Røykfritt svangerskap

Vi vet i dag mye om helseskader ved røyking. Gravide kvinner ønsker det beste for barnet de bærer og de aller fleste syns derfor det er en stor belastning å røyke i svangerskapet. I denne artikkelen vil du finne argumenter som kan hjelpe deg på veien til et røykfritt svangerskap.

Bilde av en gravid dame som brekker en røyk

Noen gravide får ”hjelp” til å stumpe røyken gjennom de hormonelle endringene som kan gi aversjon mot lukt og smak av tobakk. For andre er svangerskapet en tid da det er spesielt vanskelig å slutte å røyke. De psykiske svingningene mange opplever i graviditeten og spenningen som kan følge med tanken på den nye rollen som mor, gjør at det nettopp da kjennes ekstra vanskelig for enkelte å stumpe røyken.

Snakk med partneren din eller en god venn, med jordmoren eller legen din om dilemmaene du opplever. Dette kan i seg selv bidra til å dempe eventuell uro og spenning. De fleste vil ha god nytte av støttespillere på veien mot røykfrihet.

Røykeslutt forebygger komplikasjoner

Røykfrihet reduserer faren for komplikasjoner i svangerskapet som for tidlig vannavgang, infeksjoner, blødning, morkakesvikt, morkakeløsning og for tidlig fødsel. I verste fall kan disse komplikasjonene være livstruende.

Undersøkelser viser at røykfrihet kan redusere risikoen for spontanabort og for at barnet dør i ukene omkring selve fødselen. Barn av røykende mødre har også to til tre ganger økt risiko for å dø i krybbedød.

Lavere fødselsvekt

Nyfødte som har vært utsatt for tobakksrøyk i svangerskapet har i gjennomsnitt lavere fødselsvekt enn andre nyfødte. Dette er ikke positivt, men et tegn på redusert vekst og modning hos barnet. Sigarettrøyk inneholder cirka 3000 giftige stoffer. De uheldigste virkningene på fosterets utvikling skyldes i stor grad påvirkning fra kullos og nikotin.

Kullos

Kullos eller karbonmonoksid dannes i morens blod når hun røyker. Kullosen stjeler plassen til oksygenet når de røde blodlegemene skal frakte oksygen til barnet. Kullosen passerer over i barnets blod via morkaken, og fosteret bruker mer enn tre ganger så lang tid som moren på å bryte ned kullos i blodet sitt.

Nikotin

Nikotin er en av de sterkeste giftene vi kjenner. Nikotinet i tobakken gjør at blodårene i livmoren og morkaken trekker seg sammen. Dermed får barnet redusert tilførsel av næring og oksygen. Dette får konsekvenser for barnets vekst og modning av de indre organene.

Immunforsvaret

Vi vet at lungene og andre indre organer hos barn født av røykende mødre er mer umodne ved fødsel. Vi vet også at disse barna har dårligere immunforsvar og oftere infeksjoner enn barn av røykfrie mødre. Hvis mor er røykfri i svangerskapet, reduseres risikoen for at barnet får hyppige luftveisinfeksjoner og ørebetennelser, og for at barnet utvikler astma eller får kreft i barneårene.

Mental og sosial utvikling

Tjære i tobakksrøyk kan gi økt risiko for DNA-skader og forstyrre utviklingen av sentralnervesystemet. Kullos og nikotin kan hemme utviklingen av hjernen gjennom redusert oksygentilførsel. Dette kan medføre mentale skader.

Merk at røykfrihet vil ha positive effekter på barnet også hvis du slutter sent i svangerskapet.

Snus

Nikotinet i snus blir tatt opp i morens blod gjennom slimhinnene i munnen og fraktet til barnet via morkaken. Snus er forbundet med økt risiko for tidlig fødsel, blodtrykksproblematikk (svangerskapsforgiftning) og lav fødselsvekt.

Amming

Morsmelk er den beste ernæringen for det nyfødte barnet ditt selv om du røyker. Melken inneholder stoffer som bygger opp barnets immunforsvar, og barn av røykende mødre som ammes har mindre infeksjoner enn de som får morsmelkstillegg. Hvis du ikke klarer å slutte å røyke, bør du vente med å røyke til rett etter amming. Vent så med å røyke igjen til etter neste amming, minst 90 minutter. Da minimaliseres den negative effekten av uheldige stoffer i melken.

Røyking reduserer mengden av det melkeproduserende hormonet prolaktin. Røykende mødre bør derfor stimulere melkeproduksjonen ved å amme ekstra ofte og lenge.

Når du slutter å røyke

I tillegg til de positive effektene på barnet, skjer det mye positivt med kroppen din når du slutter å røyke:

  • Etter 24 timer: Risikoen for hjerte- og karsykdommer synker ved at nivåene av kullos og oksygen er normalisert.
  • Etter 72 timer: Lungekapasiteten din er økt.
  • Etter 2 uker-3 måneder: Blodsirkulasjonen din er bedre, og du har bedre smaks- og luktesans.
  • Etter 4-6 måneder: Faren for blodpropp er betydelig redusert, samt plager som hoste og slim i luftveiene.
  • Etter 1-9 måneder: Flimmerhårene i luftveiene vokser og faren for luftveisinfeksjoner er mindre.
  • Etter 3-9 måneder: Du har økt lungekapasitet.
  • Etter 1 år: Den økte risikoen for hjerteinfarkt er halvert.

Hvordan slutte å røyke?

Snakk med noen du kjenner som har kunnskap om eller egne erfaringer med røykeslutt. Har du en partner eller en venn som er motivert for å stumpe røyken, kan dere være gode støttespillere for hverandre. Du kan få personlig veiledning av jordmoren eller legen din, eller av helsesøster på helsestasjonen.

Røyketelefonen har nr: 800 400 85. Her kan du få veiledning, oppfølging over tid og gratis brosjyremateriell. De kan også gi informasjon om hvilke hjelpetilbud til røykeslutt som finnes der du bor. Meld deg på et røykesluttkurs i din kommune hvis det er mulig.

Nikotinerstatningspreparater (NEP)

På bakgrunn av nikotinets uheldige virkninger på barnet, anbefales gravide og ammende å slutte å røyke uten hjelp av nikotinerstatningspreparater (NEP). Likevel vil NEP hindre eksponering for alle de andre skadelige stoffene i tobakken ved røyking. Diskuter bruk av NEP med legen din om du opplever at det er din eneste aktuelle vei til røykfrihet.

Les mer

På disse nettstedene får du vite mer om graviditet, amming og røyking:

Utarbeidet av jordmor Hege Kaspersen i samarbeid med Apotek 1.

 

Kilder: Jordmorboka. Anne Brunstad og Eva Tegnander. Akribe AS, Oslo 2010, Helsedirektoratet

Oppdatert: Januar 2016