Bilde av ammende baby

Såre brystvorter

Såre brystknopper eller såre brystvorter som mange også kaller det øker faren for brystbetennelse. Det finnes mange gode råd for å redusere sårheten slik at ammingen kan fortsette uten at det gjør vondt.

  • Hva skyldes såre brystknopper?

    Forbigående såre brystknopper ses hos 80-95 % av alle ammende, og skyldes vanligvis feil ammeteknikk. Såre brystknopper er vanligvis et problem de første ukene. Dersom sårheten vedvarer til tross for riktig ammeteknikk kan årsaken være sopp, eksem eller at utdrivningsrefleksen er redusert eller svært langsom. Enkelte spedbarn kan også ha stramt tungebånd som gjør det vanskelig for barnet å die og som kan gi mor såre brystknopper. Det hender det er nødvendig å klippe tungebåndet, så kontakt helsestasjonen dersom du mistenker dette.

  • Hvordan kan du forebygge såre brystknopper?
    • Sørg for riktig ammeteknikk. Barnet skal gape høyt og ha mest mulig bryst i munnen slik at brystknoppen blir liggende langt inne i barnets munn uten å belastes. Hold barnet med magen tett inn mot deg. Barnets munn skal være i høyde med brystet slik at det ikke henger og drar i brystet eller brystknoppen.
    • Melkespreng gjør at babyen kan få et dårlig tak. Det kan hjelpe hvis du håndmelker litt før barnet legges til brystet.
    • Hvis barnet skal tas fra brystet før det slipper av seg selv, kan du stikke lillefingeren inn mellom barnets gommer slik at vakuumet oppheves.
    • Vask alltid hendene før du tar på brystknoppene. Brystknoppene skal berøres minst mulig. God håndhygiene er viktig for å unngå brystbetennelse.
  • Hvordan kan du selv behandle såre brystknopper?
    • Sjekk om ammeteknikken din er riktig.
    • Prøv forskjellige ammestillinger. På den måten belastes brystknoppen forskjellig og det såre området avlastes.
    • La brystene lufttørke etter ammingen. La melken som sitter igjen på brystknoppen tørke helt før du kler på deg igjen.
    • Har du sprekker eller sår på brystknoppen kan det dekkes med et tynt lag brystvortekrem når brystet er tørt.
    • Hold brystet tørt og varmt. Lekker brystet mellom ammingene, kan du bruke rene ammeinnlegg i ull eller bomull. Er brystknoppen sår/har sprekker kan ammeinnleggene klistre seg fast. Hvis dette skjer, anbefales det å fukte innleggene med lunket vann før de fjernes.
    • Melkeoppsamlere eller albueskjell kan brukes under ammeinnlegget for å hindre at klær gnisser mot brystknoppen og at den trykkes flat.
    • La melken begynne å piple ut før du legger barnet til brystet. Da blir ikke de første sugetakene så vonde. Rull eller stryk brystknoppen i et par minutter med rene fingre. Begynn så å klemme et par centimeter innenfor vorten. Klem og slipp til melken kommer. Er bare det ene brystet sårt, kan du først gi av det gode brystet. Skift side når melken begynner å piple ut av det som er vondt.

     

  • Avlasting av brystknoppene
    • Ved alvorlig sårhet kan brystknoppene avlastes ved å pumpe ut melken. Håndmelking er mest skånsomt. Brystpumpen kan rive opp eventuelle sprekker i brystknoppen.
    • Brystskjold kan avlaste såre brystknopper under amming. Det fungerer som en barriere mellom brystet og barnet, men fører til at brystet tømmes dårligere enn vanlig. Bør kun brukes unntaksvis og over få dager.
    • Ammeplaster, som Mepilex Transfer, beskytter huden, lindrer smerte og behandler sår og rifter. Melken transporteres rett gjennom plasteret, men etterlater ingen rester. Det fjernes før amming og settes på igjen etterpå.

     

  • Når bør du kontakte helsesøster eller lege?
    • Hvis du er usikker på om du har riktig ammeteknikk. Ammehjelpen kan også kontaktes.
    • Hvis sårheten vedvarer til tross for riktig ammeteknikk.
    • Hvis brystknoppen er bringebærrød og ammingen er svært smertefull. Dette kan skyldes soppinfeksjon.
    • Hvis du mistenker brystbetennelse og grundig tømming av brystet hver andre time på dagtid og et par ganger om natten ikke gir god effekt innen ett døgn.

    Kilder: Rådene er basert på anbefalinger fra Apotekforeningens foreldrebrosjyrer og Ammehjelpen. Rådene er tilpasset av farmasøyter i Apotek 1.
    Sist oppdatert: Februar 2015