Alzheimer og demens

Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som fører til tap av intellektuelle funksjoner pga. økt svinn av hjerneceller. Den vanligste formen for demens kalles Alzheimers sykdom. Man kan ikke kurere demens, men det er ofte mulig å bremse sykdommen og lindre symptomer med legemidler.

Bilde av en eldre mann

Hva er demens?

Demens er en fellesbetegnelse på ulike sykdommer som gir økt svinn av hjerneceller og tap av funksjon. Demens er en kronisk sykdom som forverrer seg gradvis, og fører til at man over tid kan få sviktende hukommelse, oppmerksomhet, læringsevne og tenkningsevne.

Årsaker til demens

Det er ulike årsaker til at man kan få svinn eller tap av hjerneceller som gir demens. I mange tilfeller oppstår demens som følge av flere ulike sykdommer.

Degenerative hjernesykdommer er den vanligste årsaken til at man får demens, og Alzheimers sykdom utgjør alene 60-70 % av alle tilfeller. Man vet ikke nøyaktig hvorfor Alzheimers sykdom oppstår, men man antar at arvelige forhold delvis har betydning. Ved Alzheimers sykdom dør nerveceller i området ved tinninglappen i hjernen. Det oppstår forandringer i hjernevevet som kalles senile plakk (proteinavleiringer) og nevrofibrillære floker. De døde nervecellene fungerer ikke og utløperne og koblingene dem imellom blir færre. I tillegg vet man at flere stoffer i hjernen kommer i ubalanse. Blant annet er det for lite av en kjemisk signalsubstans som kalles acetylkolin.

I tillegg til Alzheimers sykdom er det fire andre sykdommer som er regnet som degenerative hjernesykdommer, og som kan føre til at man utvikler demens:

Vaskulær demens utgjør 20-25 % av demenstilfellene og oppstår som følge av åreforkalkninger og/eller hjerneslag som fører til redusert blodtilførsel til deler av hjernen. Man ser også at personer med åreforkalkninger i hjernen har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.

Demens kan også komme av andre sykdommer som enten direkte eller indirekte kan føre til skader på hjernen. Tilstander som kan øke risiko eller føre til demens er hjerte-karsykdommer, ubehandlet høyt blodtrykk, diabetes, epilepsi alkoholmisbruk, stoffskiftefeil, vitaminmangel, hjernesvulst, løsemiddelskader eller andre hodeskader. Det er også flere typer infeksjoner som kan gi hjernebetennelse og gi demens, blant annet Creutzfeldt-Jakobs sykdom, AIDS, syfilis, borreliose og herpes.

Downs syndrom er sterkt assosiert med utviklingen av Alzheimers. Hos personer med Downs syndrom kan Alzheimers oppstå så tidlig som i 40-årsalderen.

Forekomst av demens

Man regner med at ca. 80 000 personer i Norge har demens. Av disse er mer enn 97 % 65 år eller eldre. Siden andel eldre i samfunnet øker hvert år antas det at forekomsten av demens og Alzheimers sykdom vil øke i tiden fremover.

Symptomer ved demens og Alzheimers sykdom

Symptomene kan variere litt ut fra årsaken til demenssykdommen. Personer med vaskulær demens kan i tillegg ha lammelser eller andre typiske symptomer på hjerneslag.

I tidlig fase vil sykdommen være preget av sviktende hukommelse og nedsatt evne til å forstå sammenhenger. Det er særlig korttidshukommelsen som rammes. I tillegg sees redusert orientering for tid og sted, samt svekket oppmerksomhetsevne og dømmekraft. Kommunikasjonsevnen svekkes, og det kan være vanskelig å sette navn på ting og mennesker. Enkelte kan få problemer med å bruke dagligdagse redskaper, som for eksempel en saks eller et kjøkkenredskap. Evnen til å fungere i hverdagen svekkes gradvis.

Når symptomene på demens utvikler seg, påvirker det vanlige sosiale aktiviteter og forholdet til andre mennesker. Den demente trekker seg tilbake og mister interesse for omgivelser og familie. Som en følge av sykdommen vil adferden endre seg og mange får psykiske plager. Den demente kan lett bli forvirret, kjenner ikke igjen mennesker og vet ikke hvor han/hun er, eller hvilken dag det er. Dette kan være med å bidra til blant annet depresjon, angst, rastløshet, uro, initiativløshet eller aggressivitet.

Ved langtkommen demens kan man også bli fysisk svekket og miste kontrollen over kroppsfunksjoner. Muskelstivhet, balanseproblemer og inkontinens er ikke uvanlig. Over tid vil behovet for pleie og omsorg være økende.

Når bør du kontakte lege?

Hvis du har mistanke om at du selv eller en av dine nærmeste er i ferd med å utvikle demens bør legen kontaktes. Det er viktig med undersøkelse for å avdekke eventuelt andre årsaker til hukommelsessvikt som eventuelt kan behandles.

Sykdomsforløp ved Alzheimers sykdom eller demens

Demens utvikler seg gradvis. Generelt går utviklingen langsomt. 10-12 års sykdomsforløp er vanlig, men det er store individuelle forskjeller. Berger-skalaen, også kalt for omsorgstrappen, deler utviklingen av en demenssykdom i 6 trinn på bakgrunn av funksjonsevnene i løpet av 10-12 års utvikling.

Personer med vaskulær demens har som regel en trinnvis forverring, mens det er en jevnere utvikling ved Alzheimers sykdom. De fleste som lider av demens blir etter hvert pleietrengende. I mange tilfeller er pleie på institusjon nødvendig.

Forebyggende råd mot demens og Alzheimers sykdom

Vi vet for lite om hvilke faktorer utenom alder, som disponerer for demens til å kunne foreslå sikre forebyggende tiltak. Men det ser ut som at høyt blodtrykk, inaktivt liv og kosthold har betydning. Det foregår en del forskning på området. Vaskulær og sekundær demens kan trolig i enkelte tilfeller forebygges, Alzheimers sykdom i liten grad. Like fullt er det flere ting man kan passe på, blant annet:

  • Sunn livsstil med mosjon og kosthold uten røyking og alkoholmisbruker vist å kunne forebygge blodpropper i hjernen, og kan trolig forebygge vaskulær demens.
  • Følg opp behandlingen som legen har iverksatt hvis du har høyt blodtrykk, hjerte-/kar-sykdom eller diabetes.

Praktiske råd for demente og deres pårørende

Sørg for kjente, trygge og forutsigbare omgivelser

  • Behold kjente møbler og bilder.
  • Prøv å ha faste rutiner, og ikke for store variasjoner i hverdagen.
  • Ha gjerne en daglig timeplan, og skriv dagbok.
  • Hold orden, og la ting ha sin faste plass. Dette minsker forvirring.
  • Ha lett synlige kalendere og klokker.

Vær varsom når du snakker med personer med demens

  • Snakk langsomt • Bruk enkle ord, helst substantiv, og korte setninger.
  • Still kun ett spørsmål om gangen.
  • Hjelp gjerne til med ord, men pass på at du ikke tar over samtalen.

Behandling av demens

Demens kan ikke kureres, så målet med behandling er å skape best mulig livskvalitet for pasient og de pårørende. Det er viktig boforhold og støttetiltak er tilrettelagt og på plass slik at den demente og pårørende klarer seg i hverdagen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil det være behov for hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie. I mange tilfeller er langtidsplass i institusjon nødvendig.

Legemidler kan brukes i behandling av demens. De legemidlene vi har idag kan ikke stoppe eller rette opp i sykdommen, men de kan bremse utviklingen av sykdommen en tid og bidra til å bedre symptomene på f.eks. Alzheimers sykdom. I tillegg er det mange legemidler som brukes for å lindre symptomer som oppstår ved demens, blant annet antidepressiva, nevroleptika og beroligende legemidler.

Legemidler mot demens

Det fins flere ulike typer legemidler som brukes mot demens. Effekten av disse legemidlene varer gjennomsnittlig fra 5-6 måneder til noen år. Behandling kan fortsette i inntil 2 år hvis kontroller hver 6.-12.måned viser positiv effekt. Ved tvil om effekt kan det være aktuelt at legen velger å avbryte behandlingen.

Antikolinesteraser

Acetylkolinesterasehemmere er legemidler som øker nivået av acetylkolin i hjernen. Acetylkolin sørger for at nervesignal mellom hjernecellene overføres. Legemidlene brukes ved mild og moderat Alzheimer og bedrer oppmerksomhet, initiativ og hukommelse.

Andre midler mot demens

Hukommelsestap ved Alzheimer skyldes en forstyrrelse i signaloverføringen i hjernen. Hjernen inneholder N-metyl-D-Asparat (NMDA)-mottagere som er med i overføringen av nervesignalene som er viktig for læring og hukommelse. Aminosyren glutamat kan stimulere disse mottakerne til uønsket aktivitet. Memantin blokkerer i disse mottakerne og forbedrer overføring av nervesignaler og hukommelse. Memantin kan prøves ved moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les Felleskatalogens pasientutgave.

Les mer

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Felleskatalogen, Helsenorge, Folkehelseinstituttet

Oppdatert: November 2016