabletter. Det er som regel anbefalt å bruke lokalbehandling også i tillegg til tabletter.

Oversikt over tabletter til behandling av kviser

Alle legemidlene krever resept fra lege.

  • Antibiotika
    • Tetracykliner
      Doxylin (inneholder doksycyklin), Tetracyklin (inneholder tetracyklin), Tetralysal/Lymecyclin (inneholder lymecyklin): Melkeprodukter, jern, sink, kalktabletter og syrenøytraliserende midler må tas 1 time før eller 2-3 timer etter tablettene. Vær forsiktig med soling - økt fare for solforbrenning.
    • Makrolider
      Ery-Max/Abboticin (inneholder erytromycin): Tas helst rett før et måltid.
  • Diane/Feminil/Zyrona (inneholder cyproteronacetat og etinyløstradiol): Hemmer virkningen av mannlige kjønnshormoner. Virker også som p-pille, men på grunn av faren for blodpropp har Legemiddelverket innskrenket bruksområdet og lagt ut skjerpede råd for disse legemidlene. Skal ikke brukes av menn.
  • Isotretinoin (inneholder isotretinoin): Kurerer akne i 80 % av tilfellene. Nedsetter talgproduksjonen og normaliserer forholdene i talgkjertlenes utførselsganger. Brukes i 4-6 måneder. Brukes kun ved alvorlig arrdannende akne på grunn av bivirkninger. Meget stor risiko for fosterskader. Derfor er det spesielt streng oppfølging av kvinner i forhold til graviditetstesting og prevensjon. Resept på Isotretinoin til fertile kvinner er kun gyldig i 7 dager etter forskrivning.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Rettigheter

Dersom du har legemiddelutgifter som overstiger 1732,- kroner per år (2015), kan du få dekket 90% av det overskytende gjennom bidragsordningen. Visse kriterier for hvilke legemidler som kan dekkes gjelder. Les mer i artikkelen Hvit resept og refusjonsordninger.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Felleskatalogen, leverandørinformasjon.
Sist oppdatert: Desember 2013