Diabetes type 1

Diabetes mellitus type 1 (insulinavhengig diabetes) skyldes mangel på insulin, et hormon som er nødvendig for reguleringen av blodsukkeret. Ved insulinmangel klarer ikke cellene i kroppen å ta opp sukker fra blodet og blodsukkeret stiger.

Bilde av dame

Årsak til diabetes type 1

Diabetes type 1 skyldes vanligvis at kroppens immunforsvar feilaktig oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede og gradvis ødelegger dem. Man kjenner ikke nøyaktig årsaken til dette, men trolig er det en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. Man har spekulert i om miljøfaktorene kan være knyttet til livsstil, drikkevann, kosthold, hygiene eller virusinfeksjoner enten i fosterlivet eller i tidlig barndom.

Hyppighet av diabetes type 1

Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldre, men utvikler seg som regel i barne- og ungdomsårene. Omtrent 28.000 personer har diabetes type 1 i Norge. Hvert år får cirka 600 nordmenn diagnosen, og av disse er om lag 300 barn og unge opp til 18 års alder.

Symptomer på diabetes type 1

De vanligste symptomene på diabetes type 1 er økt tørste, hyppig vannlating, tretthet, vekttap, synsforstyrrelser og at man lettere får infeksjoner i huden, munnen eller skjeden.

I enkelte tilfeller kan blodsukkeret bli livstruende høyt og i tillegg gi symptomer som magesmerter og kvalme, hyperventilasjon (dype og raske åndedrag), acetonlukt av pusten og gradvis svekket bevissthet inntil bevisstløshet.

Når bør du kontakte lege?

Ved symptomer som sterk tørste og hyppig vannlating, eller hvis du av andre grunner mistenker at du har diabetes.

Sykdomsforløp ved diabetes type 1

Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen gradvis er blitt ødelagt. Ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene foregår vanligvis over lang tid, men symptomene på sykdommen kommer gjerne akutt med kraftige symptomer, spesielt hos de som utvikler sykdommen i barne- og ungdomsårene. Sykdommen er kronisk, og personer med diabetes type 1 har behov for insulinbehandling hele livet.

Høyt blodsukker over tid skader åreveggene og gir økt risiko for en rekke følgesykdommer eller senkomplikasjoner. De alvorligste følgesykdommene er nyresykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt diabetiske sår og skader på blodårer i bena. Diabetikere får ofte også skader på små blodårer i øynene, noe som kan føre til nedsatt syn og blindhet. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i bena og impotens hos menn.

Egenomsorg og råd ved diabetes type 1

Riktig egenbehandling og egenomsorg er helt avgjørende for å oppnå en vellykket behandling av diabetes type 1:

  • Ha et variert og sunt kosthold.
  • Spis regelmessig. Små, hyppige måltider er vist å være gunstig for god blodsukkerkontroll.
  • Spis minst mulig sukker. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del, bør unngås i den daglige kosten.
  • Spis minst mulig mettet fett som finnes i kjøtt og melkeprodukter.
  • Spis mest mulig uraffinert mat slik at innholdet av kostfiber er høyt, for eksempel grovt brød og upolert ris.
  • Inntaket av raskt absorberbare karbohydrater som melk, fine bakervarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber.
  • Grønnsaker kan spises fritt.
  • Kunstige søtningsmidler som sakkarin, sukralose, cyklamat, aspartam og acesulfam-K kan brukes i moderate mengder.
  • Betavivo havrehjerter og fiberpulver er produkter som inneholder betalukaner. Betaglukanene danner en gel i tarmen som binder gallesalter, og dermed senkes kolesterolet (total- og LDL-kolesterol), samt bidrar til lavere blodsukkerstigning etter måltider.
  • Lær deg kroppens signaler på for høyt og for lavt blodsukker.
  • Vektreduksjon ved overvekt er vist å være gunstig, og har positive effekter på fettstoffer i blod og blodtrykk.
  • Mål blodsukkeret regelmessig ved hjelp av blodsukkerapparat. Før gjerne diabetesdagbok hvor blodsukkerverdiene noteres.
  • Mosjoner regelmessig. Men! Det er viktig å være obs siden fysisk aktivitet reduserer blodsukkernivået. Det kan være aktuelt å redusere insulindosen de dagene man trener. Det er også viktig å ha hurtigvirkende karbohydrater tilgjengelig (se under).
  • Ha alltid sukker på deg, for å kunne behandle lavt blodsukker (føling). På apoteket finnes produkter som inneholder hurtigvirkende karbohydrater.
  • Stump røyken. Røyking er en ekstra risikofaktor for å få hjerte- og karsykdom. Gå regelmessig til lege for å undersøke øyne, føtter og nyrefunksjon.
  • Fotpleie ved diabetes er svært viktig. Les mer om dette her.

Behandlingsoversikt for diabetes type 1

Målet med behandlingen er å oppnå symptomfrihet og høy livskvalitet gjennom å ha så normale blodsukkerverdier som mulig gjennom døgnet. God blodsukkerkontroll har som mål å redusere fare for hjerte-/karsykdommer og diabetiske senkomplikasjoner.

Insulininjeksjoner er basisen ved behandling av diabetes type 1. I motsetning til diabetes type 2, hvor kroppen gjerne blir mindre følsom for insulin over tid, har personer med diabetes type 1 insulinfølsomheten intakt. Insulininjeksjoner settes for å erstatte den manglende insulinproduksjonen slik at man oppnår en tilnærmet normal blodsukkermetabolisme.

Tilførsel av insulin må nøye tilpasses mengden mosjon og mengde og type mat. Jevnlig blodsukkerkontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge følgesykdommer. Insulinbehandlingen kan gis som:

  • Delte døgndoser som injiseres i underhuden. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin.
  • Kontinuerlig insulintilførsel med insulinpumpe. Dette er den behandlingen som kommer nærmest normale forhold, men den er kostbar. Pumpen gir hurtigvirkende insulin med jevne mellomrom, i tillegg settes måltidsdoser med et tastetrykk.

Insulintyper på det norske markedet

Ekstra hurtigvirkende insulin

Apidra (inneholder insulin glulisin), Humalog (inneholder insulin lispro), NovoRapid (inneholder insulin aspart): Tas i forbindelse med måltid. Settes når man begynner å spise, eller umiddelbart etter måltid (se pakningsvedlegget).

Hurtigvirkende insulin

Actrapid/Insuman Rapid (inneholder human insulin): Tas i forbindelse med måltid. Bør helst settes 15-30 minutter før måltid (se pakningsvedlegget).

Insulin med middels lang virketid og raskt innsettende effekt

Humalog Mix25 (inneholder insulin lispro og insulin lispro protamin), NovoMix 30 (inneholder insulin aspart og protaminkrystallisert insulin aspart): Tas i forbindelse med måltid. Blandes før bruk ved å rulle den mellom hendene og/eller vende den forsiktig opp-ned noen ganger (se pakningsvedlegget).

Middels langtidsvirkende insulin

Humulin NPH/Insulatard/Insuman Basal (inneholder insulin isophan human): Brukes vanligvis morgen og/eller kveld. Har effekt etter 1- 1½ time. Hvor lenge effekten varer varierer med de ulike typene. Blandes før bruk ved å rulle den mellom hendene og/eller vende den forsiktig opp-ned noen ganger (se pakningsvedlegget).

Langtidsvirkende insulin

Lantus/Toujeo (inneholder insulin glargin), Levemir (inneholder insulin detemir), Tresiba (inneholder insulin degludec): Lantus, Toujeo og Tresiba tas 1 gang i døgnet omtrent til samme tid hver dag. Levemir tas 1-2 ganger i døgnet (se pakningslegget).

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegg i Felleskatalogen.

Riktig bruk av insulin

  • Les pakningsvedlegget før bruk.
  • Det er viktig å variere stikkstedene for å unngå fortykninger i underhuden (fettvevshypertrofi) som ofte gir langsom og varierende insulinoppsuging, for eksempel 1 cm mellom stikksted. Det er gunstig å ha et mønster for hvor man stikker seg, for eksempel at man setter det som en rad nedover låret/bortover magen og så flytter nedover/bortover til neste dag.
  • Bruk ny sprøytespiss på pennen hver gang. Spissen bør ikke oppbevares på pennen mellom injeksjonene da luftbobler kan trekke inn i ampullen. Dersom spissen brukes flere ganger kan den gi skader i huden fordi den ikke er like spiss og glatt.
  • Unngå å kaste brukte sprøytespisser direkte i søpla! Brukte sprøytespisser samles først i en passende boks (syltetøyglass, risikoavfallsbøtte) for å unngå tilfeldige stikk.
  • Vær obs på at effekt og opptak av insulin varierer i forhold til injeksjonssted. Insulin tas raskest opp fra øvre del av magen, langsommere fra nedre del av magen og enda langsommere fra armen og låret. Hurtigvirkende insulin settes som regel i magen, mens middels og langtidsvirkende insulin settes oftest i låret.
  • Oppbevar insulinet riktig. Ampuller eller penner med insulin som er tatt i bruk skal oppbevares i romtemperatur (under 25 °C). Dette reduserer irritasjon som kan forekomme ved injeksjon av avkjølt preparat, og man unngår temperatursvingninger som kan gi luftbobler. Insulin som ikke er i bruk skal oppbevares kaldt (2-8 °C ), men frostfritt og beskyttet mot lys.
  • En anbrutt ampulle eller ferdigfylt penn med insulin er holdbar i omtrent 1 måned i romtemperatur. Det er litt ulik holdbarhetslengde etter anbrudd av de ulike typene insulin (se pakningsvedlegg).

Relevante tjenester fra Apotek 1

  • Demonstrasjon av blodsukkermåler. Har du et eldre blodsukkerapparat har Apotek 1 gunstige tilbud ved innbytte til en nyere modell.
  • Vi kan vise deg utstyr og riktig stikketeknikk for å ta blodprøve.
  • Informasjon om riktig bruk og oppbevaring av blodsukkerstrimler.

Rettigheter

Les mer

Kilder: Folkehelseinstituttet (FHI), Tidsskrift for Den norske legeforening, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (Helsedirektoratet), Helsenorge, Norsk Helseinformatikk (NHI), Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)

Oppdatert: Januar 2016