Bipolar lidelse

Bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse) er en psykisk lidelse som kjennetegnes av at humøret og aktivitetsnivået svinger mer enn vanlig. Personer som har bipolar lidelse svinger mellom to tilstander, eller ”poler”, mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bilde av en mann i en sirkel

Bipolar lidelse kan deles i tre, bipolar I lidelse, bipolar II lidelse og cyklotymi. Bipolar I lidelse er den klassiske manisk-depressive lidelsen, som kjennetegnes av personer med alvorlige depressive og maniske episoder, eller bare maniske episoder. Både i manisk og depressiv fase kan symptomene bli så sterke at de kan bli psykotiske. Ved bipolar II lidelse har pasienten perioder med depresjoner og hypomani (lavgrads mani), men har ikke maniske episoder. Funksjonsnedsettelsen er mindre enn ved bipolar I lidelse, og psykotiske symptomer er fraværende. Depresjonene er imidlertid like alvorlige og er gjerne årsaken til at pasienten søker legehjelp. Ved cyklotymi preges pasienten av tydelige, men mindre alvorlige stemningssvingninger enn ved bipolar I og II lidelse.

Årsak til bipolar lidelse

Bipolar lidelse er i stor grad genetisk bestemt. Forskning har vist at man arver en sårbarhet for å utvikle lidelsen, og som regel finner man slektninger som også har samme lidelse.

Ytre faktorer som stress, redusert søvn, uregelmessig livsførsel og bruk av rusmidler kan utløse sykdommen hos personer som er disponert for sykdommen.

Forekomst av bipolar lidelse

I løpet av livet vil mellom 2-4 % av befolkningen utvikle en eller annen form for bipolar lidelse, jevnt fordelt mellom kjønnene. Debut ses hyppigst hos yngre voksne hvor hele 58-75 % utvikler tegn på sykdommen i alderen 13-30 år. Det er også beregnet at ca. halvparten av alle som opplever tilbakevendende depresjoner har en bipolar lidelse.

Symptomer ved bipolar lidelse

Under en manisk episode vil stemningsleiet være sykelig hevet. Symptomene kan være økt aktivitet eller fysisk rastløshet, ukritisk og uansvarlig atferd, taleflom, nedsatt søvnbehov, opplevelse av at tankene raser gjennom hodet, konstant endring av aktiviteter eller planer, urimelig irritabel, mer sosial, økt selvtillit og aktivitet preget av at personen føler han kan alt, vet alt og klarer alt.

Depressive symptomer som kan forekomme er tap av interesse for de fleste aktiviteter, nedsatt energi, tiltaksløshet, urimelig eller overdrevet skyldfølelse og manglende følelsesmessig reaksjon på hendelser som vanligvis gir glede. Angst er vanlig, vanskelig å gjennomføre skole og jobb, man snur døgnet og trekker seg tilbake fra venner og familie. Symptomene hos en med bipolar lidelse kan ikke skilles fra en som har vanlig depresjon.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du har problemer på skolen, på jobb eller hjemme over tid, og du ikke ser noen løsning på problemene.
  • Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har symptomer på depresjon eller mani som varer over tid.
  • Hvis du bruker legemidler mot bipolar lidelse og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
  • Ved tilbakefall. Har du bipolar lidelse og kjenner igjen symptomer på en ny episode med mani eller depresjon, bør du ta kontakt med lege.

Sykdomsforløp ved bipolar lidelse

Det er stor variasjon i alvorlighet og varighet av sykdommen. Enkelte har få episoder med mani og depresjoner i løpet av hele livet, mens andre kan ha mange episoder i løpet av et år. Det er også noen personer med bipolar lidelse som har sesongvariasjon med en ny episode på noenlunde samme årstid hvert år.

Hva kan du gjøre selv?

Dersom du har bipolar lidelse er det viktig å:

  • informere pårørende slik at de kan hjelpe og støtte deg • ha en regelmessig døgnrytme og livsførsel med faste måltider og jevnlig søvn. Unngå hendelser som tidligere har utløst episoder
  • følge opp forebyggende legemiddelbehandling igangsatt av legen
  • være oppmerksom på varselsignaler på at en ny episode med mani eller depresjon er i anmarsj. Ved tegn på ny episode med mani eller depresjon kan det være aktuelt å starte tilleggsbehandling eller endre legemiddelbehandlingen i samråd med lege.

Behandling av bipolar lidelse

Det er ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men sykdommen kan hos de fleste stabiliseres med legemidler og psykososial oppfølging. Det er viktig at både pårørende og den som er rammet får grundig informasjon om sykdommen og behandlingen. Hvilken behandling som gis avhenger av alder og hvilken fase sykdommen er i, hvor alvorlig sykdommen er og om det er bipolar I, II eller cyklotymi. Samtaleterapi med fokus på mestring av egen livssituasjon og bearbeiding av tidligere hendelser kan være aktuelt. Den maniske og den depressive fasen behandles til dels ulikt. I den maniske fasen er det ofte bruk for dempende legemidler som hjelper pasienten å falle til ro og få sove. Det anbefales å bruke forebyggende behandling for å hindre tilbakefall og fremme stabilitet i stemningsleiet.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Stemningsstabiliserende

Stemningsstabiliserende legemidler som inneholder litium benyttes ved maniske tilstander og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Det er viktig at innholdet av litium i blodet er innenfor et relativt smalt område for å oppnå effekt, og samtidig unngå forgiftning. Det er vanlig med regelmessige blodprøver for å kontrollere at doseringen er riktig, spesielt ved oppstart. Siden litium kan påvirkes av andre legemidler er det viktig at man alltid oppgir at man bruker litium ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler.

NB! Bruk av NSAIDs (for eksempel Ibuprofen, Ibux, Naproxen eller Voltarol) kan gi for høyt innhold av litium i blodet. Vær også obs på at plutselig overgang til saltfattig kost kan føre til økt innhold av litium i blodet.

Antiepileptika

Noen typer antiepileptika benyttes i behandling av akutte maniske tilstander, og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Legemidler som inneholder valproat og lamotrigin benyttes spesielt når forløpet er dominert av depresjoner. Antiepileptika benyttes også ved sykdommen epilepsi, derav navnet. Bruk av antiepileptika kan føre til økt eller nedsatt virkning av en rekke andre legemidler. Det er derfor viktig at du alltid oppgir at du bruker denne typen legemidler ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler.

NB! Karbamazepin kan blant annet føre til nedsatt effekt av enkelte p-piller og andre legemidler. Det er viktig at man konfererer med legen hvilke p-piller som kan benyttes hvis det er aktuelt.

Antipsykotiske legemidler

Antipsykotiske legemidler kan benyttes ved maniske episoder, ofte i kombinasjon med stemningsstabiliserende midler. Legemidler som inneholder olanzapin og quetiapin benyttes også som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Legemidlene i denne gruppen har ulike bivirkninger. Dersom man opplever plagsomme bivirkninger kan du konferere med legen om man eventuelt kan bytte til et annet legemiddel.

Les mer

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Helsenorge, Helsebiblioteket
 
Oppdatert: November 2016