Angst

Angst er en normal og nødvendig reaksjon på situasjoner som oppleves som truende eller farlige. Noen ganger kan derimot noen oppleve å få sterk angst over lengre perioder, en såkalt angstlidelse. Slike angstlidelser kan være svært hemmende for personen som lider av det, og krever ofte psykologisk og/eller medisinsk behandling.

Bilde av en dame

Det fins flere ulike angstlidelser, blant annet generalisert angstlidelse, panikklidelse, fobier, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse. En person kan ha en eller flere av disse tilstandene samtidig. Angstlidelser kan forekomme alene, men også sammen med andre psykiske lidelser.

Årsaker til angstlidelser

Det er ikke alltid lett å vite hvorfor noen får en angstlidelse, men som regel knyttes tilstanden til nevrotransmittere i hjernen. Nevrotransmittere er kjemiske stoffer som er viktige for kommunikasjon mellom hjerneceller. Forskning har vist at mengden av visse typer nevrotransmittere i hjernen kan påvirke både stemningsleiet og måten man tenker på. Ved angstforstyrrelser kan man ha for mye eller for lite av enkelte av disse kjemiske stoffene i hjernen.

I tillegg kan også ytre hendelser utløse angstlidelser. Problemer i barndommen, å miste en av foreldrene i ung alder, mobbing og stressende hendelser (for eksempel en skilsmisse) er faktorer som kan øke sjansen for å få en angstlidelse. Stoff- og alkoholmisbruk, depresjon, samt schizofreni kan også føre til angst.

Forekomst av angst

Omtrent 20 % av befolkningen rammes av minst én angsttilstand i løpet av livet, og at 10 % til enhver tid har en angstlidelse. I allmennpraksis ses generalisert angst oftest, fulgt av panikkangst og fobier.

Symptomer ved angst

Normal angst forekommer ved for eksempel trussel og kan være en livsnødvendig reaksjon for å hindre ytterligere fare. En sykelig angst er for eksempel en lammende angst i situasjoner der andre opplever situasjonen som ufarlig. Reaksjoner på angst varierer mye fra person til person. Vanlige reaksjoner kan være hjertebank, svetting, skjelvinger, svimmelhet, kvalme/oppkast, tomhetsfølelse, magesmerter, press i brystet og kortpustethet. Hos enkelte er det muskelspenninger som dominerer, noe som kan gi utslag i kramper, hodepine og nakkesmerter. Akutte angstanfall kan gi åndenød (hyperventilasjon) og besvimelse.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis angsten og uroen blir så plagsom at den går ut over hverdagen din.
  • Hvis du bruker legemidler mot angst, og enten ikke oppnår ønsket effekt eller får bivirkninger.

Sykdomsforløp ved angst

Hos enkelte går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Av de som får medisinsk og psykologisk hjelp, antar man at mer enn 80 % blir så friske at de kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med eventuelle legemidler etter en tid, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.

Hva kan du gjøre selv?

  • Prøv å finne ut om det er et mønster i angstplagene dine.
  • Pusteøvelser og avspenning kan benyttes når du kjenner deg urolig og anspent. Enkelte lærer seg dette selv, men man kan også lære avspenningsteknikker eller andre øvelser hos fysioterapeut, psykolog eller psykiater.
  • Ved milde og moderate plager kan du forsøke å øve opp evnen din til å tåle angstutløsende situasjoner. Start forsiktig og øk belastningen litt etter litt til du føler at du behersker situasjonen.
  • Unngå alkohol- og pillemisbruk.

Behandling av angst

Målet med behandlingen er å få kontroll over angsten. Mange har nytte av generell informasjon om angsttilstanden, gruppeterapi og samtaleterapi for blant annet å lære teknikker som gir bedre kontroll i situasjoner med angst. Eksponeringsterapi, hvor man forsøker å endre på adferdsmønstre som ikke gagner pasienten, er også et alternativ, men er krevende.

Legemidler kan ofte inngå i behandling av angst, gjerne som et tillegg der annen behandling har vist seg å være utilstrekkelig. Legemidler er sjeldent løsningen alene, da legemidler ikke får gjort noe med unngåelsesadferden som bidrar til at man ikke blir kvitt angsten. Bruk av legemidler begrenses derfor generelt til spesielt utsatte situasjoner, eller til fast bruk i en begrenset periode med kjent belastning.

Legemidler mot angstlidelser

Det fins flere ulike typer legemidler som brukes mot angst. De utøver ulike effekter, og brukes til forskjellige angstlidelser. Behandling og dosering er derfor individuelt, og varierer fra person til person og utifra hva slags angsttilstand man lider av.

Noen legemidler brukes fast over en periode. Antidepressiva av typen SSRI eller SNRI er ofte førstevalg, men også eldre preparater, f.eks. trisykliske antidepressiva og MAO-A-hemmere, brukes i noen tilfeller. Disse virker på ulike måter, men alle påvirker omsetningen av ulike nevrotransmittere i hjernen, blant annet serotonin, noradrenalin og dopamin.

Det fins også legemidler som gjerne brukes i kortere perioder, eller ved akutte tilfeller. Beroligende av typen benzodiazepiner var mer brukt før, men i dag er dette begrenset til forbigående angstepisoder, eller i påvente at annen terapi siden disse preparatene både kan gi avhengighet og kan føre til misbruk.

Andre legemidler som benyttes er venlafaxin, trisykliske antidepressiva som klomipramin i lave doser, SSRI og preglabin. Buspiron kan også forsøkes. For alle disse kommer effekten sent (2-4 uker) og noen ganger forverres angsten den første tiden. Ved søvnvansker kan antidepressiva som mianserin, trimipramin eller mirtazapin i små doser forsøkes. Benzodiazepiner bør kun unntaksvis brukes og da sjelden over lengre tid. Bruk av benzodiazepiner alene frarådes.

Betablokkere, mest brukt mot høyt blodtrykk og for å dempe hjerterytmen, kan være effektive hvis man er plaget av ”lampefeber”, dvs. får angst hvis man skal tale for en forsamling eller spille et instrument foran et stort publikum.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRI)

Nyere type antidepressiva som virker både på serotonin- og noradrenalinomsetningen i hjernen. Benyttes også ved depresjoner. Det er vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Det er tilsvarende viktig med gradvis nedtrapping hvis man skal avslutte behandling.

Trisykliske antidepressiva (TCA)

Øker tilgjengeligheten av serotonin og noradrenalin i hjernen. Kan også virke beroligende, søvndyssende og angstdempende. Legemidler av denne typen bør som regel ikke kombineres med alkohol.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)

Selektive serotoninreopptakshemmere øker mengde tilgjengelig serotonin i hjernen. Effekt ses som regel etter 2-4 uker. Benyttes også ved depresjoner. Det er vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Angsten kan forverres den første tiden. Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.

Pregabalin

Har vist effekt ved generalisert angstlidelse. Vanlig å starte med lav dose og eventuelt trappe gradvis opp. Ved avslutning av behandling anbefales minst 1 ukes nedtrapping av dosen.

  • Lyrica (inneholder pregabalin)

Andre typer angstdempende legemidler

Påvirker signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen. Den angstdempende effekten kommer gradvis i løpet av 1-4 uker.

Benzodiazepiner

Virker angstdempende, muskelrelakserende, krampestillende og kan lette innsovningen ved søvnproblemer. Har rask effekt, virker innen 1 time etter inntak. Bør kun brukes unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente at annen terapi skal virke, på grunn av fare for avhengighet og misbruk.

Les mer

Kilder: Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Felleskatalogen, Helsenorge, Helsebiblioteket

Oppdatert: November 2016