Angst

Angst er en normal og nødvendig reaksjon på situasjoner som oppleves som truende eller farlige. Ved endringer i livet er det også normalt å kjenne uro, spenning og angst. Sykelig angst opptrer når det ikke er noen reell fare, eller når reaksjonen ikke står i forhold til den aktuelle trussel.

Bilde av en dame

Angstlidelser kan deles inn i generalisert angstlidelse, panikklidelse, fobier, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse, men en person kan ha flere av disse tilstandene. Angst kan forekomme alene eller sammen med andre psykiske lidelser.

Årsaker til angstlidelser

Man er ikke sikre på hva som gjør det mer sannsynlig at noen får en angstlidelse. Nevrotransmittere er kjemiske stoffer i hjernen som bringer beskjeder mellom hjernecellene. Mengden av ulike nevrotransmittere i hjernen kan påvirke stemningsleiet og måten man tenker på. Ved angstforstyrrelser kan man ha for mye eller for lite av enkelte av disse kjemiske stoffene i hjernen. I tillegg kan også ytre hendelser utløse angstlidelser. Problemer i barndommen, å miste en av foreldrene i meget ung alder, mobbing og stressende hendelser (for eksempel en skilsmisse) er blant de faktorene som kan se ut til å øke sjansen for å få en angstlidelse.

Forekomst av angst

Minst 10% av befolkningen rammes en gang i livet av en angsttilstand. Panikkangst forekommer hyppigst i allmennpraksis, deretter kommer fobier og generalisert angsttilstand.

Symptomer ved angst

Normal angst forekommer ved for eksempel trussel og kan være en livsnødvendig reaksjon for å hindre ytterligere fare. En sykelig angst er for eksempel en lammende angst i situasjoner der andre opplever situasjonen som ufarlig. Reaksjoner på angst varierer mye fra person til person. Vanlige reaksjoner kan være hjertebank, svetting, skjelvinger, svimmelhet, kvalme, oppkast, tomhetsfølelse, magesmerter, press i brystet og kortpustethet. Hos enkelte er det muskelspenninger som dominerer, noe som kan gi utslag i kramper, hodepine og nakkesmerter. Akutte angstanfall kan gi åndenød  (hyperventilasjon) og besvimelse.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis angsten og uroen blir så plagsom at den går ut over hverdagen din.
  • Ved symptomer på angst. Disse symptomene kan også forekomme ved andre sykdommer. Kontakt lege for å få riktig hjelp mot plagene.

Sykdomsforløp ved angst

Hos enkelte går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Av de som får medisinsk og psykologisk hjelp, antar man at mer enn 80% blir så friske at de kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med eventuelle legemidler etter en tid, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.

Hva kan du gjøre selv?

  • Prøv å finne ut om det er et mønster i angstplagene dine
  • Pusteøvelser og avspenning kan benyttes når du kjenner deg urolig og anspent. Enkelte lærer seg dette selv, men man kan også lære avspenningsteknikker eller andre øvelser hos fysioterapeut, psykolog eller psykiater.
  • Ved milde og moderate plager kan du forsøke å øve opp evnen din til å tåle angstutløsende situasjoner. Start forsiktig og øk belastningen litt etter litt til du føler at du behersker situasjonen.
  • Unngå alkohol- og pillemisbruk.

Behandling av angst

Målet med behandlingen er å få kontroll over angsten. Mange har nytte av generell informasjon om angsttilstanden og samtalebehandling for blant annet å lære teknikker som gir bedre kontroll i situasjoner med angst. Eksponeringsterapi kan også benyttes. Legemidler kan benyttes dersom ovenfornevnte behandling ikke er tilstrekkelig. Legemidler bør begrenses til spesielt utsatte situasjoner eller til fast bruk i en begrenset periode med kjent belastning.

Retningslinjene og dokumentasjon for behandling med legemidler er ifølge Norsk Legemiddelhåndbok:
Venlafaxin, tricycliske antidepressiva som klomipramin i lave doser, SSRI og preglabin. Buspiron kan forsøkes. For alle disse kommer effekten sent (2-4 uker) og noen ganger forverres angsten den første tiden. Ved søvnvansker kan antidepressiva som mianserin, trimipramin eller mirtazapin i små doser forsøkes. Benzodiazepiner bør kun unntaksvis brukes og da sjelden over lengre tid. Kun bruk av benzodiazepiner frarådes.

  • Serotonin-Noradrenalin reopptakshemmere (SNRIs)
    Efexor Depot/Venlafaxin/Venlix (inneholder venlafaxin): Nyere type antidepressiva som virker både på serotonin- og noradrenalinomsetningen i hjernen. Benyttes også ved depresjoner. Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.
  • Trisykliske antidepressiva (TCA)
    Anafranil/Klomipramin (inneholder klomipramin): Øker tilgjengeligheten av serotonin og noradrenalin i hjernen. Kan også virke beroligende, søvndyssende og angstdempende. Bør ikke kombineres med alkohol. Overdosering kan være farlig for barn og voksne. Følg legens dosering.
  • Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIs)
    Cipralex/Escitalopram (inneholder escitalopram), Cipramil/Citalopram (inneholder citalopram), Fevarin (inneholder fluvoksamin), Fluoxetin/Fluoxetine/Fontex (inneholder fluoksetin), Paroxetin/Seroxat (inneholder paroksetin), Sertralin/Zoloft (inneholder sertralin): Ved generalisert angst. Øker mengde tilgjengelig serotonin i hjernen. Effekt etter 2-4 uker. Benyttes også ved depresjoner. Vanlig å starte med lav dose og øke langsomt for å unngå eller svekke bivirkninger i starten. Angsten kan forverres den første tiden. Det er viktig med gradvis nedtrapping når behandlingen skal avsluttes.
  • Pregabalin
    Lyrica (inneholder pregabalin): Har vist effekt ved generalisert angstlidelse. Vanlig å starte med lav dose og eventuelt trappe gradvis opp. Ved avslutning av behandling anbefales minst 1 ukes nedtrapping av dosen.
  • Andre typer angstdempende legemidler
    Buspirone (inneholder buspiron): Påvirker signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen. Den angstdempende effekten kommer gradvis i løpet av 1-4 uker. Tablettene er følsomme for lys og må derfor oppbevares i kartongen.
  • Benzodiazepiner
    Sobril (inneholder oksazepam), Stesolid/Valium/Vival (inneholder diazepam), Xanor (inneholder alprazolam): Virker angstdempende, muskelrelakserende, krampestillende og kan lette innsovningen ved søvnproblemer. Har rask effekt, virker innen 1 time etter inntak. Bør kun brukes unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente at annen terapi skal virke, på grunn av fare for avhengighet og misbruk.
     

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Felleskatalogen, helsenorge.no, Helsebiblioteket.no
Sist oppdatert: November 2012