ADHD

ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder) er preget av svært urolig atferd, impulsivitet og store konsentrasjonsvansker. Hvilke symptomer som er mest fremtredende varierer fra person til person og med alderen.

Bilde av barn

Felles er imidlertid det at ADHD kan gi store vansker i hjemmet og i forhold til skolegang eller arbeidsliv.

Årsak til ADHD

Årsaken til ADHD er ukjent, men arv er en sentral faktor. Over 60-80 % av tilfellene er genetisk betinget, og man mener det er gener som er knyttet til dopaminomsetningen i hjernen som først og fremst er knyttet til arveligheten. Miljøfaktorer og komplikasjoner under svangerskap og fødsel kan også være årsaker til ADHD.

Hvem er mest utsatt for ADHD?

Omtrent 3-5 % av norske skolebarn har ADHD. Det vil si at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i en skoleklasse med 20 barn. Man ser at gutter får diagnosen ADHD hyppigere enn jenter. Jenter viser ofte mindre utagerende atferdsproblemer på barneskolen, noe som gjør at de kan være vanskeligere å oppdage. Ofte ser man også at jenter får de største utfordringene i tenårene. Man antar at 2-3 ganger så mange gutter som jenter har ADHD.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene ved ADHD er:
  • Konsentrasjonsvansker/problemer med å opprettholde oppmerksomheten over tid
    Dette kan føre til at de ikke fanger opp beskjeder som blir gitt, og det kan se ut som om de ikke hører hva som blir sagt. Vansker med å fastholde oppmerksomheten gjør at personer med ADHD kan ha vanskelig med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver eller organisere egen aktivitet. De glemmer lett og lar seg lett distrahere. Dermed skifter de raskt fra en aktivitet til en annen, uten at de blir ferdig med det de først var i gang med. Jenter kan gjerne ha symptomer som dagdrømming, passivitet og sjenerthet.
  • Hyperaktivitet
    Dette gir seg utslag i problemer med å holde hender og føtter i ro, og de vandrer gjerne rundt i klasserommet. Leken er gjerne støyende, med høye lyder og voldsom aktivitet. Overdreven prating, gjerne uavhengig av sosial setting, er også et kjennetegn hos barn med ADHD. Voksne har ikke like stor hyperaktivitet, men kan ha symptomer som rastløshet eller indre uro.
  • Impulsivitet
    Manglende impulskontroll gjør at de kan ha vansker med å vente på tur, avbryter andre midt i en samtale og svarer på spørsmål før de er avsluttet.

Diagnostisering av ADHD

Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i minst 2 livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Det kreves at noen av problemene har startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. Man kan dele ADHD i tre undergrupper, avhengig av typen symptomer. Les mer om dette i "Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD"  fra Helsedirektoratet.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis barnet ditt har problemer med å konsentrere seg, sitte stille eller kontrollere atferden sin, og disse problemene skaper betydelige vansker hjemme og på skolen.
  • Hvis man får bivirkninger av legemidler som brukes ved ADHD.

Forløp ved ADHD

Symptomene oppstår før syvårsalderen. I førskolealder er det ofte uro og vansker i lek med andre barn som er fremtredende, mens i skolealder er symptomer som kroppslig uro, vansker med å kontrollere impulser, konsentrasjonsvansker og læreproblemer vanlig. Tidligere trodde man at dette var noe man vokste av seg, men omtrent 70 % vil ha symptomer som vedvarer ut i ungdomsårene og nesten halvparten også i voksenlivet. Tydelig hyperaktivitet dempes gjerne rundt puberteten, mens oppmerksomhetsvansker og impulsivitet varer ved. I stedet kan mange plages av en indre rastløshet, og det kan være problematisk å organisere hverdagen på skole eller i arbeidslivet.

Det er vanlig med tilleggsvansker. Noen har atferdsproblemer i form av aggressivitet eller opposisjonell atferd, mens andre har lærevansker eller motoriske problemer som gjerne oppfattes som om de er klossete. Psykiske lidelser som angst, depresjon eller dårlig selvbilde er vanlig.

Behandlingsoversikt ved ADHD

Behandlingens hovedmål er å bedre funksjonen i hverdagen og legge til rette for en normal utvikling videre. Behandlingen kan lette symptomer og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer. Fremtidsutsiktene bedres hvis et barn får god behandling for sin ADHD.

Behandlingstiltakene kan innebære:

  • informasjon og rådgivning til den som har fått diagnosen og pårørende
  • tilrettelegging av forhold hjemme og på skole/arbeidsplass eller andre steder
  • behandling med legemidler
  • andre sosiale hjelpetiltak
  • behandling av eventuelle tilleggslidelser

I tillegg finnes det alternative behandlingsmetoder som blant annet fokuserer på kosthold, dietter eller treningsprogrammer. Disse er omdiskuterte fordi de mangler tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de kan være til hjelp for enkelte, og kan eventuelt benyttes i tillegg til andre støttetiltak og behandling.

Behandling av ADHD med legemidler og riktig bruk av disse

Diagnostisering og igangsetting av legemiddelbehandling ved ADHD er en spesialistoppgave, mens oppfølgingen av behandlingen kan utføres av fastlegen. Det er viktig å huske på at behandling med legemidler ofte ikke er nok i seg selv, og bør støttes opp med psykososiale tiltak.

Sentralstimulerende legemidler

Sentralstimulerende midler er de legemidlene som brukes oftest ved ADHD. Midlene kan lindre de mest typiske symptomene som uoppmerksomhet og hyperaktivitet, men også ha effekt på aggressivitet og annen opposisjonell atferd.

Ritalin, Concerta, EquasymMedikinet og Methylphenidate inneholder virkestoffet metylfenidat, og er som regel førstevalget ved en utprøving av medikamentell behandling hos barn. Ritalin og Medikinet tabletter har kort virketid og tas 2-3 ganger daglig. Ritalin kapsler med modifisert frisetting, Equasym depotkapsler og Medikinet depotkapsler tas om morgenen, og har en virkning i 6-8 timer. Concerta og Methylphenidate har en virketid på 10-12 timer og kan tas i én dose om morgenen. De fleste har god effekt av en slik dose om morgenen, mens enkelte må ha ekstra doser av korttidsvirkende tabletter om morgenen og/eller ettermiddagen.

Ved utilstrekkelig effekt av metylfenidat kan amfetamin forsøkes. Amfetamin finnes som deksamfetamin tabletter (Dexamfetamine sulphate, Metamina) eller i en racemisk form (Racemisk amfetamin NAF Apotek). Adderall XR tabletter inneholder en kombinasjon av amfetaminsalter og deksamfetaminsalter. Preparatene er ikke registrerte legemidler i Norge, men kan skaffes etter søknad fra lege.

Strattera

Strattera inneholder virkestoffet atomoksetin og virker ikke sentralstimulerende. Strattera kan tas som engangsdose om morgenen. I enkelte tilfeller deles dosen opp og gis 2 ganger i døgnet for å redusere bivirkninger eller oppnå bedre effekt.

Andre legemidler

Det finnes også andre legemidler som har vært brukt til behandling av ADHD. Disse midlene er imidlertid langt sjeldnere brukt og kan ha mindre dokumentasjon på effekt. For enkelte som ikke kan bruke de mer vanlig benyttede legemidlene, kan disse likevel være et alternativ.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Legemiddelhåndboka for helsepersonell, Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD (Helsedirektoratet), Folkehelseinstituttet, "Kan de ikke bare ta seg sammen" - om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom (Lisbeth Iglum Rønhovde, Gyldendal Akademisk 2004), Norsk Elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, helsenorge.no.
Sist oppdatert: April 2012