Migrene

Migrene er en pulserende, og gjerne svært smertefull, form for hodepine som kommer anfallsvis og ledsages av kvalme, lys- og lydskyhet. Migrene er vanligvis en intens, bankende hodepine på den ene siden av hodet. Gjennomsnittlig har personer med migrene en til to anfall per måned, men både hyppighet og grad av plager varierer fra person til person. Enkelte har plager mange ganger i uken, mens andre kun plages en gang i blant.

Migrene

Migrene deles ofte inn i to typer, migrene med aura (tidligere kalt klassisk migrene) og migrene uten aura. Aura er et fenomen som oppstår i forkant av migreneanfallet, hvor man kan oppleve synsforstyrrelser, som for eksempel at en ser blinkende lysglimt eller sikksakkmønstre. Man kan også føle at man blir svak i musklene, eller oppleve at man blir nummen, få taleforstyrrelser, ha ustø gange og bli svimmel.

Migrene uten aura er hyppigst forekommende, og det er beregnet at 80 % av de som har migrene har denne typen.

Årsaker til migrene

Man vet ikke helt hva som er årsaken til migrene, men det man vet er at det skjer en rekke endringer i hjernen under et anfall. Forskning tyder på at anfallet begynner med at bølger av svekkede elektriske nervesignaler langsomt beveger seg fra bakhodet og framover. Dette fører til at blodgjennomstrømningen først blir redusert og deretter øker, noe som gir den typiske hodepinen.

Enkelte studier har sett på et kjemisk stoff i hjernen som heter serotonin. Studiene tyder på at de som har migrene har mindre serotonin i enkelte deler av hjernen, spesielt ved anfall. Lavere nivåer av serotonin fører til at blodårene utvider seg.

Mange kvinner blir verre når de har menstruasjon og når de bruker p-piller. Dette skyldes hormoner i kroppen, og er spesielt knyttet til østrogen. Under graviditeten er hormonnivåene mer stabile, og det er beregnet at opptil 60-70 % av alle kvinner med migrene uten aura opplever en bedring. En bedring ses også ofte etter overgangsalderen, hvor kroppsegen produksjon av østrogen opphører.

Arvelige faktorer spiller også en rolle - dersom en eller begge foreldre har migrene er det en større sjanse for at barnet kan få migrene.

Migreneanfall kan utløses av flere faktorer (triggere), blant annet stress, hvile etter stress, lite søvn, sterke sanseinntrykk, uregelmessige måltider, sjokolade, ost, alkohol (spesielt rødvin) og endring i klima. Visse legemidler, som hjertemedisin (nitroglycerin) og østrogener, kan også utløse eller forverre migrene.

Forekomst av migrene

I Norge er cirka 15 % av alle kvinner og 7 % av alle menn rammet av migrene. Som oftest starter plagene i puberteten og det er sjelden at man får migrene etter 35-årsalderen. Migreneanfall kan forekomme i alle aldre, men forekomsten øker fram mot 40-årsalderen og avtar deretter.

Symptomer på migrene

  • Pulserende bankende smerte som ofte forverres ved fysisk aktivitet.
  • Ofte smerter på den ene siden av hodet, og det varierer fra anfall til anfall hvilken side som rammes. Kan også være dobbeltsidig.
  • Kvalme og brekninger
  • Lys- og lydskyhet
  • Følsomhet for lukter

Når bør du kontakte lege?

  • Ved hyppig eller sterk hodepine.
  • Dersom man ikke har effekt av vanlige reseptfrie smertestillende legemidler.
  • Dersom man får migrene eller migrenelignende hodepine etter fylte 50 år. Slik hodepine kan skyldes andre forhold.

Sykdomsforløp ved migrene

Mange merker at migreneanfallet er i anmarsj timer til dager i forveien. Dette kan vises seg som endringer i humør og appetitt, slitenhet, konsentrasjonsvansker og stiv nakke.

20 % av personer opplever at de får aura i forkant av migreneanfallet. Vanligvis bygger disse symptomene seg opp over 15-20 minutter og vedvarer fram til hodepinen starter. Som oftest kommer aurafasen rett før hodepinefasen, men av og til kommer hodepinen etter et intervall på inntil 60 minutter. Når hodepinefasen kommer pleier aurafasen å gi seg. Selve hodepinefasen varer i 4-72 timer, men som regel er anfallet over etter en dag.

Etter hodepinefasen er de fleste slitne og trøtte, andre blir oppstemte og fulle av energi. Denne fasen kan vare alt fra timer til flere dager etter anfallet.

Forebyggende råd mot migrene

Mange av de som er plaget av migrene vet hvilke situasjoner/triggere som utløser anfall. Ved å unngå disse kan man forebygge stadige anfall. En migrenedagbok (pdf eller app) kan være en nyttig hjelp til å finne slike utløsende faktorer.

  • Lev et regelmessig og sunt liv.
  • Regelmessig fysisk aktivitet.
  • Stressmestring. Avslappingsteknikker kan være nyttig for noen.
  • Begrens inntak av koffein og alkohol.
  • Spis regelmessig.
  • Drikk rikelig med vann (gjerne 8 glass om dagen).
  • Sørg for tilstrekkelig søvn (7-8 timer). Legg deg og stå opp til samme tid, også i helgene.
  • Studier tyder på at akupunktur kan ha en forebyggende effekt mot migrene.

Behandling av migrene

Målet med behandling av migrene er å minske smertene ved akutte anfall. I tillegg er det ønskelig å forebygge og redusere antall anfall. Legemidler har en viktig plass i behandling, både for å forebygge og ved anfall, men det er også mange ikke-medikamentelle tiltak som er viktige når man får et migrenanfall.

Legemidler ved migreneanfall

Ikke-medikamentelle tiltak

Når man opplever å få et anfall er det flere ting som kan hjelpe:

  • Hvil i et mørkt, svalt og stille rom under anfall.
  • Kalde omslag eller ispose på pannen for å lindre.
  • Legg deg til å sove.

I tillegg til ikke-medikamentelle tiltak er det ofte aktuelt å bruke legemidler når man begynner å merke symptomer på anfallet.

Milde til moderate smertestillende

Ved milde til moderate smerter er det ofte tilstrekkelig med smertestillende midler som paracetamol (f.eks. Panodil, Paracetamol, Paracet, Pinex) eller legemidler av typen NSAIDs (f.eks. Ibumetin, Ibuprofen, Ibux, Voltarol).

Triptaner

Dersom smertestillende legemidler ikke har tilstrekkelig effekt, eller hvis anfallene er moderate til alvorlige, forsøkes gjerne legemidler av typen triptaner. Triptaner gir rask effekt, og virker ved å trekke sammen blodårer i hjernen.

Det fins mange forskjellige triptaner. Hvem som gir best effekt varierer fra person til person, så det kan ofte være aktuelt å prøve flere typer før man finner den som passer en best. Mange av triptanene kan bli tatt på forskjellige måter, blant annet tabletter, smeltetabletter, nesespray, sprøyter eller som stikkpiller. Nesesprayer og sprøyter tas som regel raskere opp i kroppen enn tabletter, og kan være spesielt nyttige for de som har en migreneform hvor man raskt får et kraftig anfall. Nesesprayer og sprøyter kan også være nyttige hvis man blir kvalm når man får et migreneanfall, og man ikke klarer å svelge en tablett.

Det er flere ting man bør være obs på når man bruker triptaner:

  • Triptaner bør tas tidlig i anfallet, men ikke i aurafasen.
  • Triptaner kan gjøre at man blir trøtt, svimmel og uoppmerksom. Forsiktighet skal derfor utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner eller lignende.
  • Ikke bruk flere triptaner samtidig uten egen avtale med lege.
  • Gravide og ammende skal alltid først prøve ikke-medikamentelle tiltak og paracetamol. Det skal utvises forsiktighet ved bruk av triptaner til disse gruppene, men legen kan vurdere å bruke de i visse tilfeller.
  • Triptaner bør ikke brukes mer enn 8-10 dager per måned på grunn av faren for å utvikle medikamentutløst hodepine. Dette er en hodepine som skyldes overforbruk av medikamenter.
  • Samtidig matinntak kan påvirke effekten av noen triptaner:
    • Maxalt: Opptaket i kroppen kan bli forsinket med cirka 1 time.
    • Relpax/Eletriptan: Opptak kan økes hvis man tar tabletten samtidig med mat som inneholder mye fett. Dette kan føre til at man får mer bivirkninger enn nødvendig, og bør unngås.

Kvalmestillende behandling

Mange med migrene sliter med kvalme og brekninger under et anfall. For disse kan det være aktuelt å bruke kvalmestillende medikamenter.

Legemidler for å forebygge migrene

Forebyggende legemidler kan vurderes dersom en har tre eller flere anfall per måned. Flere typer reseptpliktige legemidler kan forsøkes som forebyggende mot migrene. Blant de vanligste er enkelte legemidler som gjerne brukes mot høyt blodtrykk, blant annet betablokkere, angiotensin II-reseptorblokkere og ACE-hemmere. Av disse er det kun betablokkere som har indikasjon mot migrene i Norge. Disse er vist å redusere anfallsfrekvens og intensitet

Av andre legemidler som kan forsøkes for å forebygge migrene er klonidin (Catapresan) og visse typer antiepileptika, f.eks. topiramat (Topimax/Topiramat).

Ved kronisk migrene med mer enn 15 anfallsdager per måned kan det være aktuelt å bruke legemidler som inneholder botulinumtoksin (Botox). Dette legemidlet settes gjerne som flere små injeksjoner på forskjellige deler av nakke og hode ca. hver 12. uke.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Rettigheter

De fleste legemidler mot migrene kan refunderes på blå resept (unntak er ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere). For anfallsbehandling har Statens Legemiddelverk bestemt at alle migrenepasienter over 18 år først skal prøve sumatriptan tabletter ved oppstart og ved endring av triptanbehandling. Det er likevel mulig å få inntil to andre triptaner på samme resept. Det kreves ikke at pasienter som har fått optimalisert behandling med et annet triptan må bytte til sumatriptan. Norges Migreneforbund har en egen side som tar for seg hvilke rettigheter man har som migrenepasient.

Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI), Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), 1177.se, Legemiddelverket

Oppdatert: Desember 2016