Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom (PS - paralysis agitans) er en kronisk hjernesykdom som utvikler seg individuelt over tid og gir skjelving, stivhet i kroppen, langsomme bevegelser og dårlig balanse. Med legemidler og fysisk trening kan sykdommen lindres, men ikke helbredes.

Bilde av et eldre par

Årsak til Parkinsons sykdom

Man mener at mangel på et signalstoff i hjernen, dopamin, er hovedårsaken til Parkinsons sykdom. Mangelen på dopamin skyldes at dopamin-produserende nerveceller i den svarte substansen (substantia nigra) i hjernen dør. Hvorfor disse nervecellene dør vet man ikke sikkert, men både miljøpåvirkninger, virusinfeksjoner i hjernen og aldring er sannsynlige årsaker. Arv synes å spille en rolle, spesielt hos de som rammes i ung alder. Andre sykdommer og bruk av visse legemidler kan gi symptomer som ligner på Parkinsons sykdom, slike tilstander kalles parkinsonisme.

Forekomst av Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom ses hyppigst hos folk over 70 år. Gjennomsnittsalder for sykdomsutbrudd er 60 - 65 år, men sykdommen kan også ramme unge mennesker under 40 år. I aldersgruppen 50-70 år er det cirka 1 % som har Parkinsons sykdom, og noen flere menn enn kvinner rammes av sykdommen.

Symptomer og sykdomsforløp

Symptomene kommer gjerne gradvis, ofte først på den ene siden av kroppen (asymmetrisk) med en lett sykdomsfølelse, slitenhet og lett skjelving. Etter hvert inntrer de karakteristiske symptomene. Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Det er vanlig å definere Parkinsons sykdom hvis man finner 2 av 4 symptomer:

  • Skjelvinger (tremor), mest uttalt i hvile (særlig i tommelfinger og pekefinger) Er det første tegnet til sykdommen hos 70% av pasientene.
  • Stive bevegelser (rigiditet), mest tydelig i armer og hender.
  • Langsomme bevegelser (bradykinesi) og vansker med å starte bevegelser og gjennomføre dem (akinesi). Svakere og monoton tale, utrykksløshet i ansiktet (mimikkfattig), subbende og trippende gange med korte skritt.
  • Dårlig balanse og koordinering, vanligvis ikke tilstede i starten. Medfører falltendens og fremoverlutende kroppsholdning.

Psykiske symptomer som depresjon, angst, passivitet, søvnproblemer og glemsomhet er vanlige, i tillegg til problemer med svelging, tygging, forstoppelse og vannlating. Demens utvikles hos mellom 40 og 70 % av personer med Parkinsons sykdom. Sykdomsforløpet varierer, men tilstanden er kronisk og sykdommen varer livet ut.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved mistanke om Parkinsons sykdom.
  • Hvis du bruker legemidler mot Parkinsons sykdom og opplever lite effekt eller bivirkninger.

Hva kan du gjøre selv?

  • Fysisk aktivitet anbefales. Man kan få hjelp av en fysioterapeut til å legge opp et treningsprogram
  • Bruke musikk i øret når man går, for å få en god rytme i bevegelsen.
  • Ha et sunt og godt kosthold med mye frukt og grønt og ta seg god tid når man spiser dersom man har svelgevansker.
  • Bruke glatt sengetøy som gjør det lettere å snu seg i sengen.
  • Viktig å trene hjernen og opprettholde sosiale aktiviteter.
  • Det kan være lurt å gi seg selv "kommandoer" for å komme i gang.
  • Det finnes redskaper og hjelpemidler som letter hverdagen slik som høyere toalettseter, gåstol og så videre (kontakt Hjelpemiddelsentralen).

Behandlingsoversikt ved Parkinsons sykdom

Det finnes ingen helbredende behandling mot Parkinsons sykdom. Man skiller mellom behandling som kan forsinke sykdomsutviklingen (sykdomsmodulerende) og behandling av symptomene når disse går ut over livskvalitet og funksjon. Etter hvert som sykdommen skrider fram, avtar ofte effekten av behandlingen. Dette viser seg ofte som at dosene varer for kort, såkalte "on-off" episoder der symptomene varierer raskt fra god bevegelighet "on" til uttalt stivhet "off".

Legemidlene som brukes ved Parkinsons sykdom kan gi tretthet i kortere eller lengre tid etter at legemidlet er tatt. Ved fremskreden sykdom og for eldre er dette viktig å vite om med hensyn til bilkjøring og arbeid med utstyr som krever mye oppmerksomhet.

  • MAO-B-hemmere (Sykdomsmodulerende)
    Azilect (inneholder rasagilin), Eldepryl (inneholder selegelin): Hemmer nedbrytningen av dopamin. Brukes ved milde symptomer. Eldepryl og Selegilin kan benyttes alene i tidlig fase eller sammen med levodopa og forsterker og forlenger effekten av levodopa. Azilect kan brukes alene eller i kombinasjon med levodopa. Studier antyder at Azilect til en viss grad kan forsinke sykdomsutviklingen, men det kreves ytterligere studier.
     
  • Dopaminagonister (Symptombehandling)
    Cabaser (inneholder kabergolin), Neupro (inneholder rotigotin), Parlodel (inneholder bromokriptin), Requip/Ropinirol (inneholder ropinirol), Sifrol/Oprymea/Pramipexol (inneholder pramipexol): Dopaminagonister anbefales før levodopa til pasienter under 70år. Legemidlene stimulerer dopaminmottagerne i hjernen. Kan brukes under behandling med levodopa. Eventuell doseøkning skal skje langsomt.
     
  • Levodopa (Symptombehandling)
    Duodopa/Madopar/Sinemet (inneholder levodopa og dekarboksylasehemmer): Levodopa omdannes til dopamin i hjernen og erstatter det manglende dopaminet. Legemidlene inneholder dekarboksylasehemmer, enten karbidopa eller benserazid. Disse hindrer at levodopa omdannes til dopamin før stoffet kommer fram til hjernen. Dette fører til færre uønskede virkninger ellers i kroppen. Effekten avtar ofte over år

    Kassettene med Duodopa intestinalgel skal oppbevares i kjøleskap (2- 8 ºC). Hold kartongen tett lukket for å beskytte mot lys.
     
  • COMThemmere (Katekol-O-Metyl-Transferase)
    Comtess (inneholder entakapon): Brukes sammen med levodopa. Nedsetter nedbrytningen av levodopa slik at virkningen av levodopa forlenges. Comtess skal inntas samtidig som levodopa. Comtess kan farge urin rødbrun. Comtess tas 2-3 timer før eller etter eventuelt jerntilskudd.
     
  • Kombinasjon levodopa og COMT-hemmer
    Stalevo (inneholder levodopa, karbidopa og entakapon): Kan tas med eller uten mat. Tas 2-3 timer før eller etter eventuelt jerntilskudd
     
  • Antikolinergika
    Akineton (inneholder biperiden): Brukes i mindre grad nå enn før. Brukes ved alle former for Parkinsons sykdom, også ved parkinsonlignende symptomer fremkalt av legemidler, samt ufrivillige bevegelser. Akineton minsker virkningen av acetylkolin i hjernen slik at det blir en viss balanse mellom dopamin og acetylkolin. Tas helst rett etter mat sammen med et glass vann
     
  • Annet
    Britaject injeksjon (inneholder apomorfin): Benyttes ved "on-off" variasjoner.

Kirurgisk behandling er aktuell hos yngre personer når legemidlene har dårlig effekt. Hos eldre som har mye skjelvinger er også kirurgiske inngrep en mulighet.
Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pakningsvedlegg

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Produsentinformasjon, helsenorge.no, Geriatri v/Torgeir Bruun Wyller
Sist oppdatert:  Oktober 2012