Ekstrem svangerskapskvalme

Ved ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) har den gravide så uttalt kvalme med brekninger og oppkast at det medfører vekttap, uttørring og elektrolyttforstyrrelser. Tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser for den gravide og fosteret dersom den ikke behandles.

Bilde av gravid dame i sengen

Årsak til svangerskapskvalme

Årsaken til svangerskapskvalme er ukjent. En vanlig teori er at kvalmen skyldes økte mengder av graviditetshormoner i starten av svangerskapet. Høy hCG-produksjon antas å forverre symptomene. Det finnes også en rekke andre teorier, der en teori er at arv sannsynligvis spiller en rolle.

Forekomst av ekstrem svangerskapskvalme

Hyperemesis gravidarum rammer 1-3% av alle gravide. Kvinner som har hatt kraftig svangerskapskvalme tidligere er mer utsatt. Gravide som venter jente eller flerlinger er hyppigere plaget med svangerskapskvalme, det samme gjelder kvinner som er født i Sørøst-Asia eller Afrika. Unge mødre, eller kvinner med høyere eller lavere kroppsmasseindeks enn normalt er også mer utsatt.  

Symptomer ved ekstrem svangerskapskvalme

  • Intens kvalme og oppkast flere ganger i døgnet.
  • Slapphet, tørste og svimmelhet.
  • Lav urinproduksjon, den urinen som kommer er konsentrert og mørk.
  • Vekttap.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du ikke får i deg nok næring og drikke for normal vektoppgang, eller går ned i vekt.
  • Hvis kvalmen og brekningene i stor grad går utover hverdagen.
  • Hvis du får blodig oppkast, eller oppkast som ser ut som kaffegrut.
  • Hvis du har tegn til uttørring som munntørrhet, svimmelhet og mindre urin (den blir mørkere og lukter sterkt) .
  • Hvis du føler du må bruke kvalmestillende legemidler.

Sykdomsforløp ved ekstrem svangerskapskvalme

Ekstrem svangerskapskvalme forekommer hyppigst mellom 4. og 9. svangerskapsuke, men 10-20 % har symptomer også etter 16. uke. Flere tidligere studier har vist at barnet kan ha en økt risiko for å bli født for tidlig eller ha lav fødselsvekt, men to store studier fra Folkehelseinstituttet de siste årene viser ikke dette.

Hva kan du gjøre selv

  • Spis små, men hyppige måltider. Lettfordøyelig mat som en tørr kjeks, ristet brød eller knekkebrød er ofte nok. Ikke la det gå mer enn 2-3 timer mellom hver matbit. Kvalmen er ofte verst på tom mage.
  • Unngå mat som er fettrik eller sterkt krydret.
  • Er du plaget med morgenkvalme bør du spise et lett måltid i sengen før du står opp. Ha gjerne et glass vann og litt kjeks stående på nattbordet, eller få frokosten servert på sengen.
  • Sørg for at du får i deg nok væske. Det varierer fra person til person, men ofte tolereres kald, klar væske med kullsyre godt (eventuelt sur drikke). Særlig om denne drikkes i små porsjoner mellom måltidene. Unngå koffeinholdige drikker.
  • Unngå stress i hverdagen, sørg for rikelig søvn og hvile.
  • Akupressur ved håndleddet har vist å kunne redusere svangerskapskvalme. Du kan bruke armbånd som utøver et lett trykk på et bestemt punkt (P6 eller neiguan-punktet) på underarmen. Apotek 1 fører Sea Band som kan brukes til dette formålet.
  • Ingefærprodukter nevnes ofte i forbindelse med svangerskapskvalme. Det finnes få studier på sikkerheten ved bruk av ingefær under graviditet, men opptil 1 gram i døgnet fordelt på flere doser anses som trygt. Tilskudd av vitamin B6 (pyridoksin) kan også benyttes mot kvalme, men har ikke vist noen effekt mot oppkast. Inntak av kosttilskudd under svangerskapet bør diskuteres med lege før bruk.

Behandling ved ekstrem svangerskapskvalme

Lege kan ved behov forskrive kvalmestillende legemidler på resept. Denne typen legemidler kan hjelpe for noen. Det er ofte nødvendig med sykehusinnleggelse ved ekstrem svangerskapskvalme med avmagring og uttørring. Her kan du få intravenøs behandling med væske, salter og eventuelt næringsstoffer. Hvis du ikke klarer å beholde noe av maten du spiser, kan det legges inn en næringssonde gjennom nesen og ned i tynntarmen. Gjennom sonden kan du få næring uten å kaste opp igjen.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder : Veileder i fødselshjelp (Norsk gynekologisk forening 2014),Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk,  Folkehelseinstituttet.
Råd sist revidert: Juni 2015