Folat ved graviditet

Planlegger du å bli gravid? Eller har du akkurat fått bekreftet en liten spire i magen? Her kan du lese mer om hvorfor det er så viktig med folat når du er gravid, og hvilke produkter som anbefales.

Bilde av spinat

Folat (folsyre) er et vannløselig B-vitamin som er nødvendig for normal celledeling, og er viktig for dannelsen av røde blodceller og proteiner. De fleste får som regel nok folat via kosten, og trenger dermed ikke noe tilskudd. Kvinner som planlegger å bli gravid, eller nylig har blitt gravid, anbefales derimot alltid å ta et tilskudd av folat. Årsaken til dette er at det er vist at nok folat er svært viktig for å sikre normal fosterutvikling. Mangel på folat under svangerskapet kan føre til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av hjernen hos fosteret.

Fare for nevralrørsdefekter

Nevralrøret formes i starten av svangerskapet. Det lukkes allerede 2-3 uker etter uteblitt menstruasjon og utvikler seg videre til hjerne og ryggmarg. Det anbefales derfor folattilskudd fra 1 måneds tid før mulig befruktning og 3 måneder ut i svangerskapet.

Nevralrørsdefekter er alvorlige medfødte misdannelser som skyldes forstyrrelser i lukkingen av nevralrøret. Dersom nevralrøret ikke blir ferdig dannet, kan det føre til manglende utvikling av hjerne og skalle, eller hjernebrokk. Den vanligste skaden som oppstår er ryggmargsbrokk. Barnet vil da få varierende grad av handikap, fra lettere funksjonsforstyrrelser til alvorlige lammelser kombinert med tap av kontroll over vannlating og avføring. Omtrent 60 gravide kvinner bærer på barn med nevralrørsdefekt hvert år. Man regner med at antallet kan halveres dersom alle kvinner har nok folat i kroppen ved unnfangelsen.

Ikke nok folat fra kosthold

Generelt får de fleste i seg nok folat hvis de spiser sunt og variert. Folat finnes blant annet i grønnsaker som brokkoli og spinat, i sitrusfrukter, bønner, grove kornprodukter, lever, kjøtt og egg. Lang koketid ødelegger folat. Anbefalt inntak for voksne er 0,3 mg folat daglig. For gravide og ammende er anbefalt inntak 0,4 mg per dag.

Undersøkelser har vist at gravide generelt får i seg for lite folat enn anbefalt fra kosthold alene. Det anbefales derfor tilskudd av 0,4 mg folat daglig i tiden før befruktning og de første 3 månedene av svangerskapet. For enkelte kan det være aktuelt å ta tilskudd av folat gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden hvis en ikke får nok folat gjennom kosten. Ved tilskudd etter svangerskapets 3. måned, bør dosen reduseres til 0,2 mg folat daglig.

Anbefalinger og råd om folat

  • Kvinner som prøver å bli gravid bør ta folattilskudd på 0,4 mg (400 mikrogram) daglig.
  • Gravide kvinner bør ta folattilskudd på 0,4 mg daglig de første 3 månedene av svangerskapet.
  • Vanlige multivitamintilskudd inneholder for lite folat (0,2 mg). Du bør ikke ta dobbel dose med multivitaminer fordi du da kan få for mye av de fettløselige vitaminene A og D. Apotek 1 selger folsyretabletter som inneholder 0,4 mg folat. Eventuelt kan du kjøpe multivitamintabletter tilpasset gravide som også inneholder 0,4 mg folat.  
  • Har du ikke tatt folattilskudd før graviditeten, bør du starte så snart du oppdager at du er gravid.
  • Kvinner som bruker visse legemidler mot epilepsi, anbefales i samråd med lege å ta et folattilskudd som inneholder mer enn 0,4 mg (reseptpliktig). Det samme gjelder for kvinner som tidligere har hatt svangerskap med nevralrørsdefekt hos barnet, eller hvor kvinnen selv eller barnefaren har nevralrørsdefekt.
  • Folattilskudd er unødvendig for de aller fleste. Hvis du ikke er gravid og ikke prøver å bli gravid, bør du snakke med legen din før du tar tilskudd av folat.

Produkter som inneholder 0,4 mg folat

Fire produkter inneholder folsyre i mengden 0,4 mg. Nycoplus Folsyre er et rent folsyreprodukt. Berocca inneholder enkelte vitaminer og mineraler i tillegg. Lifeline Care Gravid og Lifeline Care Ammende inneholder vitaminer, mineraler, blåbær og omega-3 fettsyrer , mens Nycoplus Gravid inneholder vitaminer, mineraler og omega-3. Les pakningsvedlegget nøye før bruk og følg doseringen.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell.

Oppdatert: Oktober 2015