ADHD

Personer med ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) er preget av svært urolig atferd, impulsivitet og store konsentrasjonsvansker eller oppmerksomhetsevne. Hvilke symptomer som er mest fremtredende varierer fra person til person og med alderen. Felles er at ADHD kan gi store vansker i hjemmet og i forhold til skolegang eller arbeidsliv

Bilde av barn

Årsaker til ADHD

Årsakene til ADHD er ukjent, men arv er en sentral faktor. Over 60-80 % av tilfellene er genetisk betinget, og forskning tyder på at det er gener som styrer dopaminomsetningen i hjernen som først og fremst er knyttet til arveligheten. Miljøfaktorer og komplikasjoner under svangerskap og fødsel kan også være årsaker til ADHD.

Forekomst av ADHD

Omtrent 3-5 % av norske skolebarn har ADHD. I gjennomsnitt er det ett barn med ADHD i en skoleklasse. Reseptregisteret viser at i 2005 fikk 1,1% (11000) av de under 18 år behandling med legemidler for ADHD. 2 av 3 av de som får diagnosen i barne- og ungdomsår vil fortsatt ha symptomer i voksen alder. Man ser at gutter får diagnosen ADHD hyppigere enn jenter. Jenter viser ofte mindre utagerende atferdsproblemer på barneskolen, noe som gjør at de kan være vanskeligere å oppdage. Ofte ser man også at jenter får de største utfordringene i tenårene. Reseptregisteret viser at 4 av 5 som ble behandlet med legemidler i 2005 var gutter, hos voksne var 2 av 3 menn.

Symptomer på ADHD

Det fins flere såkalte kjernesymptomer ved ADHD, blant annet: 

  • Konsentrasjonsvansker/problemer med å opprettholde oppmerksomheten over tid: Dette kan føre til at de ikke fanger opp beskjeder som blir gitt, og det kan se ut som om de ikke hører hva som blir sagt. Vansker med å fastholde oppmerksomheten gjør at personer med ADHD kan ha vanskelig med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver eller organisere egen aktivitet. De glemmer lett og lar seg lett distrahere. Dermed skifter de raskt fra en aktivitet til en annen, uten at de blir ferdig med det de først var i gang med. Jenter kan gjerne ha symptomer som dagdrømming, passivitet og sjenerthet.
  • Hyperaktivitet: Dette gir seg utslag i problemer med å holde hender og føtter i ro, og de vandrer gjerne rundt i klasserommet. Leken er gjerne støyende, med høye lyder og voldsom aktivitet. Overdreven prating, gjerne uavhengig av sosial setting, er også et kjennetegn hos barn med ADHD. Voksne har ikke like stor hyperaktivitet, men kan ha symptomer som rastløshet eller indre uro.
  • Impulsivitet: Manglende impulskontroll gjør at de kan ha vansker med å vente på tur, avbryter andre midt i en samtale og svarer på spørsmål før de er avsluttet.

Det er en rekke tilstander hos barn og voksne som kan ha symptomer som ligner på ADHD. Å diagnostisere ADHD kan derfor være svært utfordrende, og krever en nevrologisk og psykiatrisk helhetsvurdering for å utelukke eller behandle andre tilstander. Diagnosen stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i minst 2 livssituasjoner, for eksempel hjemme og skole/arbeid. Det kreves at problemene skal ha vart i minst 6 måneder, være klart avvikende i forhold til alder/utviklingsnivå og ha negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis barnet ditt har problemer med å konsentrere seg, sitte stille eller kontrollere atferden sin, og disse problemene skaper betydelige vansker hjemme og på skolen.
  • Hvis man får bivirkninger av legemidler som brukes ved ADHD.

Forløp ved ADHD

Symptomene oppstår før syvårsalderen. I førskolealder er det ofte uro og vansker i lek med andre barn som er fremtredende, mens i skolealder er symptomer som kroppslig uro, vansker med å kontrollere impulser, konsentrasjonsvansker og læreproblemer vanlig. Tidligere trodde man at dette var noe man vokste av seg, men omtrent 70 % vil ha symptomer som vedvarer ut i ungdomsårene og nesten halvparten også i voksenlivet. Tydelig hyperaktivitet dempes gjerne rundt puberteten, mens oppmerksomhetsvansker og impulsivitet varer ved. I stedet kan mange plages av en indre rastløshet, og det kan være problematisk å organisere hverdagen på skole eller i arbeidslivet.

Det er vanlig med tilleggsvansker. Noen har atferdsproblemer i form av aggressivitet eller opposisjonell atferd, mens andre har lærevansker eller motoriske problemer som gjerne oppfattes som om de er klossete. Psykiske lidelser som angst, depresjon eller dårlig selvbilde er vanlig.

Behandling av ADHD

Behandlingens hovedmål er å bedre funksjonen i hverdagen og legge til rette for en normal utvikling videre. Behandlingen kan lette symptomer og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer.

Til barn og unge:

  • Informasjon og rådgivning til den som har fått diagnosen, foreldre og skole.
  • Tilrettelegging av forhold hjemme og på skole, avlastning for familie.
  • Andre sosiale hjelpetiltak, selvhjelpsgrupper, foreldretreningsprogram (PMT=Parent Management Training).
  • Behandling av eventuelle tilleggslidelser
  • Behandling med legemidler.

Til voksne:

  • Informasjon til pasient og pårørende.
  • Tiltak og tilpassing knyttet til utdanning/arbeidsliv.
  • Mange kan ha nytte av kognitiv adferdsterapi.
  • Behandling med legemidler.

I tillegg finnes alternative behandlingsmetoder som blant annet fokuserer på kosthold, dietter eller treningsprogrammer. Disse er omdiskuterte fordi de som regel mangler tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de kan være til hjelp for enkelte, og kan eventuelt benyttes i tillegg til andre støttetiltak og behandling.

Legemidler ved ADHD

Diagnostisering og igangsetting av legemiddelbehandling ved ADHD er en spesialistoppgave, mens oppfølgingen av behandlingen kan utføres av fastlegen. Det er viktig å huske på at behandling med legemidler ofte ikke er nok i seg selv, og bør støttes opp med psykososiale tiltak. Ved oppstart vil det som regel være en utprøvingsfase på 4-6 uker med sentralstimulerende midler. Man vurderer effekt og bivirkninger av gitt dosering, og enten fortsetter, stopper eller prøver andre alternativer.

Sentralstimulerende legemidler

Sentralstimulerende midler er de legemidlene som brukes oftest ved ADHD, og virker ved å øke aktiviteten i visse deler av hjernen som kan være underaktive. Midlene kan lindre de mest typiske symptomene som uoppmerksomhet og hyperaktivitet, men også ha effekt på aggressivitet og annen opposisjonell atferd. Det fins legemidler med kort virketid og med lang virketid. Det er ofte nok med en dose daglig (fortrinnsvis om morgenen) med de som har lang virketid, mens legemidler med kort virketid egner seg for de som må ha en ekstra dose morgen eller midt på dag/ettermiddag. Metylfenidat er det mest brukte legemidlet ved ADHD, og utgjør ca. 85% av forbruket av ADHD-legemidler i Norge.

  • Concerta/Delmosart/Methylphenidate (depottabletter, inneholder metylfenidat): Tablettene tas om morgenen og har virkning i 10-12 timer. Tabletten skal svelges hel, ikke tygges, deles eller knuses. Kan tas med eller uten mat. Noen ganger kan tablettskallet komme ut i avføring, det er normalt.
  • Equasym depotkapsler (inneholder metylfenidat). Kapslene tas om morgenen før frokost, og har virkning i 6-8 timer. Kapslene kan svelges hele med vann eller åpnes og innholdet strøs på en liten mengde kald mat, for eksempel eplemos og spis alt.
  • Medikinet kapsler (inneholder metylfenidat). Kapsler tas om morgenen til eller rett etter frokost og kan svelges hele eller innholdet strøs på en liten mengde kald mat, for eksempel eplemos og spises. Kapslene har virkning i 6-8 timer. Medikinet tabletter har kortere virketid enn kapslene, og tas med et glass vann til eller etter et måltid. Bør ikke tas senere enn 4 timer før sengetid pga. fare for søvnvansker.
  • Ritalin kapsler (inneholder metylfenidat). Kapsler tas om morgenen og har virkning i 6-8 timer. Kapslene bør svelges hele med vann. Ikke knus, tygg eller del kapslene. Dersom du ikke kan svelge kapsler, kan kapslene åpnes og man strør innholdet over litt kald mat, for eksempel eplemos og spis alt.
  • Medikinet/Ritalin (tabletter, inneholder metylfenidat): Tabletter har kort virketid og tas 1-2 ganger daglig. Tablettene kan deles i to like store doser. Kan tas med eller uten mat, men det anbefales at man har en fast rutine og tar på noenlunde samme måte hver dag (for eksempel etter måltid hver dag).

Ved utilstrekkelig effekt av metylfenidat kan amfetamin/deksamfetamin forsøkes. Amfetamin utgjør ca. 5 % av forbruket av ADHD-medikament i Norge i dag.

  • Attentin tabletter (inneholder deksamfetamin). Tabletten gis 1-2 ganger i døgnet, sammen med eller like etter måltid. Siste dose skal ikke gis for lang tid etter lunsj for å forhindre søvnproblem. Kan deles ved svelgeproblem.
  • Elvanse kapsler (inneholder lisdeksamfetamin). Lisdeksamfetamin omdannes etter inntak til aktivt stoff deksamfetamin. Gis en gang daglig om morgenen. Kan svelges hele, eller kapselen kan åpnes og innholdet løses i et glass vann og drikkes. Effekt kan vare 13 timer hos barn og ungdom.
  • Dexamfetamine EssPharm mikstur (inneholder deksamfetamin). Brukes til barn mellom 6 og 17 år. Miksturen drikkes med et glass vann i tillegg, helst sammen med eller like etter måltid. Gis 1-2 ganger daglig.

Sentralstimulerende legemidler på godkjenningsfritak

Disse preparatene er ikke registrerte legemidler i Norge, men importeres og brukes mot ADHD når det er nødvendig.

  • Dexamfetamine sulphate tabletter (inneholder deksamfetamin)
  • Metamina tabletter (inneholder deksamfetamin)
  • Racemisk amfetamin NAF Apotek 5 mg.
  • Adderall tabletter og Adderall XR depotkapsler (inneholder en kombinasjon av amfetaminsalter og deksamfetaminsalter).

Andre legemidler

  • Intuniv (Inneholder guanfacin). Dette legemidlet tilhører en gruppe legemidler som påvirker hjerneaktiviteten, men den nøyaktige virkningsmekanismen ved ADHD er ikke kjent. Gis 1 gang i døgnet, morgen eller kveld. Skal svelges hel, må ikke tygges, deles eller knuses. Skal ikke tas sammen med fet mat eller grapefruktjuice.
  • Strattera (inneholder atomoksetin). Sympatomimetikum, virker ikke sentralstimulerende. Ved oppstart kan det ta 2-3 uker, av og til lengre, før man oppnår god effekt. Strattera kan tas som engangsdose om morgenen. I enkelte tilfeller deles dosen opp og gis 2 ganger i døgnet for å redusere bivirkninger eller oppnå bedre effekt. Kapslene skal svelges hele, og innholdet skal ikke tas ut og inntas på noe vis. Ved svelgevansker kan mikstur benyttes. Strattera ser ut til å ha en mer stabil virkning gjennom hele døgnet enn de sentralstimulerende.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Les mer

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok, Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD (Helsedirektoratet), Folkehelseinstituttet, "Kan de ikke bare ta seg sammen" - om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom (Lisbeth Iglum Rønhovde, Gyldendal Akademisk 2004), Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsenorge, Felleskatalogen, Helsebiblioteket

Oppdatert: April 2017