Migrene

Migrene er en form for hodepine som kommer anfallsvis, og ledsages av kvalme, lys- og lydskyhet. I gjennomsnitt har man 1-2 migreneanfall per måned, men både hyppighet og grad av plager varierer fra person til person. Enkelte har plager mange ganger i uken, mens andre kun plages en gang i blant.

Bilde av mann med kjøling på hodet

Årsak til migrene

Man vet ikke helt hva som er årsaken til migrene, men det man vet er at det skjer en rekke endringer i hjernen under et anfall. Forskning tyder på at anfallet begynner med at bølger av svekkete elektriske nervesignaler langsomt beveger seg fra bakhodet og framover. Dette fører til at blodgjennomstrømningen først blir redusert og deretter øker, noe som gir den typiske hodepinen.

Enkelte studier har sett på et kjemisk stoff i hjernen som heter serotonin. Studiene tyder på at de som har migrene har mindre serotonin i deler av hjernen, i allefall under anfallene. Lavere nivå av serotonin gjør at blodårene utvider seg.

Mange kvinner blir verre når de har menstruasjon og når de bruker p-piller. Dette skyldes hormonpåvirkning. Under graviditeten er hormonnivåene mer stabile, og mange opplever da en bedring. En bedring ses også etter overgangsalderen.

Migreneanfall kan utløses av flere faktorer (triggere), blant annet stress, lite søvn, sterke sanseinntrykk, uregelmessige måltider, sjokolade, ost, alkohol (spesielt rødvin) og endring i klima. Visse legemidler som hjertemedisin (nitroglycerin) og østrogener kan også utløse eller forverre migrene.

Arvelige faktorer spiller også en rolle - dersom en eller begge foreldre har migrene, er det større mulighet for at barnet kan få migrene.

Forekomst av migrene

I Norge er cirka 16% av alle kvinner og 8% av alle menn rammet av migrene. Som oftest starter plagene i puberteten og det er sjelden at man får migrene etter 35-års alderen. Migreneanfall kan forekomme i alle aldre, men forekomsten øker fram mot 40-års alderen og avtar deretter.

Symptomer på migrene

  • Pulserende bankende smerte som ofte forverres ved fysisk aktivitet.
  • Ofte smerter på den ene siden av hodet, og det varierer fra anfall til anfall hvilken side som rammes. Kan også være dobbelsidig. 
  • Kvalme og brekninger.
  • Lys- og lydskyhet.
  • Følsomhet for lukter

Når bør du kontakte lege?

  • Ved hyppig eller sterk hodepine
  • Dersom man ikke har effekt av vanlige reseptfrie smertestillende legemidler.
  • Dersom man får migrene eller migrenelignende hodepine etter fylte 50 år. Slik hodepine kan skyldes andre forhold.

Sykdomsforløp ved migrene

Mange merker at migreneanfallet er i anmarsj timer til dager i forveien. Dette kan vises seg som endringer i humør og appetitt, slitenhet, konsentrasjonsvansker og stiv nakke.

Hos noen starter migreneanfallet med et forstadium som kalles aura. Vanlige symptomer ved aura er ulike synsforstyrrelser, som for eksempel at en ser blinkende lysglimt eller sikk-sakk-mønstre. Andre symptomer kan være plutselig muskelsvakhet, nummenhet/prikking, taleforstyrrelser, ustø gange og svimmelhet. Vanligvis bygger disse symptomene seg opp over 15-20 minutter og vedvarer fram til hodepinen starter. Som oftest kommer aurafasen rett før hodepinefasen, men av og til kommer hodepinen etter et intervall på inntil 60 minutter. Når hodepinefasen kommer pleier aurafasen å gi seg.  

Selve hodepinefasen varer i 4-72 timer, men som regel er anfallet over etter en dag.

Etter hodepinefasen er de fleste slitne og trøtte, andre blir oppstemte og fulle av energi. Denne fasen varer i timer til dager etter anfallet.

Forebyggende råd mot migrene

Mange av de som er plaget av migrene vet hvilke situasjoner/triggere som utløser anfall. Ved å unngå disse kan man forebygge stadige anfall. En migrenedagbok (pdf eller app) kan være en nyttig hjelp til å finne slike utløsende faktorer.

Hva kan du gjøre selv?

  • Lev et regelmessig og sunt liv.
  • Regelmessig fysisk aktivitet
  • Stressmestring. Avslappingsteknikker kan være nyttig for noen.
  • Begrens inntak av koffein og alkohol.
  • Spis regelmessig.
  • Drikk rikelig med vann (gjerne 8 glass om dagen).
  • Sørg for tilstrekkelig søvn (7-8 timer). Legg deg og stå opp til samme tid, også i helgene.

Behandling av migrene

Hva kan man gjøre selv

Mange opplever at hvile i et mørkt, svalt og stille rom under anfall hjelper. Kalde omslag eller ispose på pannen kan også lindre. For mange hjelper det å sove.

Effekten av andre ikke-medikamentelle behandlingsmåter har vært omdiskutert. Studier tyder nå på at akupunktur kan ha en forebyggende effekt som er like god eller bedre enn de aktuelle legemidlene. Også avspenningsteknikker synes å ha god effekt for mange.

Behandling med legemidler:

Målet med behandlingen er å minske smertene ved akutte anfall. I tillegg er det ønskelig å forebygge og redusere antall anfall.

Mange med migrene sliter med kvalme og brekninger under et anfall. For disse kan det være aktuelt å bruke kvalmestillende medikamenter. Ved brekninger vil ikke tabletter tas opp i kroppen og andre legemiddelformer må brukes, som for eksempel nesespray, stikkpiller eller sprøyter.

Mange sliter også med såkalt gastrostase, som vil si at fordøyelsen stopper opp. Når dette skjer blir tabletten liggende i magen, uten å komme ut i tarmen der hovedopptaket skjer. Disse bør også vurdere andre legemiddelformer enn tabletter.

1) Forebyggende behandling:
Forebyggende legemidler kan vurderes dersom en har flere enn 3-4 anfall pr måned. Flere typer reseptpliktige legemidler kan forsøkes som forebyggende mot migrene. Blant de vanligste er visse midler mot høyt blodtrykk (betablokkere, angiotensin II reseptor blokkere, ACE-hemmere), klonidin (Catapresan) og visse legemidler mot epilepsi.

2) Anfallsbehandling:
Ved milde til moderate smerter er det ofte tilstrekkelig med vanlige reseptfrie smertestillende midler som paracetamol (for eksempel Panodil, Paracetamol, Paracet, Pinex) eller legemidler av typen NSAID's (Ibumetin, Ibuprofen, Ibux, Voltarol). Andre typer NSAID's er reseptbelagte, og har ofte bedre effekt. Behandlingen må startes så tidlig som mulig i anfallet.

Dersom legemidlene nevnt ovenfor ikke har tilstrekkelig effekt, eller hvis anfallene er moderate til alvorlige, forsøkes gjerne legemidler av typen triptaner. Triptaner bør tas tidlig i anfallet, men de har også effekt ved inntak senere i forløpet.

Dersom den første dosen ikke gir effekt, er det lite sannsynlig at dose nummer to vil hjelpe. Har derimot den første dosen gitt effekt, kan en ny dose tas dersom symptomene dukker opp innen 24 timer. I tabellen under finner du en oversikt over hvor lenge du må vente før du eventuelt tar en ny dose.

Et annet legemiddel mot migrene er ergotamin (Anervan). Disse må tas helt i starten av anfallet, og er forbundet med flere bivirkninger og mer usikker effekt enn det triptaner er. Salget av Anervan opphørte 1. april 2013. Legemiddelet er derfor ikke lengre tilgjengelig på det norske markedet.

Oversikt over anfallsmedisin av typen triptaner:

  • Imigran (inneholder sumatriptan):
    • Injeksjon: Det tar cirka 10-15 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 1 time. Egnet ved kvalme og oppkast.
    • Nesespray/Nesespray – juvenil: Det tar cirka 15 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 1 time. Egnet ved kvalme og oppkast.
    • Stikkpiller: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer. Egnet ved kvalme og oppkast.
    • Tabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
    • Tabletter (Radis): Det tar cirka 20 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer. Løses opp raskere enn vanlige tabletter. Kan løses i litt vann, og drikkes.
  • Sumatriptan (inneholder sumatriptan):
    • Injeksjon: Det tar cirka 10-15 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 1 time. Egnet ved kvalme og oppkast.
    • Tabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
  • Naramig (inneholder naratriptan):
    • Tabletter: Det tar cirka 1 time før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 4 timer.
  • Zomig (inneholder zolmitriptan):
    • Nesespray: Det tar cirka 15 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer. Egnet ved kvalme og oppkast.
    • Tabletter: Det tar cirka 1 time før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
  • Zolmitriptan (inneholder zolmitriptan):
    • Tabletter: Det tar cirka 1 time før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
    • Smeltetabletter: Det tar cirka 1 time før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer. Legges på tungen hvor de oppløses. Kan svelges med spyttet.
  • Maxalt (inneholder rizatriptan):
    • Smeltetabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer. Legges på tungen hvor de oppløses. Kan svelges med spyttet.
    • Tabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
  • Almogran (inneholder almotriptan):
    • Tabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.
  • Relpax/Eletriptan (inneholder eletriptan):
    • Tabletter: Det tar cirka 30 minutter før effekten kommer. Minimum tid mellom to doser er 2 timer.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Riktig bruk av triptaner:

  • Triptaner er merket med varselstrekant som betyr at man kan bli trøtt og uoppmerksom ved inntak. Forsiktighet skal derfor utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner eller lignende. (Dette gjelder også for tabletter med virkestoffet ergotamin).
  • Man skal ikke bruke flere triptaner samtidig. Noen kan ha en avtale med legen om at ulike typer triptaner skal forsøkes, men disse skal aldri tas samtidig. Dersom man skal bruke ulike typer triptaner, må dette avtales spesielt med legen.
  • Triptaner skal ikke tas sammen med ergotamin (Anervan). Det skal gå et visst antall timer mellom doser av ergotamin og triptan. Se pakningsvedlegg for nærmere informasjon eller spør på Apotek 1.
  • Johannesurt (hyperikum) er et plantebasert legemiddel som brukes mot depresjoner. Johannesurt kan påvirke effekten av triptaner, og lege bør kontaktes dersom en ønsker å kombinere disse legemidlene.
  • For noen av triptanene er det opplyst at mat kan påvirke effekten:
    • Maxalt får opptaket i kroppen forsinket med cirka 1 time dersom de tas sammen med mat. Dette kan føre til at effekten blir noe forsinket.
    • Dersom Relpax/Eletriptan tas sammen med et måltid med høyt fettinnhold, kan konsentrasjonen i kroppen økes. Dette fører til at du får en høyere dose enn det legen har bestemt, noe som kan føre til at man lettere får bivirkninger.
  • Triptaner frarådes til barn og eldre over 65 år.
  • Gravide og ammende skal alltid først prøve ikke-medikamentelle tiltak og paracetamol. Det skal utvises forsiktighet ved bruk av triptaner til disse gruppene, men legen kan vurdere å bruke de i visse tilfeller. Det foreligger varierende grad av dokumentasjon for de ulike typene, og legen vil velge det/de med mest dokumentasjon.
  • Triptaner bør ikke brukes mer enn 8-10 dager per måned på grunn av faren for å utvikle medikamentutløst hodepine. Dette er en hodepine som skyldes overforbruk av medikamenter

Rettigheter

Legemidler mot migrene kan refunderes på blå resept. Legen avgjør dette i det enkelte tilfellet. Fra 1. september 2008 ble det bestemt at alle pasienter først skal prøve sumatriptan tabletter ved oppstart og endring av triptanbehandling. Det er likevel mulig å få inntil to andre triptaner på samme resept. Det stilles også krav til bruk av hodepinekalender for å få legemidler forskrevet på blå resept. Det kreves ikke at pasienter som har fått optimalisert behandling med et annet triptan, må bytte til sumatriptan tabletter.

Norges Migreneforbund har en egen side som tar for seg hvilke rettigheter man har som migrenepasient.

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, 1177.se, Pfizer, GlaxoSmithKline, AstraZeneca, Legemiddelverket (preparatomtaler).

Oppdatert: August 2013