Depresjon

Alle opplever perioder i livet hvor en er trist eller nedstemt. Hvis disse følelsene varer følelsene i flere uker, og symptomene er til stede store deler av dagen, kan det være tegn på en depresjon. Det finnes mange ulike former og grader av depresjoner.

Bilde av en dame

Ved milde depresjoner fungerer man til en viss grad sosialt og på jobben, mens ved alvorlige depresjoner kan alt se mørkt ut og man kan ha store problemer med å få gjennomført daglige gjøremål.

Årsaker til depresjon

Man antar at depresjoner er forårsaket av et samspill mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer. Det kan foreligge en genetisk disposisjon som kombinert med for eksempel personlige kriser eller påkjenninger utløser en depressiv tilstand. Man antar også at arv spiller en stor rolle ved alvorlige depresjoner. Biologiske årsaker som kan medvirke til depresjon er mangel på enkelte signalstoffer i hjernen og nedsatt funksjonell aktivitet i reseptorene til disse signalstoffene.

Lettere depresjoner kan være forårsaket av vonde barndomsminner eller påkjenninger som voksen. Kjærlighetssorg, skilsmisse, dødsfall, tap av arbeid, økonomiske problemer og fysisk sykdom er eksempler på ytre påkjenninger som kan utløse en depresjon. Noen grupper personer har forhøyet risiko for å utvikle depresjon, for eksempel personer med rusproblemer, personer som har lidelser som har forårsaket funksjonstap, personer med kroniske smerter, personer som har gjennomgått traumer, personer med andre psykiske lidelser, flyktninger og asylsøkere.

Forekomst av depresjon

Gjennomsnittlig 20 % av befolkningen rammes av én eller flere perioder med depresjon, som bør behandles, i løpet av livet. Fordelt på kjønn ser vi dette hos opptil 25 % av alle kvinner og 12 % av alle menn.

Depresjon kan også forekomme ved andre former for psykiske lidelser, blant annet bipolar lidelse.

Symptomer på depresjon

En depresjon endrer måten du tenker på. Hovedsymptomene ved en depresjon er nedsatt stemningsleie, tap av interesse for eller glede av aktiviteter som vanligvis er lystbetonte, nedsatt energi og økt trettbarhet. I tillegg sees ofte symptomer som tap av selvtillit eller selvrespekt, skyldfølelse, selvmordstanker, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, søvnforstyrrelser og endret matlyst. Symptomene skal være til stede det meste av dagen nesten hver dag i mer enn 2 uker før det kalles en depresjon.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du selv, eller en i nær omgangskrets, har problemer hjemme, på skolen/studier eller på jobben over tid og ikke ser noen løsning, eller har kommet i en ond sirkel.
  • Hvis du bruker legemidler mot depresjon og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
  • Ved tilbakefall. Har du tidligere hatt en depresjon og kjenner igjen symptomene bør du ta kontakt med legen din.
  • Du kan også kontakte helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Sykdomsforløp ved depresjon

Depresjoner arter seg på forskjellig vis. Ved riktig diagnose og behandling kan man forvente at 60-80 % viser en markert bedring etter 6 ukers behandling. Mange vil kun ha én behandlingstrengende episode med depresjon i løpet av livet, men over halvparten av de som har hatt en depresjon vil oppleve en eller flere episoder senere i livet. Man antar også at omtrent en av ti personer med sykdommen har en kronisk og vedvarende depresjon.

Forebyggende råd mot depresjon

  • Depresjon påvirker måten vi tenker på. Det er viktig å forsøke å snakke med noen om det som er vanskelig.
  • Del opp problemene, og ikke prøv å løse alle problemene samtidig
  • Mosjoner og vær fysisk aktiv
  • Det er viktig å være sosialt aktiv, og at man unngår å isolere seg
  • Oppretthold en normal døgnrytme
  • Ha et forsiktig forbruk av alkohol, og unngå andre rusmidler

Behandling av depresjon

Det finnes flere behandlingsalternativer mot depresjon, og det varierer hvilken behandling som passer best for den enkelte. Samtaleterapi har en viktig plass i behandlingen, og benyttes for å endre negative tankemønstre og finne løsninger på problemer. Ofte benyttes en kombinasjon av psykoterapi og medikamentell behandling. Elektrosjokkbehandling kan noen ganger være aktuelt ved tunge depresjoner, spesielt i tilfeller hvor man ikke har oppnådd ønsket effekt med legemidler. Lysbehandling kan være effektivt mot enkelte typer depresjon, blant annet vinterdepresjoner.

Legemidler mot depresjon

Det finnes flere typer antidepressive legemidler, og de virker på forskjellige måter. Felles for dem alle er at virker ved å øke tilgjengelig mengde av et eller flere av signalstoffene i hjernen (blant annet serotonin, noradrenalin og dopamin). Det er fremdeles usikkerhet om nøyaktig hvorfor dette har effekt på depresjon.

Det er en del fellestrekk ved behandling med reseptpliktige legemidler mot depresjon, blant annet:

  • Det er vanlig å starte med lav dose, og deretter trappe opp gradvis.
  • Effekten mot depresjon kommer som regel først etter noen uker, men man kan oppleve å få bivirkninger tidlig i behandlingen.
  • I tidlig fase av behandlingen kan det være en økt tilbøyelighet for selvmordsforsøk.
  • Anbefalt behandlingsvarighet er minst 6 måneder, ofte lengre. I noen tilfeller kan det være nødvendig med vedlikeholdsbehandling over lang tid.
  • Behandlingen bør ikke stanse brått. Dette kan utløse betydelig ubehag som svimmelhet, skjelvinger, hodepine, irritabilitet og kvalme. Nedtrapping bør skje i samråd med lege.
  • Flere av legemidlene kan gi munntørrhet.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)

SSRI virker ved å øke mengde tilgjengelig serotonin i nerveender i hjernen ved å blokkere for reopptak tilbake til synapsen. Ofte misvisende kalt for "lykkepiller" i media. Studier viser at SSRIer hever stemningsleie når den er sykelig senket. Effekten ses som regel etter 3-4 uker, men kan også komme noe senere.

Trisykliske antidepressiva (TCA)

TCA øker tilgjengelig mengde av serotonin og noradrenalin i hjernen. Virkningen mot depresjon kommer gradvis i løpet av dager eller uker. Kan også virke beroligende/søvndyssende og angstdempende. Bør ikke kombineres med alkohol.

Monoaminoksidase (MAO)-hemmere

Hemmer enzymet monoksidase, dette øker mengde av tilgjengelig noradrenalin og serotonin i hjernen.

Serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI)

SNRI er en nyere type antidepressiva som virker både på serotonin og noradrenalinomsetningen i hjernen.

Andre typer antidepressiva

Det fins såkalte atypiske antidepressiva, dvs. at de ikke passer helt inn i noen av gruppene som tidligere er nevnt. Disse typene virker forskjellig, noen kan ligne på trisykliske antidepressiva eller MAO-hemmere i effekt, mens enkelte vet vi ikke nøyaktig hvordan fungerer. Felles for disse legemidlene er at de gjerne har mindre bivirkninger sammenlignet med f.eks. trisykliske antidepressiva.

Johannesurt

Et veletablert, plantebasert, reseptfritt legemiddel som kan være effektivt mot milde og moderate depresjoner. Effekt ses gjerne etter 2-3 ukers bruk. Bivirkninger som kan forekomme er magebesvær, allergiske reaksjoner, tretthet og uro. I tillegg kan Johannesurt føre til at du blir mer sensitiv for sollys. Det er viktig å bruke solkrem med høy faktor ved soling, samt at man bør unngå sterkt sollys.

  • Hypericum (inneholder ekstrakt av prikkperikum/johannesurt)

NB! Johannesurt kan påvirke omsetningen av svært mange legemidler. Konferer alltid med lege eller apotek hvis du bruker andre legemidler og har tenkt å bruke et preparat som inneholder johannesurt.

Les mer

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Helsebiblioteket, Helsenorge

Oppdatert: November 2016