Byttbare legemidler

De fleste som bruker reseptbelagt medisin, vil før eller senere oppleve at apoteket spør om de vil bytte til et billigere merke av medisinen. Her kan du lese mer om bakgrunnen for dette, og hva du bør tenke på.

Bilde av tablettglass

Legemidler som er likeverdige (generiske eller parallellimporterte) kan byttes av apoteket ved utlevering av medisin til deg som pasient. Et likeverdig legemiddel kan ha et annet merkenavn og utseende enn den medisinen legen har skrevet ut til deg, men det inneholder det samme virkestoffet. Dersom du får spørsmål om det, kan du trygt si ja til tilbudet. Apoteket kan bare bytte legemidler når Statens legemiddelverk garanterer at medisinene har samme medisinske virkning og er like gode.

Når det finnes flere like medisiner som konkurrerer om salget, vil ofte prisen på medisinen gå ned. Hensikten med bytte av medisin i apotek er at flere skal bruke det rimeligste alternativet når det finnes likeverdige medisiner med ulik pris. Det tjener både du og samfunnet på. Husk på at bytte til rimeligere medisin i apotek frigjør ressurser til andre gode helseformål.

Et generisk legemiddel kommer på markedet når produsenten av det opprinnelige legemiddelet ikke har enerett (for eksempel har mistet patentbeskyttelsen). Navnet og utseende på medisinene kan være forskjellige, men virkningen er den samme.

Et parallellimportert legemiddel tilsvarer det opprinnelige legemiddelet i Norge og produseres av samme legemiddelfirma, men det importeres fra et land hvor legemiddelet selges billigere enn i Norge.

Er det trygt å bytte medisin?

Alle medisiner som kan byttes i apotek er godkjent av Statens legemiddelverk som medisinsk likeverdige. Disse medisinene tilfredsstiller de samme strenge kravene til kvalitet som alle andre legemidler. Du kan derfor føle deg trygg ved bytte.

Medisinene som kan byttes i apotek har alltid samme virkestoff, men hjelpestoffene (de stoffene som brukes for å gi form og farge) kan variere. Navnet og utseende kan være forskjellig fra det du er vant til. Her er det du må passe på:

  • Ikke bruk ny og gammel medisin samtidig selv om de har forskjellige merkenavn. Du vil da få for høy dose av medisinen. Når du bytter medisinmerke, må du spørre apoteket eller legen dersom du er det minste i tvil om hvilke legemidler du skal bruke.
  • Bruk helst opp gamle medisiner før du fortsetter med nye.
  • Lær deg gjerne navnet på virkestoffet som er i medisinene. Dette står tydelig på pakningen sammen med selve merkenavnet.
  • Les pakningsvedlegget som følger med medisinen. Noen ganger kan det være små forskjeller mellom pakningsvedleggene. Det kan for eksempel være angitt flere bivirkninger for det ene legemidlet enn for det andre. Årsaken til at pakningsvedleggene er ulike er at legemidlene kan være godkjent i forskjellige land eller på forskjellig tidspunkt. I virkeligheten er både virkningene og bivirkningene helt like fordi legemiddelet inneholder samme virkestoff i nøyaktig samme mengde.
  • Hvis du har reagert allergisk på medisin tidligere, må du si fra på apoteket.

Det er svært viktig at du bruker legemidlene riktig. Spør apoteket eller legen hvis du er i tvil.

Legen bestemmer behandlingen

Noen vil spørre seg om det ikke er legen som vet best hvilken behandling pasienten skal ha. Selvsagt er det slik. Legen bestemmer hvilken type medisin du skal ha, men hun/han trenger ikke gjøre seg opp noen mening om hvilket merke du skal ha. Legen har ofte ikke oversikt over hvilke merker som er billigst på det apoteket du bruker. Prisene på de ulike merkene varierer nemlig fra apotekkjede til apotekkjede. Noen leger skriver bare ut ett merke av en medisin, fordi det gjør det lettere for dem å holde oversikt. Det er apotekets oppgave å tilby deg den billigste medisinen, og denne inneholder akkurat samme virkestoff i den mengden legen skrev på resepten. Derfor vil du alltid få den behandlingen legen bestemte.

Kan legen bestemme at jeg ikke skal bytte legemiddel?

Legen din kan av tungtveiende, medisinske grunner bestemme at du ikke skal bytte legemiddel dersom hun/han mener det kan være uheldig. Allergi for hjelpestoffer eller at du bruker så mange legemidler at bytte vil gjøre det vankelig for deg å holde orden, er noe legen kan legge til grunn for en reservasjon. I så tilfelle skriver legen det på resepten. Da vil du ikke få tilbud om å bytte medisin i apoteket.

Hvis legen ikke har reservert mot bytte, mener hun/han at det er greit for deg å bytte.

Hva skjer på apoteket?

På apoteket kan du få tilbud om å bytte medisin dersom det finnes et rimeligere alternativ enn det legen har skrevet ut. Apoteket er pliktig til å informere om prisforskjellen og gi annen informasjon du trenger for å avgjøre om du vil bytte.

Hvis du aksepterer å bytte, slipper du å betale mer enn den vanlige egenandelen. Hvis du ikke ønsker å bytte medisinen, kan egenbetalingen bli høyere. Mellomlegget mellom medisinen apoteket foreslår å bytte til, og det medisinen legen har forskrevet koster, blir ikke tatt med når HELFOs database automatisk registrerer hva du har betalt og vurderer om du skal ha frikort eller ikke.

Dersom du får medisinen tilsendt eller hentet, må apoteket sørge for at du likevel får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å godta eller avslå et bytte.

Gi beskjed neste gang du er hos legen

Legen din får ikke beskjed av apoteket om at du har byttet medisin dersom du har en papirresept. Du må derfor fortelle legen om byttet, neste gang du er hos legen. Dersom du har en e-resept får legen en melding om hva som er utlevert.

Hva gjør Statens legemiddelverk?

Ideelt sett burde samme type medisin av ulike merker ha samme pakningsvedlegg. Dette fordi det som gjelder ett merke, gjelder i praksis alle merkene. Medisinpakningene burde også vært tydelig merket med virkestoffet. Alle som bruker medisiner bør kjenne navnet på virkestoffet og ikke bare produktnavnet. Legemiddelverket vil jobbe langsiktig i europeiske fora for å få til slike ordninger, men dette vil ta tid. I mellomtiden vil Legemiddelverket informere pasienter slik at de forstår hva likeverdig bytte innebærer og på den måten gjøre ordningen tryggere.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilde: Statens legemiddelverk
Sist oppdatert: Februar 2015