Bipolar lidelse

Bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse) preges av alvorlige skiftninger i stemningsleiet. Symptomene svinger mellom nedstemthet (depresjon) med tristhet og tretthet til sykelig oppstemthet (mani) med ekstremt økt energi, pratsomhet og redusert søvnbehov. Mellom episodene med mani eller depresjon har man perioder med normalt stemningsleie.

Bilde av en mann i en sirkel

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kan deles inn i bipolar I lidelse, bipolar II lidelse og syklotymi. Bipolar I lidelse er den klassiske manisk-depressive lidelsen, de som har alvorlige depressive og maniske episoder, eller bare maniske episoder. Både i manisk og depressiv fase kan symptomene bli så sterke at de kan bli psykotiske. Ved Bipolar II lidelse har pasienten perioder med depresjoner og hypomani (lavgrads mani). Funksjonsnedsettelsen er mindre enn ved Bipolar I lidelse, og psykotiske symptomer er fraværende. Depresjonene er imidlertid like alvorlige og er gjerne årsaken til at pasienten søker legehjelp. Syklotymi preges av tydelige, men mindre alvorlige stemningssvingninger enn ved Bipolar I og II lidelse.

Årsak til bipolar lidelse

Bipolar lidelse er i stor grad genetisk bestemt. Man arver en sårbarhet for å utvikle lidelsen. Ytre faktorer som stress, redusert søvn, uregelmessig livsførsel og bruk av rusmidler kan utløse sykdommen hos disponerte personer. Ofte finner man slektninger som også har samme lidelse.

Forekomst av bipolar lidelse

I løpet av livet vil cirka 4 % av befolkningen få en eller annen form for bipolar lidelse ifølge amerikanske tall. Det forekommer like ofte hos menn som hos kvinner. Debut er hyppigst hos yngre voksne, 58-75 % i alderen 13-30 år. Omtrent halvparten av alle som har tilbakevendende depresjoner har en bipolar lidelse.

Symptomer ved bipolar lidelse

Under en manisk episode vil stemningsleiet være sykelig hevet. Symptomene kan være økt aktivitet eller fysisk rastløshet, ukritisk og uansvarlig atferd, taleflom, nedsatt søvnbehov, opplevelse av at tankene raser gjennom hodet, konstant endring av aktiviteter eller planer, urimelig irritabel, mer sosial, økt selvtillit og aktivitet preget av at personen føler han kan alt, vet alt og klarer alt.

Depressive symptomer som kan forekomme er tap av interesse for de fleste aktiviteter, nedsatt energi, tiltaksløshet, urimelig eller overdrevet skyldfølelse og manglende følelsesmessig reaksjon på hendelser som vanligvis gir glede. Angst er vanlig, vanskelig å gjennomføre skole og jobb, man snur døgnet og trekker seg tilbake fra venner og familie. Symptomene hos en med bipolar lidelse kan ikke skilles fra en som har vanlig depresjon.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du har problemer på skolen, på jobb eller hjemme over tid, og du ikke ser noen løsning på problemene.
  • Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har symptomer på depresjon eller mani som varer over tid.
  • Hvis du bruker legemidler mot bipolar lidelse og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
  • Ved tilbakefall. Har du bipolar lidelse og kjenner igjen symptomer på en ny episode med mani eller depresjon, bør du ta kontakt med lege.

Sykdomsforløp ved bipolar lidelse

Det er stor variasjon i alvorlighet og varighet av sykdommen. Enkelte har få episoder med mani og eventuelt depresjoner i løpet av hele livet, mens andre kan ha mange episoder i løpet av et år.

Hva kan du gjøre selv?

Dersom du har bipolar lidelse er det viktig å

  • informere pårørende slik at de kan hjelpe og støtte deg
  • ha en regelmessig døgnrytme og livsførsel med faste måltider og jevnlig søvn. Unngå hendelser som tidligere har utløst episoder
  • følge opp forebyggende legemiddelbehandling igangsatt av legen
  • være oppmerksom på varselsignaler på at en ny episode med mani eller depresjon er i anmarsj. Ved tegn på ny episode med mani eller depresjon kan det være aktuelt å starte tilleggsbehandling eller endre legemiddelbehandlingen i samråd med lege.

Behandling

Det er ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men sykdommen kan hos de fleste stabiliseres med legemidler og psykososial oppfølging. Det er viktig at både pårørende og den som er rammet får grundig informasjon om sykdommen og behandlingen. Hvilken behandling som gis avhenger av alder og hvilken fase sykdommern er i, hvor alvorlig sykdommen er og om det er Bipolar I eller II. Samtaleterapi med fokus på mestring av egen livssituasjon og bearbeiding av tidligere hendelser kan være aktuelt. Den maniske og den depressive fasen behandles til dels ulikt. I den maniske fasen er det ofte bruk for dempende legemidler som hjelper pasienten å falle til ro og få sove. Det anbefales å bruke langtids forebyggende behandling for å hindre tilbakefall og fremme stabilitet i stemningsleiet.

  • Stemnings-stabiliserende
    Lithionit (inneholder litium): Benyttes ved maniske tilstander og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Det er viktig at innholdet av litium i blodet er innenfor et relativt smalt område for å oppnå effekt, og samtidig unngå forgiftning. Regelmessige blodprøver tas for å kontrollere at doseringen er riktig. Oppgi alltid at du bruker Lithionit tabletter ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler (Obs ACE-hemmere og tiazid-diuretika). Bruk av NSAIDs (for eksempel Ibux, Ibuprofen, Naproxen) kan gi for høyt innhold av Litium i blodet. Overgang til saltfattig kost kan føre til økt innhold av litium i blodet.
  • Antiepileptika
    Lamictal (inneholder lamotrigin), Orfiril (inneholder valproat), Tegretol/Tegretol Retard/Trimonil Retard (inneholder karbamazepin): Orfiril og Karbamazepin/Tegretol benyttes ved akutte maniske tilstander og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Lamictal/Lamotrigin og Orfiril benyttes forebyggende ved bipolar lidelse, spesielt når forløpet er dominert av depresjoner. Antiepileptika benyttes også ved sykdommen epilepsi. Bruk av antiepileptika kan føre til økt eller nedsatt virkning av en rekke andre legemidler. Oppgi alltid at du bruker denne typen legemidler ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler. Karbamazepin/Tegretol fører blant annet til nedsatt effekt av enkelte p-piller. Konferer med legen hvilke p-piller som kan benyttes. Orfiril bør ikke brukes under svangerskap.
  • Antipsykotiske legemidler
    Abilify (inneholder aripiprazol), Cisordinol (inneholder zuklopentixol), Haldol (inneholder haloperidol), Olanzapin/Zyprexa (inneholder olanzapin), Quetiapin/Quetiapine/Seroquel/Seroquel Depot (inneholder quetiapin), Risperdal/Risperidon/Rispolept (inneholder risperidon), Sycrest (inneholder asenapinmaleat), Zeldox/Ziprasidon (inneholder ziprasidon): Antipsykotiske legemidler kan benyttes ved maniske episoder, ofte i kombinasjon med stemningsstabiliserende midler. Olanzapin/Zyprexa og Seroquel/Quetiapin benyttes også som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Legemidlene i denne gruppen har ulike bivirkninger. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger kan du konferere med legen om å eventuelt bytte til et annet legemiddel. Sublingvaltabletter betyr at de skal smeltes UNDER tungen. De skal ikke svelges eller tygges. Inntak av mat og drikke skal unngås i 10 minutter etter inntak. Smeltetabletter bør legges på tungen der den smelter raskt. Kan også løses i vann og drikkes straks.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Les mer

 

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, helsenorge.no, Helsebiblioteket.no

Oppdatert: November 2012