Hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse (meningitt) kan forårsakes av både bakterier og virus, men infeksjoner som skyldes virus er som regel ikke så alvorlig. Bakteriell hjernehinnebetennelse er derimot alltid alvorlig, men heldigvis blir de fleste helt friske dersom de kommer raskt nok til behandling.

Bilde av syk jente

Hva er hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. De bakteriene som vanligvis gir hjernehinnebetennelse er meningokokk-, pneumokokk- og haemofilusbakteriene. Infeksjoner med haemofilusbakterier er sjelden, siden vaksinasjon mot disse bakteriene inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. For noen år siden ble også en vaksine mot utvalgte pneumokokker tatt med i dette vaksinasjons-programmet. I tillegg finnes en pneumokokkvaksine som myndighetene anbefaler til risikogrupper, blant annet de over 65 år.

Det vi kaller for "smittsom hjernehinnebetennelse" er forårsaket av meningokokkbakterier, neisseria meningitidis. Det er denne typen hjernehinnebetennelse vi omtaler her.

Årsak til smittsom hjernehinnebetennelse

Det finnes mange bakterier naturlig i halsslimet vårt. Noen av oss kan også være bærere av meningokokkbakterier. Å være bærer vil si at bakterien er tilstede uten at vi blir syk av den. Bakterien kan være tilstede i halsen i månedsvis, og vil som regel forsvinne av seg selv. Selv om den som er bærer ikke blir syk, kan andre bli smittet av bæreren. Smitte skjer via spytt/dråper fra halsen. Meningokokkbakterier smitter ikke så lett, slik at kontakten må være ganske nær for at man skal bli smittet. Deling av flasker, glass og kyssing kan være viktige smittekilder.

I enkelte tilfeller kan meningokokkbakterien bevege seg gjennom slimhinnen i halsen og komme over i blodbanen. Bakteriene kan vandre i hele kroppen, og dersom de slår seg ned i hjernehinnen og formerer seg der, kalles det for hjernehinnebetennelse. Dersom formeringen av bakterier hovedsakelig skjer i blodet kalles det blodforgiftning (sepsis). Ofte sees en kombinasjon av disse to tilstandene, og dette har fått navnet meningokokksykdom.

Meningokokkene deles inn i flere serogrupper. De mest aktuelle er meningokokker type A, B, C, W135, X, Y og Z.  A, B og C forårsaker over 90 % av tilfellene på verdensbasis. De siste årene er det i Norge sett flest sykdomstilfeller av meningokokk B og C, men de siste årene har man hos russ og unge sett mest gruppe C og Y. Det finnes tilgjengelig 3 ulike meningokokkvaksiner med markedsføringstillatelse i Norge. C-konjugatvaksine og Type A+ C+ W135 + Y (Menveo, Nimenrix).

Forekomst av hjernehinnebetennelse

Alle aldersgrupper kan bli rammet av hjernehinnebetennelse. Av de som rammes er 1/3 barn under 5 år og 1/3 ungdom mellom 13 og 21 år. Kun 1/5 av tilfellene rammer personer over 25 år. Barn i barnehage/hos dagmamma og ungdom under russefeiring er grupper som er ekstra utsatt på grunn av alder, atferd og tett samvær. Det blir stadig færre tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i Norge. I 2011, 2012 og 2013 registrerte man  henholdsvis 38, 24 og 27 tilfeller av meningokokkinfeksjoner, mot cirka 100-150 tilfeller årlig i tidsrommet 1987-1997.

Symptomer på hjernehinnebetennelse

Meningokokk-sykdom opptrer 1-14 dager etter smitte. Ofte utvikles den fra en forutgående luftveisinfeksjon. Typiske symptomer er høy feber, nedsatt allmenntilstand, hodepine, nakkestivhet, ryggstivhet, omtåket bevissthet, frostanfall, lysskyhet, muskel- og leddsmerter samt oppkast og brekninger. Tegn til sjokkutvikling er at den syke blir kald, blek og kvalm. Ofte skjer der en betydelig forverring av tilstanden over kort tid, fra minutter til timer. Mange utvikler også utslett (petekkier) som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det. Hos mørkhudede kan dette være vanskelig å se.

Barn under 2 år kan ha mindre typiske symptomer, men kan være uttalt slappe, har lite lyst på mat og drikke, irritable og ønske å sove mye. Gråten er ofte jamrende og ynkende. Se mer informasjon i artikkelen fra Folkehelseinstituttet under "Les mer". Her får du råd om hva du alltid skal undersøke dersom barn eller unge har feber.

Når skal du kontakte lege?

  • Hvis du mistenker hjernehinnebetennelse skal du snarest ta kontakt med lege, eller ring 113. Ikke vent til alle symptomer utvikler seg. Rask behandling er svært viktig ved denne type infeksjon.
  • Ved nakkestivhet der man ikke klarer å legge haken ned på brystet.
  • Ved utslett som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det.
  • Skaff lege dersom du tror vennene dine kan være syke. Ta ansvar for hverandre dersom noen er syke og har feber. 

Sykdomsforløp ved hjernehinnebetennelse

Sykdommen kan utvikle seg svært hurtig fra minutter til timer, og kan få dødelig utgang dersom den som er smittet ikke får behandling raskt nok. Mindre alvorlige følger er døvhet og hjerneskade.

Forebyggende råd mot hjernehinnebetennelse

  • Dersom du blir kjent med et tilfelle av hjernehinnebetennelse i ditt nærområde, er det viktig at du ser etter de vanlige symptomene.
  • Lege vurderer om personer som har vært i nærkontakt med den syke de siste 7 døgn før utbrudd skal gis antibiotika for å utrydde bærerskap. Barn som oppholder seg hos samme dagmamma og samme barnehage som den syke, kan også bli satt på antibiotika.
  • Dersom det er fastslått at hjernehinnebetennelsen skyldes meningokokker av type C, bør de som er satt på antibiotika også vaksineres. Aktuell vaksine er "Meningokokk C konjugatvaksine" Det kan videre være aktuelt å vaksinere alle over 2 måneder som har hatt nær kontakt. På samme måte anbefales ved sykdom på grunn av serotype A, Y eller W vaksinasjon til personer over 2 år. Aktuelle vaksiner er "Meningokokk A+C+ W135+Y konjugatvaksine"
  • Dersom det oppstår flere tilfeller av hjernehinnebetennelse i det samme miljøet, må kommunelegen/bydelslegen vurdere om videre tiltak skal gjennomføres for å unngå flere tilfeller.
  • Folkehelseinsituttet anbefaler fra 2012 ungdom mellom 17 og 19 år å vaksinere seg med "Meningokokk A+C+W135+Y konjugatvaksine" (Menveo eller Nimenrix) da det de siste årene har vært sett flest tilfeller med B og C og Y. Mot serotype B finnes ingen god vaksine.
  • Ved reiser til utsatte områder kan meningokokkvaksinen settes forebyggende. Enkelte land har i perioder krevd vaksinering før innreise. Se informasjon i Folkehelseinstituttet sin artikkel "Vaksinasjon ved utenlandsreiser".

Vaksinasjon mot hjernehinnebetennelser forårsaket av ikke-meningokokker:
Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet er alle barn beskyttet mot haemofilusbakterier og noen av pneumokokkbakteriene som kan gi hjernehinnebetennelse. I tillegg finnes en pneumokokkvaksine som myndighetene anbefaler til risikogrupper, blant annet de over 65 år.

Hva kan du selv gjøre for å unngå hjernehinnebetennelse?

Disse reglene gjelder for alle, men kanskje for  ungdom og russen spesielt. Se flere artikler under "Les mer".

  • Unngå å dele flaske/boks eller drikkeglass med andre.
  • Ikke del sigaretten din med andre
  • Ikke kyss andre enn kjæresten din.
  • Ta deg tid til å sove ut, kroppen trenger hvile for å styrke motstandskraften.
  • Ikke rop og skrik så mye at du blir hes og halsen sår. Dette gjør slimhinnene mer mottakelige for infeksjoner.
  • Unngå for mye alkohol. Når du er beruset vil dømmekraften reduseres og symptomer på meningokokkinfeksjon kan forveksles med tegn på for mye alkohol. 

Behandling av hjernehinnebetennelse

Behandling av hjernehinnebetennelse foregår alltid i sykehus. Her forsøker man å stoppe infeksjonen og forhindre utvikling av sjokk. Dersom pasienten er svært medtatt, eller reisen til sykehuset er lang, startes antibiotika-behandlingen med benzylpenicillin underveis. På sykehuset tilpasses annen behandling ut fra pasientens tilstand.

Som nevnt under "Forebyggende råd" kan det vurderes om enkelte som står den smittede nær, skal behandles med et antibiotikum for å utryddde bærerskap. Det er opp til legen å vurdere om slik behandling er nødvendig, og hvem i nærmiljøet som eventuelt skal behandles. Behandlingsvalg avhenger av alder og om den som skal behandles er gravid/ammende. Ciprofloxacin / Ciproxin og Azitromax er førstevalgene for barn og voksne, og gis som en enkeltdose i tablettform. Alternativt i miksturform til barn. Ved gitt antibiotikabehandling bør også vaksinasjon gis. Lege vurderer i tillegg hvem som skal gis forebyggende vaksinasjon av nærstående omgangskrets. Man har en mer liberal holdning til hvem som får forebyggende vaksinasjon, enn til hvem som gis antibiotika.

Riktig bruk av antibiotika ved hjernehinnebetennelse

  • Bruk legemidlet som angitt på apotekets etikett. På denne måten får du en jevn og effektiv konsentrasjon av legemiddelet i blodet.
  • Legg merke til om legemiddelet skal tas sammen med mat eller utenom måltider. Dette kan ha betydning for hvor godt medisinen tas opp fra tarmen..
  • Det finnes antibiotika mikstur/dråper til barn. Disse skal ristes før bruk. Du vil få beskjed på apoteket om de skal oppbevares i kjøleskap eller i romtemperatur og om hvor lenge de er holdbar. Smaken varierer fra produkt til produkt.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, Barnelegene, helsenorge.no

Oppdatert: November 2012