Borreliose

Borreliose (Lymes sykdom, flåttsykdom) skyldes bakterien Borrelia burgdorferi som overføres ved flåttbitt. Starten av sykdomsforløpet kjennetegnes gjerne av et ringformet utslett rundt bittstedet.

Bilde av flått

Ikke alle flått er bærere av bakterien. Sykdommen oppstår etter cirka 2 % av alle flåttbitt. Det er derfor viktig å fjerne flått så raskt som mulig og følge nøye med på bittstedet.

Årsaker til borreliose

Flått (hantikk, skaubjørn) trives best i blandingsskog, krattskog og områder med høyt gress. Den er 2-3 mm før den suger blod. Den venter i lav vegetasjon på forbipasserende dyr eller mennesker som den kan huke seg fast i. I Norge finner man flått hovedsakelig i det milde kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nordland. Flåtten er aktiv i sommerhalvåret, fra cirka april til november.

Borrelia-bakterien finnes først og fremst hos mus, rådyr, harer og noen fuglearter. Flåtten får bakterien i seg ved å suge blod fra et dyr med bakterie. Hvor mange flått som er bærer av Borrelia-bakterien varierer fra område til område. Det er funnet smitte i alt fra 1-2 % til over 60 % av flått. Likevel er det kun 2 % av alle flåttbitt som fører til sykdom. Allerede få timer etter bittet kan smitteoverføringen starte, men vanligvis tar det mer enn 24 timer før dette skjer. Dersom man fjerner flåtten raskt, kan man altså unngå smitte.

Forekomst av borreliose

Antall tilfeller borreliose meldt nådde en topp i 2015. I 2013 var det 315 tilfeller, i 2014 322 tilfeller, i 2015 425 tilfeller og i 2016 409 tilfeller.

Symptomer og sykdomsforløp ved borreliose

Symptomene på borreliose varierer alt etter hvor i sykdomsforløpet en er.

Symptomene og sykdommen beskrives vanligvis i tre stadier:

  • Tidlig lokal sykdom (stadium 1): Fra 2-30 dager etter et bitt med smitteoverføring vil de fleste (60-80 %) få et karakteristisk utslett (erythema migrans). Dette utslettet må ikke forveksles med den lokale reaksjonen/betennelsen i huden som man ser på selve bittstedet. Utslettet ved borreliose ses oftest som en rødlig, rund ring i huden som etter hvert blir mer avbleket i midten. Størrelsen kan variere, men er vanligvis 5 cm i diameter eller mer. I denne tidlige fasen kan man få andre symptomer som slapphet, hodepine, lett hevelse av lymfeknuter og muskelsmerter. Feber er ikke vanlig. Utslettet går etter hvert over, selv uten behandling.
  • Tidlig utbredt sykdom (stadium 2): Fra 4-8 uker, opptil 12 uker etter flåttbittet kan bakterien spres med blodet til andre organ. I denne fasen er det i Europa mest vanlig med spredning av bakterien til nervesystemet, men også til hjerne, muskler og ledd. Eksempler på symptomer som ses er hjernehinnebetennelse (med plagsom hodepine), smerter i nakke, skuldre, lår eller armer. Noen får også lammelser (særlig i ansiktet). I sjeldne tilfeller kan hjertet påvirkes.
  • Sen utbredt sykdom (stadium 3): Kan komme etter måneder eller år hos de som ikke fikk behandling med antibiotikum i stadium 1 eller 2. Symptomer i dette stadiet er blå/rød misfarging av huden på oversiden av armer eller ben. Huden her blir arraktig og tynn. I tillegg kan symptomer som kroniske leddsmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet ses.

Det er noen som kan få en tilstand som kalles post-lyme syndrom, også de som har fått antibiotika, i lang tid (år) etter at borrelia-infeksjonen. Dette syndromet kjennetegnes av plager som kroniske smerter, leddplager, hodepine og konsentrasjonsvansker.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis det etter 1-4 uker etter flåttbitt kommer til syne et utslett (erytema migrans) rundt bittstedet.
  • Ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse etter (mulig) flåttbitt.

Forebyggende råd mot borreliose

  • Bruk insektmidler på bare hudområder. Dette reduserer antall flått som fester seg. Les mer i artikkelen vår om flåttbitt.
  • Dekk til bar hud med klær og egnet skotøy. Gå med for eksempel gummistøvler eller langbukser dyttet ned i sokkene, og langermet skjorte.
  • Hver kveld bør du:
    • Undersøke huden nøye for flåttbitt/flått spesielt hos barn. Flått som ikke er fullvoksen (larver/nymfer) er så små at de kan være vanskelig å oppdage. Kun cirka 30 % av de som får påvist borreliasmitte kan fortelle om flåttbitt.
    • Gjerne ta en dusj for å skylle vekk flått som ikke har festet seg.
    • Undersøke og eventuelt fjerne flått fra klær.
  • Fjerning av flått
    • Flåtten bør fjernes raskest mulig. Sjansen for overføring av borrelia er størst når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer.
    • Unngå smøring med fett, sprit eller lignende for å få flåtten til å slippe taket. Anbefales ikke da dette kan forsinke fjerningen av flåtten med større risiko for sykdomssmitte som resultat.
    • Ta med en flåttfjerner, pinsett eller fingrene/neglene rundt flåttens hode så nær huden som mulig. Dra flåtten forsiktig rett ut.
    • Hvis litt av munnen til flåtten sitter igjen etter at den er fjernet, er dette ikke farlig. Den delen av flåtten bærer ikke smitte, og vil avstøtes av huden. Prøv likevel å fjerne så mye av flåtten som mulig.
    • Vask bittet med såpevann.
    • For å unngå en betennelse i selve bittet kan du påføre en sårsalve etterpå.
  • Det finnes ingen tilgjengelige vaksiner mot borreliose i Norge.

Behandling av borreliose

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt. I og med at bare 2 % utvikler sykdommen, ville svært mange bli unødig behandlet. Ved utslett (erytema migrans), feber, eller sår i bittområdet den første måneden etter flåttbitt, bør lege kontaktes for antibiotikabehandling.

Dersom sykdommen oppdages tidlig (stadium 1) behandles man med antibiotika vanligvis i 2 uker. Dersom man oppdager og behandler sykdommen i dette stadiet blir man som regel kvitt sykdommen.

I stadium 2 anbefales 3-4 ukers antibiotikabehandling.

Hvis sykdommen utvikler seg videre kan dette føre til alvorlig sykdom. I noen tilfeller kan sykehusinnleggelse med antibiotikabehandling rett i blodet være nødvendig. Behandles sykdommen riktig er utsiktene gode.

Vanlig brukte antibiotika ved borreliose:

Antibiotika i stadium 1:

  • Apocillin/Weifapenin (inneholder fenoksymetylpenicillin). Som regel førstevalg. Kan tas med eller uten mat. Anbefales til gravide og ammende. Gis i 14 dager.
  • Doxylin/Doksycyklin/Vibranord (inneholder doksycyklin). Til voksne med penicillinallergi. Bør tas til et lett måltid, med rikelig drikke. Melkeprodukter, jern, sink, kalktabletter og syrenøytraliserende midler må tas 1 time før eller 2-3 timer etter inntak. Vær forsiktig med soling under kuren og to uker etter på grunn av økt fare for solforbrenning. Gis i 14 dager.
  • Azitromax (inneholder azitromycin): Anbefales til barn med penicillinallergi. Kan tas uavhengig av mat. Gis i 4 dager.

Antibiotika i stadium 2:

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av antibiotika

  • Fordel dosene jevnt utover dagen som angitt på apotekets etikett. På denne måten får du en jevn og effektiv konsentrasjon av legemiddelet i blodet.
  • Legg merke til om legemiddelet skal tas sammen med mat eller utenom måltider. Dette kan ha betydning for hvor godt medisinen tas opp fra tarmen.
  • Ta hele kuren eller det antall dager som er avtalt med legen. Selv om du føler deg frisk etter et par dager, er det viktig at du gjennomfører hele kuren.
  • Riktig bruk av antibiotika vil bidra til å minske faren for resistente bakteriene.
  • Det fins antibiotikamikstur/-dråper til barn. Disse skal ristes før bruk. Du vil få beskjed på apoteket om de skal oppbevares i kjøleskap eller i romtemperatur og om hvor lenge de er holdbar. Smaken varierer fra produkt til produkt.

Flåttmidler til hund og katt

Også katter og hunder kan bli syke av flåttbitt, og flåtten bør fjernes i løpet av et døgn for å unngå overføring av smitte. Gå gjennom pelsen grundig etter tur, og bruk en flåttfjerner.

For å forebygge flåttbitt fins det ulike flåttmidler som kan brukes på dyr. Disse fins i forskjellige varianter, blant annet som påflekkingsvæsker (dryppes på huden mellom skulderblad, evt. langs rygg og/eller ved haleroten), tyggetabletter og halsbånd. Ett flåttmiddel til hund kan kjøpes uten resept på apotek (Prac-tic), andre flåttmidler til hud samt til katt og andre dyr krever resept fra dyrlege.

Les mer

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen.

Oppdatert: April 2017