Bilde av babyføtter

Slik ammer du barnet ditt

Morsmelk er spedbarnets beste og første næring og amming gir en fin nærhet mellom mor og barn. Likevel kan amming være en utfordring for mange. Her finner du informasjon om riktig ammeteknikk og hjelpemidler som kan bidra til å gjøre det lettere.

  • Ammeteknikk

    Å amme et barn er en naturlig ting for en kvinne som har født. Likevel trenger de aller fleste god hjelp og veiledning for å komme godt i gang med ammingen uten for store problemer. Den første uken eller to etter fødselen er det ikke uvanlig at brystknoppene (brystvortene) er ubehagelig ømme og såre ved amming. Riktig ammeteknikk er den beste måten å forebygge såre brystknopper.

    Det er viktig å legge barnet godt til rette for å få en god ammestilling:

    • Legg barnet tett inntil kroppen din, mage mot mage.
    • Hold brystet med tommelen over og fingrene under, som en stor C-bokstav. Fingrene godt tilbake fra det brune området (areolaen).
    • Hold barnet slik at brystknoppen er vis-à-vis neseborene, ikke munnen. Stimuler eventuelt barnet til å gape høyt ved å kile leppene til barnet lett med brystknoppen, fra nesen mot underleppen.
    • Når barnet gaper stort, trekker du barnet inntil deg.
    • Sikte brystknoppen mot ganen.
    • Brystknoppen skal ikke være midt i barnets munn. Underkjeven skal omfatte mer av brystvevet. Det vil si at det skal være mer synlig brunt område (areola) over overleppen enn underleppen.
    • Selv om barnets nese kan være ganske tett inntil brystet kan det puste fordi luften kommer til i vikene ved siden av nesen. Hvis du som mor er bekymret for om barnet får puste, kan du dra barnets stump tettere inn til din kropp etter det har tatt tak.
  • Hvor ofte og lenge skal du amme?

    La barnet selv bestemme hvor ofte det skal ha mat. Åtte til tolv måltider eller mer i døgnet er helt vanlig de første ukene. Gradvis vil det gå lengre tid mellom måltidene. Barnet bør også få bestemme hvor lenge det skal ligge ved brystet. For en to uker gammel baby er gjennomsnittstiden 30 minutter per måltid, men det er store variasjoner fra barn til barn både når det gjelder varighet på måltidet og tiden mellom hvert måltid. Måltidets varighet synker vanligvis med alderen ettersom barnet spiser mer effektivt.

    En kvinnes melkeproduksjon reguleres av barnets suging, og av at melken melkes ut av brystet. Jo mer barnet drikker, jo mer melk vil moren produsere. Ettersom barnet vokser kan det komme dager hvor barnet har behov for svært hyppige måltider. Dette kalles økedager og fører til at melkeproduksjonen øker.

  • Hva gjør du ved for lite melk?

    Kontakt helsesøster eller ammepoliklinikk tidlig for veiledning og råd dersom du opplever ammingen som problematisk, eller ikke har nok morsmelk.

    De fleste mødre kan få nok melk ved hjelp av tips og råd. Her får du noen av dem:

    • For noen er det så enkelt som å legge inn noen ekstra måltider (økedag). Slike dager bør du som mor sørge for hvile og få i deg nok mat og drikke.
    • Det er lurt å amme minst én gang om natten da det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp i det tidsrommet.
    • La barnet styre selv når det vil spise og ikke. Ikke gå etter klokken når det gjelder amming og stell. Dette kan føre til at man ammer for sjelden, og sakte men sikkert går melkemengden ned.
    • Jo lengre ammetid, jo mer melkeproduserende hormon lager kroppen din. Pass likevel på at barnet ikke bruker brystet som kos slik at du utvikler såre brystknopper.
    • Melkespreng kan føre til at melkemengden går ned. Håndmelk eventuelt brystene først slik at barnet får optimalt sugetak.
    • Legen din kan eventuelt skrive ut en nesespray på resept som letter ammingen.
    • Rådføre deg alltid med helsestasjon eller lege før du gir morsmelkerstatning. Delamming kan være et godt alternativ ved for lite morsmelk. Ved delamming er det svært viktig å stimulere morsmelkproduksjonen så mye som mulig. For å opprettholde melkeproduksjonen bør du derfor gi barnet morsmelk fra begge bryst først, for deretter å gi morsmelkerstatningen. Følg for øvrig Ammehjelpen sine råd for å øke eller opprettholder melkeproduksjonen ved delamming.
  • Hjelpemidler som kan gjøre ammingen enklere

    Det finnes flere typer nyttige hjelpemidler som kan bidra til å forenkle ammingen. samt løse problemer som måtte oppstå:

    • Amme-BH: Gir enkel tilgang til brystet
    • Ammeinnlegg: Absorberende innlegg som legges inn i BH for å unngå melkelekkasje. Finnes i papir til engangsbruk, eller ull for flergangsbruk.
    • Brystskjell: Harde skjold som beskytter brystvorten mellom amminger. Finnes også i utgaver som samler opp overflødig brystmelk.
    • Brystpumpe: Stimulerer melkeutdrivelsen og samler melk. Finnes i ulike utgaver, manuell eller elektrisk.
    • Brystskjold: Tynne silikonskjold som beskytter mot såre eller sprukne brystvorter under ammingen. Skal brukes minst mulig.
    • Niplette: Små sugekopper som skånsomt drar ut flate eller innovervendte brystvorter før amming.
  • Når bør du kontakte helsestasjon eller lege?
    • Hvis barnet ditt ikke går tilfredsstillende opp i vekt.
    • Hvis barnet ditt gulper opp store mengder melk etter måltid.
    • Hvis barnet ser ut til å ha store plager med magesmerter.
    • Ved såre brystknopper som ikke forsvinner. Ved mistanke om brystbetennelse hos mor.

    Kilder: Ammehjelpen, Helsedirektoratet, leverandørinformasjon.
    Sist oppdatert: Desember 2014