Sengevæting

Visste du at det finnes gode tips og hjelpemidler for barn som sliter med å bli tørre?  Vi gir deg også informasjon om når du bør ta kontakt med lege eller helsestasjon for hjelp.

Bilde av en jente

De fleste barn blir tørre og slutter med bleier i alderen 2 - 4 år. Begrepet sengevæting (nattlig enurese/nattenurese) brukes derfor ikke før barnet er fylt 5 år. Fram til denne alderen er det normalt å ha manglende kontroll.

Årsaker til sengevæting

Om natten skiller hjernen ut et hormon, vasopressin, som gjør at urinen konsentreres og urinmengden reduseres. Dersom hjernen av ulike grunner skiller ut lite av dette hormonet, produseres det mer urin og urinblæra blir raskere full. Mange barn vil da våkne og stå opp for å tisse. Barn som sliter med sengevæting våkner ikke av at blæra er full, og tisser dermed i senga.

Enkelte barn har en urinblære som ikke rommer det urinvolumet som er vanlig for alderen. Selv om det produseres tilstrekkelig hormon til at urinmengden reduseres, blir det produsert mer urin enn det som blæra rommer. Sengevæting kan også skyldes overaktivitet i blæremuskelen.

I enkelte tilfeller kan sengevæting skyldes underliggende sykdommer som urinveisinfeksjon, sykdommer i nervesystemet eller medfødte feil i urinveiene.

Før trodde en at sengevæting skyldtes adferdsproblemer hos barnet eller problemer innad i familien. Det er imidlertid ingen holdepunkter for dette. Det er viktig for både barn og foreldre og vite at dette ikke er "noen sin skyld".

Arv spiller en rolle. Mange barn som sliter med sengevæting, har foreldre som har slitt med det samme. Dersom begge foreldrene hadde slike problemer, er sjansen for at barnet skal få det større enn om bare den ene av foreldrene var sengevæter.

Forekomst av sengevæting

Man antar at 10-20% av alle 5-åringer tisser i sengen mer enn en natt per uke. Hos 10-åringer er cirka 5% plaget, mens antallet går ned til 1-2% når en nærmer seg 15 års alder. Enkelte har også problemer i voksen alder. Flere gutter enn jenter sliter med sengevæting.

Når bør barnet gå til lege?

  • Dersom du mistenker at sengevætingen skyldes en bakenforliggende sykdom som for eksempel urinveisinfeksjon.
  • Dersom nattevætingen blir et problem for barnet. I småbarnsalderen er sengevæting først og fremst et problem for foreldrene. Etter hvert som barnet blir eldre vil det i større grad bli et sosialt problem for barnet.

Gode råd til foreldre og barn

  • Sørg for at barnet vet at dette ikke er hans/hennes feil! Prøv å unngå å bebreide barnet dersom det har gått galt.
  • Det kan være lurt å snakke med helsesøster eller legen for å få gode tips når og hvordan en bør behandle sengevæting. Det er viktig at barnet selv er motivert for å bli tørt. Dersom det bare er foreldrene som er motivert, er det vanskelig å lykkes.
  • Vær tålmodig! Behandling tar ofte litt tid. Husk dessuten på at sengevæting som oftest går over av seg selv.
  • Familien kan lage et skjema der det registreres hvilke netter som er tørre og hvilke som er våte. La barnet fylle ut skjemaet selv. Gi oppmuntring til barnet, og ikke fokuser på uhellene
  • Unngå at barnet drikker mye på kvelden, spesielt den siste timen før leggetid, og sørg for at barnet går på do like før det legger seg.
  • Enkelte foreldre synes det hjelper å vekke barnet og følge det på toalettet rett før de selv legger seg. Noen velger også å vekke barnet en gang i løpet av natten. Dette kan fungere for noen.

Hjelpemidler ved sengevæting

Madrasstrekk/sengebeskyttelse:

Madrasstrekk i plast kan brukes til å dekke over hele madrassen. Enkelte synes at plasten er klam og ubehagelig å ligge på. Sengebeskyttelser til engangsbruk er laget i et mykt materiale og er formet på en slik måte at urinen blir kapslet inne i avgrensede områder. Har barnet tisset på den ene siden av beskyttelsen, er den andre delen likevel tørr og beskytter madrassen.

Bleier/bleiebukser:

Det finnes også ulike bleier/bleiebukser som kan brukes. Apotek 1 fører Attends sine produkter, noen Libero-produkter, samt DryNites nattbukser som er laget spesielt med tanke på dette problemet. Bruk av bleier til større barn er omdiskutert. Enkelte hevder at bruk av bleier vil forlenge problemet.

Alarmapparat

Slike apparater finnes som alarmmatte eller en minialarm til å ha i trusen. Disse er følsomme for urin og utløser en kraftig lyd eller vibrasjon når de blir våte. Hensikten er at barnet skal koble lyden til følelsen av å måtte tisse og etter hvert våkne før det er for sent. Det er anbefalt at barnet er minst 8 år før dette prøves. I noen kommuner driver helsestasjonen med utlån av slike alarmapparater.

Behandling med legemidler ved sengevæting

Reseptpliktige smeltetabletter som inneholder desmopressin (Minirin) kan brukes mot sengevæting hos barn over 5 år. Dette stoffet ligner det hormonet som får kroppen til å produsere mindre urin om natten.

Smeltetablettene legges under tungen og oppløser seg raskt. Væskeinntaket må begrenses fra 1 time før til 8 timer etter tabletten er tatt. Effekten av smeltetablettene kan reduseres dersom de tas sammen med et måltid. Det er derfor viktig at de tas til samme tid i forhold til måltid.

Rettigheter

Smeltetabletter og bleier/bleiebukser kan fås på blå resept. Bleier/bleiebukser kan refunderes for barn etter fylte 8 år, men det er da et krav om at den første resepten er forskrevet av relevant spesialist. Et annet vilkår som må være oppfylt, er at behandling med alarmapparat og/eller medisiner ikke har ført fram.

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Tørr hele natten, Tidsskrift for Den norske legeforening , DryNites.
Sist oppdatert: Juli 2013