Brystbetennelse

Brystbetennelse (mastitt) forekommer hos rundt 10 % av alle ammende kvinner og kan gi store problemer for ammingen. Kvinner som har problemer med brystspreng, tilstoppede melkeganger og såre brystknopper er mest utsatt.

Bilde av dame som tar seg på brystet

Brystbetennelsen kommer raskt og vanlige symptomer er hevelse, smerte, rødhet og varme i deler av brystet. Det er også vanlig å få feber, frostanfall og influensafølelse, særlig hvis betennelsen skyldes bakterier. Det er svært viktig at betennelsen behandles riktig.

Hva skyldes brystbetennelse?

Brystbetennelse kan skyldes irritasjon i brystvevet og/eller bakterier. Kjenner man harde klumper i brystet er noen av melkegangene blitt tilstoppet og vevet rundt blir etter hvert irritert og betent på grunn av at melk hoper seg opp i brystet. Kommer det i tillegg bakterier inn i melkegangene via små sprekker i brystknoppen kan det bli en bakteriell infeksjon.

Tilstanden opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødselen og ved overgang fra fullamming til delamming.

Hvem er mest utsatt for brystbetennelse?

  • Ses noe hyppigere hos førstegangsfødende
  • Kvinner som har hatt brystbetennelse tidligere
  • Ammende kvinner som har problemer med brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller såre brystknopper (skyldes ofte feil ammeteknikk).
  • Nedsatt allmenntilstand er en risikofaktor for å utvikle brystbetennelse.

Symptomer på brystbetennelse

Vanlige symptomer er hevelse, smerte, rødhet og varme i deler av brystet. Det er også vanlig å få feber, frostanfall og influensafølelse.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis grundig tømming av brystet minst hver andre time på dagtid og minst et par ganger om natten ikke gir god effekt innen et døgn.
  • Dersom det er synlig puss i melken.
  • Ved høy feber og redusert allmenntilstand

Sykdomsforløp ved brystbetennelse

Brystbetennelse kommer raskt. Hvis man får tømt brystet tilfredstillende får man som oftest bedring i løpet av et døgn. Ikke-bakteriell brystbetennelse varer i gjennomsnitt i 3 dager ved hyppig tømming. Trenger man behandling med antibiotika er vanlig behandlingstid minimum 10 dager.

Gode råd for å forebygge brystbetennelse

  • God håndhygiene er viktig når du ammer og berører brystet.
  • Hold brystet varmt, bruk gjerne ammeinnlegg av ull (skal ikke brukes ved brystbetennelse).
  • Sørg for at brystknoppen ikke blir for fuktig, bytt ammeinnlegg ofte. 
  • Undersøk brystet under amming for klumper og ømme partier. Masser forsiktig dersom det oppstår klumper og pass på at hele brystet blir tømt.
  • Riktig ammeteknikk er viktig for å unngå såre brystknopper. Få hjelp av helsesøster eller ammehjelpen.
  • Ikke bruk for stram BH. Denne kan gi dårlig drenasje av en del av brystet.
  • Ikke utsett eller hopp over et måltid. Slik unngår du overfylte og sprengte bryst. Vær ekstra oppmerksom ved brå forandringer av avstanden mellom ammingene.
  • Nok søvn og hvile er viktig, spesielt når du nettopp har født. Stress ned og utsett og besøk og lignende som du ikke må gjøre.

Gode råd for effektiv tømming av brystet

  • Masser det ømme partiet forsiktig mot brystknoppen mens barnet suger eller når du bruker brystpumpe. Dette kan hjelpe på uttømmingen. 
  • Ta et varmt bad eller dusj brystet samtidig som du prøver å massere ut melken. Varme kan gi god lindring og fremmer utdrivningen av melken. 
  • Dersom utdrivningsrefleksen er dårlig kan lege forskrive legemidler på resept som kan hjelpe tømmingen av brystet.

Behandling av brystbetennelse

Det er viktig at brystet tømmes grundig minst hver andre time på dagtid og minst et par ganger om natten. Dette har vanligvis god effekt. Dersom du ikke er bedre etter et døgn ta kontakt med lege for eventuell antibiotikabehandling. Ammingen bør normalt fortsette ved brystbetennelse, det er en del av behandlingen. Det eneste unntaket er når det kommer synlig puss i melken (drypp litt melk på en bomullsdott for å se om det er puss). Da bør ammingen på dette brystet utsettes i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende normaliseres. Det er likevel viktig at du får tømt brystet skikkelig selv om melken må kastes. Bruk brystpumpe eller håndmelk. I enkelte tilfeller dannes det en byll i det betente brystet som fjernes kirurgisk.

Legemidler som ofte brukes ved brystbetennelse

Legemidlene under kan alle benyttes når man ammer samtidig.

  • Smertestillende
  • Antibiotika
    • Antibiotika av typen penicillin med utvidet spekter
      Diclocil/Dicillin/Dicloxacillin  (inneholder dikloksacillin): Førstevalg. Kan tas med eller uten mat. Kapslene svelges hele med rikelig drikke. Unngå å ta kapslene i liggende stilling eller rett før sengetid da legemiddelet kan virke irriterende på spiserøret. 
    • Antibiotika av typen makrolider
      Abboticin/Ery-max (inneholder erytromycin): Førstevalg ved penicillinallergi. Tas helst rett før et måltid.
  • Nesespray som stimulerer utdrivningsrefleksen
    • Syntocinon (inneholder oksytocin): Ved sterke smerter reduseres melkeutdrivingen. I slike tilfeller kan Syntocinon forsøkes i enkeltsituasjoner, men sprayen bør ikke brukes fast da kroppens egenproduksjon kan undertrykkes. Uåpnet flaske oppbevares i kjøleskap (2-8 ºC). Åpnet flaske oppbevares i romtemperatur, og skal brukes innen 1 måned.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemidlet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer.Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av legemidlene

  • Les pakningsvedlegget nøye og ta legemidlene som anbefalt.
  • Selv om man føler seg frisk tidligere, er det viktig å fullføre en kur med antibiotika.
  • Antibiotika kan påvirke effekten av andre legemidler. Hvis du bruker andre legemidler snakk med apoteket om de påvirkes av kuren.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Behandling av mastitt i allmennpraksis (Tidsskriftet for den norske legeforening), Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok.
Sist oppdatert: April 2014