Multippel Sklerose

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Når myelinet er skadet, vil ikke nerveimpulsene kunne overføres så raskt og effektivt som de skal. Dette kan føre til en rekke ulike symptomer, avhengig av hvilke deler av sentralnervesystemet som er rammet.

Bilde av en dame

Årsaker til MS

MS regnes som en autoimmun sykdom, det vil si at immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Årsaken til MS er, til tross for mye forskning, fremdeles ukjent. Den vanligste teorien for utvikling av MS er at en kombinasjon av arveanlegg og miljøfaktorer får kroppens immunforsvar til å angripe myelinet i sentralnervesystemet. Miljøfaktorer man mistenker er virusinfeksjoner, stress, sigarettrøykning og til en viss grad lav vitamin D-status.

Forekomst av MS

I Norge regner man med at det er omtrent 10 000 pasienter med MS, hvorav ca 7000 er kvinner. Sykdommen debuterer oftest i alderen 20-45 år og er vanligst blant mennesker av nord-europeisk herkomst, mens noen etniske grupper, som for eksempel samene og nord-amerikanske indianere, har lav forekomst.

Symptomer på MS

Symptomene kan variere fra pasient til pasient, men vanlige startsymptomer er:

  • Synsforstyrrelser - tåkesyn, flimmer i synsbildet og dobbeltsyn
  • Nedsatt arbeidsevne og tretthet
  • Svekket balanse- og gangfunksjon
  • Forstyrrelser i vannlatings- og seksualfunksjoner
  • Kraftsvekkelse i en arm eller ben, klossethet på grunn av manglende kontroll over muskler
  • Unormale reaksjoner på kulde og varme, samt endret hudfølelse

Påvisning av MS skjer som regel ved en kombinasjon av sykehistorie og MR-undersøkelser av hjernen.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt alltid lege ved symptomer som nevnt over hvis du ikke vet hva symptomene skyldes.

Sykdomsforløp ved MS

MS deles inn i tre hovedtyper: Attakkvis MS, primær progressiv MS og sekundær progressiv MS.

Ved den mest vanlige typen, attakkvis MS (ca 80-85 % av MS-pasienter), får man perioder med akutte forverringer som etterfølges av stabile perioder. Symptomer som er forbundet med akutte forverringer utvikler seg vanligvis i løpet av timer eller dager. De kan vedvare noen dager eller uker, og vil deretter helt eller delvis forsvinne. Nye forverringsepisoder kommer med ujevne mellomrom.

Cirka 15-20 % av pasientene har såkalt primær progressiv MS, hvor sykdommen forverrer seg gradvis over flere år uten antydning til bedring. Halvparten av de som har attakkvis MS vil utvikle sekundær progressiv MS. I denne fasen vil man fortsatt kunne ha attakker, men stort sett blir de færre og færre.

Hva kan du gjøre selv

  • Stress kan forverre sykdommen. Teknikker for å mestre stress kan være gunstig
  • Sigarettrøyk er mistenkt å kunne forverre sykdommen, og bør unngås
  • Øvelser for å styrke muskulaturen i bekkenbunnen kan hjelpe ved vannlatingsforstyrrelser
  • Regelmessig fysisk aktivitet er vist å være gunstig, man får gjerne mer overskudd og bedre livskvalitet
  • Vær forsiktig med langvarig soling eller opphold i badstu siden overoppheting ofte medfører økte plager
  • Et balansert kosthold med fisk, magert kjøtt, grønnsaker, frukt og tilstrekkelig med kostfiber
  • Gå til regelmessige kontroller hos lege/nevrolog
  • Prøv å leve et normalt, aktivt liv der du tar hensyn til dine begrensninger

Behandling av MS

Det finnes ingen kjent behandling som kan kurere eller hindre MS. Mål for behandling er å forhindre/dempe attakker når de kommer, bedre livskvaliteten og bremse utvikling av sykdommen hvis det er mulig. Behandlingsopplegget er individuelt og må tilpasses den enkelte pasient. I tillegg til legemiddelbehandling, kan det være nyttig med hjelp fra blant annet ergoterapeut og fysioterapeut.

Legemidlene som brukes i behandling av MS kan deles i inn i 2 hovedgrupper.

1. Symptomatisk behandling: Det finnes mange ulike medikamenter som kan bedre symptomene ved MS. Disse medikamentene blir tilpasset den enkelte pasients behov basert på hvilke symptomer man har. Denne behandlingen tar kun sikte på å redusere og bedre symptomer, og har ingen effekt på selve sykdommen.

2. Behandling som påvirker sykdomsprosessen. De som har den attakkvise formen for MS kan bli behandlet med medikamenter som påvirker immunsystemet og demper betennelse. Ved å hemme betennelsesreaksjonen kan man bremse ødeleggelsen av myelinet i nervetrådene Disse legemidlene inndeles i 1.linje, 2. linje og 3. linje etter hvilke man som regel behandler med først.

Oversikt over legemidler som påvirker sykdommen MS

1. linjebehandling

  • Avonex/Rebif (inneholder interferon beta-1a), Betaferon/Extavia (innholder interferon beta-1b): Interferon som hemmer immunforsvarets angrep på sentralnervesystemet. Dette fører til færre anfall og reduserer sykdomsforverringen. Brukes til pasienter som har MS med gjentatte anfall. Gis som injeksjon som pasienten vanligvis setter selv. Avonex og Rebif oppbevares ved 2-8 °C og Betaferon og Extavia oppbevares ved høyst 25 °C. Legemidlene må ikke fryse.
  • Copaxone (inneholder glatirameracetat): Dette stoffet har en kjemisk oppbygging som ligner på myelin. Det antas at immunforsvaret angriper legemiddelet og derved har mindre kapasitet til å angripe myelin i sentralnervesystemet. Har best effekt tidlig i sykdom hos unge pasienter. Brukes som alternativ til behandling med interferon. Gis som injeksjon under huden og pasienten setter sprøytene selv. Oppbevares ved 2-8 °C, må ikke fryse.

2. linjebehandling

Brukes ved alvorlig MS eller hos pasienter med høy sykdomsaktivitet til tross for annen behandling.

  • Tysabri (inneholder natalizumab): Hemmer immunforsvarets angrep på sentralnervesystemet. Gis som infusjon i sykehus hver 4.uke.
  • Gilenya (inneholder fingolimod): Hemmer immunsystemets angrep på sentralnervesystemet ved å påvirke fordelingen av hvite blodcellers (lymfocytters) evne til å bevege seg fritt i kroppen, og ved å hindre at de når hjernen og ryggmargen. Dette begrenser nerveskade forårsaket av MS. Brukes som alternativ til Tysabri når 1.linje legemidler ikke gir ønsket effekt. Kapslene skal tas 1 gang i døgnet, med eller uten mat. Ved oppstart skal den første kapselen tas under oppsyn av helsepersonell og eventuelle bivirkninger skal følges opp de første 6 timene etter første dose.

3. linjebehandling

Cellegiftbehandling, benyttes kun ved svært alvorlig MS når man ikke oppnår tilstrekkelig god effekt med første- og/eller andrelinjebehandling.

Til behandling av attakker

  • Solu-Medrol (inneholder metylprednisolon): Kortison som virker betennelsesdempende. Bidrar til raskere reduksjon av symptomene og raskere tilbakegang av symptomene. Gis intravenøst, og brukes gjerne i korte kurer med høye doser.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen

Annen behandling

Stamcellebehandling (ofte forkortet HSCT) har blitt prøvd ut på MS-pasienter med aggressiv sykdom hvor man ikke har fått tilstrekkelig effekt med legemidler. Denne behandlingen etableres nå i Norge for utvalgte pasienter.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Nasjonalt kompetansesenter for MS, Felleskatalogen, MS-forbundet, helsenorge.no

Sist oppdatert: Juli 2015