Depresjon

Alle opplever perioder i livet hvor en er trist eller nedstemt. Varer disse følelsene i flere uker kan det være tegn på en depresjon. Det finnes mange ulike former og grader av depresjoner.

Bilde av en dame

Ved milde depresjoner fungerer man til en viss grad sosialt og på jobben, mens ved alvorlige depresjoner ser man mørkt på alt og har problemer med daglige gjøremål.

Årsaker til depresjon

Man antar at depresjoner er forårsaket av et samspill mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer. Det kan foreligge en genetisk disposisjon som kombinert med for eksempel personlige kriser eller påkjenninger utløser en depressiv tilstand. Man antar at arv spiller en stor rolle ved de mest alvorlige depresjonene. Nyere nevrologisk forskning antyder at det er en nedsatt funksjonell aktivitet i serotonin-mottageren 5-HT ved alvorlige depresjoner.

Lettere depresjoner kan gjerne være forårsaket av vonde barndomsminner eller påkjenninger som voksen. Kjærlighetssorg, skilsmisse, dødsfall, tap av arbeid, økonomiske problemer og fysisk sykdom er eksempler på ytre påkjenninger som kan utløse en depresjon. Noen grupper personer har forhøyet risiko for å utvikle depresjon, for eksempel personer med rusproblem, personer som har lidelser som har forårsaket funksjonstap, personer med kroniske smerter, personer som har gjennomgått traumer, personer med andre psykiske lidelser, flyktninger og asylsøkere.

Forekomst av depresjon

Cirka 20 % av befolkningen vil rammes av depresjon som trenger behandling i løpet av livet. Omtrent 15-25% av alle kvinner og 7-12% av alle menn. Depresjon kan forekomme sammen med andre former for psykiske lidelser, og depresjon er en sentral del av en bipolar lidelse.

Symptomer på depresjon

En depresjon endrer måten du tenker på. Hovedsymptomene ved en depresjon er nedsatt stemningsleie, tap av interesse for eller glede av aktiviteter som vanligvis er lystbetonte, nedsatt energi og økt trettbarhet. I tillegg sees ofte symptomer som tap av selvtillit eller selvrespekt, skyldfølelse, selvmordstanker, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, søvnforstyrrelser og endret matlyst. Symptomene skal være til stede det meste av dagen nesten hver dag i mer enn 2 uker før det kalles en depresjon.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har problemer hjemme, på skolen/studier eller på jobben over tid og  ikke ser noen løsning
  • Hvis du bruker legemidler mot depresjon og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
  • Ved tilbakefall. Har du tidligere hatt en depresjon og kjenner igjen symptomene bør du ta kontakt med lege.
  •  Du kan også  kontakte helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Sykdomsforløp ved depresjon

Depresjoner arter seg på forskjellig vis. Ved riktig diagnose og behandling kan man forvente at 60-80% viser en markert bedring etter 6 ukers behandling. Mange vil kun ha én behandlingstrengende episode med depresjon i løpet av livet, men over halvparten av de som har hatt en depresjon vil oppleve en eller flere episoder senere i livet. Man antar også at omtrent en av ti personer med sykdommen har en kronisk og vedvarende depresjon.

Forebyggende råd mot depresjon

Depresjon påvirker måten vi tenker på. Det er viktig å forsøke å snakke med noen om det som er vanskelig. Del opp problemene, ikke prøv å løse alle problemene samtidig. Hvis man er disponert for depresjon kan det være nyttig å mosjonere og være fysisk aktiv. Det er også viktig å være sosialt aktiv og ikke isolere seg. Likeledes bør man opprettholde en normal døgnrytme og være måteholden med alkohol og unngå andre rusmidler.

Behandlingsoversikt ved depresjon

Det finnes flere behandlingsalternativer. Hvilken behandling som passer best vurderes i hvert enkelt tilfelle.Samtaleterapi benyttes for å endre negative tankemønstre og finne løsninger på problemer. Ofte benyttes en kombinasjon av psykoterapi og medikamentell behandling. Elektrokonvulsiv behandling er aktuelt ved tunge depresjoner, og hvis legemiddelbehandling ikke har effekt. Lysbehandling kan forsøkes ved vinterdepresjoner.

Det finnes flere typer antidepressive legemidler. Ved depresjoner antar man at den kjemiske balansen i hjernen er forstyrret. Antidepressive legemidler kan påvirke denne balansen ved å øke tilgjengelig mengde av et eller flere av signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin. En av fordelene med de nye midlene er minsket fare for forgiftning ved overdosering.

Felles for de reseptpliktige legemidlene mot depresjon:

  • Det er vanlig å starte med lav dose og trappe opp etter hvert for å unngå bivirkninger. Bivirkningene er som oftest verst i starten (de 2-3 første ukene).
  • Effekten mot depresjon kommer først etter noen uker.
  • I tidlig fase av behandlingen kan det være en økt tilbøyelighet for selvmordsforsøk.
  • Anbefalt behandlingsvarighet er minst 6 måneder, ofte lengre. I noen tilfeller brukes langtids vedlikeholdsbehandling.
  • Behandlingen bør ikke stanse brått. Dette kan utløse betydelig ubehag som svimmelhet, skjelvinger, hodepine, irritabilitet og kvalme. Nedtrapping bør skje i samråd med lege.
  • Legemidlene kan gi munntørrhet.

Aktuelle legemidler

  • SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmere)
    Cipralex/Escitalopram (inneholder escitalopram), Cipramil/Citalopram (inneholder citalopram), Fevarin (inneholder fluvoksamin), Fluoxetin/Fontex (inneholder fluoksetin), Paroxetin/Seroxat (inneholder paroksetin), Sertralin/Zoloft (inneholder sertralin): Øker mengde tilgjengelig serotonin i hjernen. Litt misvisende kalt "lykkepiller" i media. Hever stemningsleie bare når dette er sykelig senket. Effekt etter 3-4 uker, men kan komme noe senere.
  • TCA (Trisykliske antidepressiva)
    Anafranil/Klomipramin (inneholder klomipramin), Surmontil (inneholder trimipramin), Sarotex/Sarotex Retard (inneholder amitriptylin), Noritren (inneholder nortriptylin), Sinequan (inneholder doksepin): Øker tilgjengelig mengde av serotonin og noradrenalin i hjernen. Virkningen mot depresjon kommer gradvis i løpet av dager eller uker. Kan også virke beroligende/søvndyssende og angstdempende. Kan tas uavhengig av måltider. Bør ikke kombineres med alkohol. Overdosering kan være farlig for barn og voksne. Følg legens dosering og oppbevar legemidlene utilgjengelig for barn.
  • MAO-hemmere
    Aurorix (inneholder moklobemid): Hemmer enzymet monoksidase. Dette øker mengde tilgjengelig noradrenalin og serotonin i hjernen. Tablettene tas etter et måltid.
  • SNRIs (Serotonin-Noradrenalin reopptakshemmere)
    Cymbalta (inneholder duloksetin), Efexor Depot/Venlafaxin/Venlix (inneholder venlafaksin): Nyere type antidepressiva som virker både på serotonin og noradrenalin omsetningen i hjernen. Efexor og Venlafaxin depotkapsler kan åpnes, men innholdet må ikke knuses eller tygges.
  • Andre typer
    Edronax (inneholder reboxetin), Tolvon (inneholder mianserin), Mirtazapin/Remeron/Remeron-S (inneholder mirtazapin), Wellbutrin Retard (inneholder bupropion): Remeron-S er smeltetabletter som legges på tungen og smelter og kan svelges med eller uten vann. Wellbutrin Retard skal svelges hel og må ikke tygges eller deles.
  • Johannesurt (Prikkperikum, Hyperikum)
    Et veletablert plantebasert legemiddel som kan være effektivt mot milde og moderate depresjoner. Effekt kommer etter 2-3 uker. 

Bivirkninger som kan forekomme er magebesvær, allergiske reaksjoner, tretthet og uro. I tillegg kan Johannesurt føre til at du blir mer sensitiv for sollys. Bruk solkrem med høy faktor ved soling og unngå sterkt sollys.

Johannesurt kan påvirke omsetningen av svært mange legemidler. Konferer alltid med lege eller apotek hvis du bruker andre legemidler og har tenkt å bruke et preparat som inneholder Johannesurt. Johannesurt kan både øke og nedsette virkningen av andre legemidler. Johannesurt kan blant annet:

  • nedsette virkningen av blodfortynnende medisiner
  • hemme effekten av p-piller
  • påvirke effekten av en rekke astmamedisiner
  • være livsfarlig for pasienter som er transplantert eller lider av hiv/aids

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Farmakoterapi ved unipolar depresjon hos voksne og eldre (Legemiddelverkets terapianbefaling 2005), Helsebiblioteket.no, helsenorge.no.


Sist oppdatert: November 2012