Ufrivillig barnløshet

Visste du at om lag 10 % av befolkningen opplever ufrivillig barnløshet?  Heldigvis finnes det mange hjelpemidler og behandlinger som kan øke muligheten til å bli gravid. 

Bilde av et par

Årsaker til ufrivillig barnløshet

Cirka 1/3 av årsakene til infertilitet finnes hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 hos begge. Hos noen par finner man ingen spesiell årsak.

De vanligste enkeltårsakene er:

  • Forstyrrelse i eggløsning. Årsakene kan være svikt i hjernens regulering av eggstokkfunksjon, feil i eggstokkene, for tidlig overgangsalder eller andre årsaker som polycystisk ovariesyndrom.
  • Nedsatt sædkvalitet eller antall sædceller. Grunnene til nedsatt sædkvalitet er mange, og man finner ikke alltid en årsak.
  • Skadede eggledere. Kan skyldes tidligere egglederbetennelse, blindtarmbetennelse og endometriose eller andre skader. Tidligere klamydiainfeksjoner er stadig oftere årsak til tette eggledere og dermed ufrivillig barnløshet.

Forekomst av ufrivillig barnløshet

Det er cirka 20-25 % sannsynlighet for å bli gravid i hver syklus for unge, friske par med jevnlige samleier. I løpet av ett år vil 90 % av kvinnene være gravide, mens cirka 10 % vil ha problemer med å bli gravide i løpet av denne tiden, og de defineres som ufrivillig barnløse. I Norge gjelder dette cirka 3000 par årlig. Siden kvinner i våre dager venter lenger med å få barn, forventes andelen par som får problemer med å oppnå graviditet, å øke.

Når bør du kontakte lege

Vanligvis starter ikke utredning av infertilitet før etter 1-2 år hos par med jevnlige samleier. Utredning kan starte tidligere dersom det er åpenbare grunner til barnløshet. For kvinner er det viktig at utredning kommer i gang før 35 års alderen, fordi sjansene for befruktning synker med økende alder. Utredning av ufrivillig barnløshet gjøres oftest av spesialister, men enkelte allmennleger kan foreta de første trinnene i utredningen.

Forebyggende råd/ Hva kan du gjøre selv

  • Infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet. Man antar at mellom 1 og 3 % av kvinner med ubehandlet klamydia vil utvikle infertilitet, oppleve svangerskap utenfor livmoren eller kroniske magesmerter. Det er derfor viktig å beskytte seg mot klamydia, og la seg undersøke regelmessig.
  • Kvinner som har problemer med å bli gravide, bør unngå ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) siden disse er vist å kunne forsinke eller hindre eggløsning. Eksempler på reseptfrie legemidler av typen NSAIDs er preparater inneholdende ibuprofen og naproxen. Ved behov for smertestillende kan midler med paracetamol være et alternativ. Kvinner med revmatisk sykdom som har god effekt av NSAIDs, men opplever ufrivillig barnløshet, bør i samråd med lege vurdere fordeler og ulemper med behandlingen. Lavere dose tidlig i menstruasjonssyklus eller annen medikamentell behandling kan være et alternativ.
  • Både overvektige og undervektige ser ut til å ha økt risiko for ufrivillig barnløshet. Ved infertilitet anbefales det at man slutter å røyke.
  • Alle kvinner som prøver å bli gravide anbefales å ta 0,4 mg folsyre daglig for å forebygge ryggmargsbrokk hos fosteret.
  • Samleie bør skje når sjansen for befruktning er størst. Kvinner er mest fruktbare fra
    fem dager før til en dag etter eggløsning. Ved ufrivillig barnløshet kan bestemmelse av tidspunkt for eggløsning være en rettledning for når i menstruasjonssyklus kvinnen er mest fruktbar. Tidspunkt for eggløsning kan fastsettes ved hjelp av eggløsningstest eller temperaturmetoden. Eksempler på dette er:
    • Clearblue digital eggløsningstest måler mengden av hormonet LH (luteiniserende hormon) i urin. Mengden av dette hormonet øker kraftig i midten av menstruasjonssyklus, og setter i gang eggløsningen. Man starter å måle hormonmengden noen dager før forventet eggløsning, og eggløsning vil mest sannsynlig skje 24-36 timer etter første positive resultat av eggløsningstesten.
    • Clearblue digital eggløsningstest med dobbel hormonindikator måler mengden av både hormonet LH og østrogen. Gir deg informasjon om dine fire mest fruktbare dager.
    • Clearblue fertilitetsmonitor. Denne lagrer opplysninger om hormonmønstrene dine og bruker dem til å lage en personlig fruktbarhetstest til deg.  Måler både nivået av østrogen og LH, noe som vanligvis tidfester 6 fruktbare dager. Testpinner må kjøpes separat. 
    • Temperaturmetoden: Ved eggløsning stiger temperaturen med cirka 0,5 grader og holder seg på det nivået frem mot menstruasjonen. Daglig måling av morgentemperaturen i minst to måneder viser tidspunkt for når eggløsning mest sannsynlig vil inntre.

Behandling av infertilitet

Under utredning av ufrivillig barnløshet kartlegges blant annet tidligere infeksjoner i underlivet, forstyrrelser i menstruasjon, tidligere spontanaborter, hormonforstyrrelser og sædkvalitet, anatomiske forhold som hindrer graviditet og forekomst av endometriose eller polycystisk ovariesyndrom. Dersom man finner en eller flere anatomiske årsaker eller infeksjoner som årsak til ufrivillig barnløshet, vil man om mulig behandle disse.

Medikamentell behandling i forbindelse med infertilitet:

Det finnes flere behandlingstilbud i Norge, både i offentlige sykehus og private sykehus.

  • Hormonbehandling: Hos kvinner med manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning og graviditet. Hormonbehandling kan også gis til menn ved forstyrrelser i hormonstatus.
  • Assistert befruktning (inseminasjon): bedrer sjansen for befruktning ved at sæden plasseres i kvinnens livmor hvor befruktning skjer. Sæden kan forbehandles slik at den blir mer befruktningsdyktig, og kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Dette kan gjøres ved nedsatt sædkvalitet eller ved forhold som forhindrer paret i å gjennomføre et normalt samleie. Om lag 25 % oppnår graviditet ved denne metoden.
  • In vitro fertilisering (IVF / prøverørsbehandling): På forhånd gis kvinnen hormonbehandling for å styre eggløsningen. Modne egg tas ut fra eggstokkene (egguthentingsdag/OUP) og befruktes utenfor livmoren før det plasseres tilbake i livmoren. Egget kan befruktes av sæden i en liten skål, eller en sædcelle kan sprøytes direkte inn i ett egg (ICSI-teknikk/mikroinjeksjon). Dersom man har overskudd av befruktede egg med god kvalitet kan disse fryses ned (kalles Cryo) og tines senere for så å settes inn i livmoren i en senere menstruasjonssyklus. Metoden kan brukes ved nedsatt sædkvalitet, ved skader på egglederne, ved endometriose eller ved annen uforklarlig årsak til infertilitet. Av 100 behandlingsforsøk oppnås graviditeter i cirka 20-30 tilfeller med denne metoden. Blant kvinner under 35 år blir 40-49 % gravide, men suksessraten er fallende med alderen og ved 43-årsalderen er sjansen for graviditet redusert til 5 %. Samtidig øker forekomsten av spontanaborter med alderen, og ved 43-årsalderen ender halvparten av slike graviditeter i spontanabort.

 

Legemidler som brukes ved infertilitet

  • Ovalusjonsstimulerende stoffer
    Pergotime (inneholder klomifensitrat): Brukes for å stimulere eggløsning. Vanligvis 1-2 tabletter daglig i 5 dager fra 5. syklusdag. (Første menstruasjonsdag er første syklusdag). Brukes også forsøksvis ved mannlig infertilitet.
  • Gonadotropinfrisettende hormoner
    Synarela/ Synarel (inneholder nafarelinacetat), Suprecur (inneholder buserelin): Nesespray til forbehandling ved IVF. Demper kvinnens egen produksjon av kjønnshormoner slik at eggløsning kan styres. Brukes i nedreguleringsfasen, som regel i 2 uker før oppstart av hormonsprøytebehandling. Brukes også under hormonbehandlingen. Man bør ikke bruke vanlig nesespray mot forkjølelse samtidig, men tidligst 30 minutter etter Synarela. Nysing rett etter bruk av Synarela kan hindre opptak. Ved nysing under sprayingen, bør dosen gjentas. 
  • Follikkelstimulerende hormon
    Fostimon (inneholder urofollitropin), Elonva (inneholder korifollitropin alfa), Bemfola/GONAL-f (inneholder follitropin alfa), Menopur (inneholder menotropin), Pergoveris (inneholder follitropin alfa og lutropin alfa), Puregon (inneholder follitropin beta): Injeksjonssprøyter med hormoner med FSH, (follikkel-stimulerende hormon) som gir en kontrollert overstimulering av eggstokkene og fremmer vekst av flere follikler (eggposer) ved IVF. Brukes i stimuleringsfasen, som regel i 10-14 dager. Daglige injeksjoner settes som regel i underhuden på magen. Eggmodningen følges ved måling av østradiol i blod og ultralydundersøkelse.
  • Humant chorion gonadotropin (hCG)
    Ovitrelle (inneholder koriongonadotropin alfa), Pregnyl (inneholder koriongonadotropin): Injeksjonssprøyter som inneholder hCG (humant chorion gonadotropin). Hormon som avslutter eggmodning og setter igang eggløsning etter cirka 36 timer. Egguthenting (OUP) skjer vanligvis etter disse 36 timene. Man stopper vanligvis med nesespray når denne sprøyten settes. Settes subcutant (under huden).
  • Progesteron
    Crinone/Lutinus (inneholder progesteron): Progesteron til etterbehandling etter egguthenting og når embryoa er satt tilbake. Bygger opp livmorslimhinnen slik at embryo lettere fester seg og kan vokse. Innføres i skjeden.
  • Andre reseptpliktige legemidler som kan være aktuelle for noen
    • Blodfortynnende midler ( for eksempel Albyl-E, Fragmin, Klexane)
    • Diabeteslegemidler (for eksempel Metformin / Glucophage)

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Riktig bruk av legemidlene

Flere av disse legemidlene skal oppbevares i kjøleskap 2-8° C. Plasser pakningene midt i kjøleskapet eller i en egnet boks slik at de ikke kommer borti veggen og fryser.

Relevante tjenester fra Apotek 1

Noen apotek har begrenset mengde av disse legemidlene på lager. Det kan derfor være lurt å forsikre seg om at apoteket har legemidlene, eventuelt bestiller de til deg, i god tid før behandlingen starter. 

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Ullevål Universitetssykehus, Helse Bergen Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet, Tidsskrift for den norske Legeforening, Norsk gynekologisk forening, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Produsentinformasjon, helsenorge.no

Oppdatert:  November 2012