Angina pectoris

Angina pectoris (hjertekramper) er en vanlig tilstand hos eldre, og skyldes nedsatt blodtilførsel til hjertemuskelen. Her kan du lese mer om årsaker til angina pectoris og hvordan utvikling av alvorlig sykdom kan forebygges.

Angina

Angina pectoris skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod er blitt trange, og at hjertemuskelen ikke får nok oksygen ved for eksempel anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner. Dette gir smerter som kan vare i opptil 15 minutter av gangen før de avtar.

Årsaker til angina pectoris

Med alderen blir blodårene trangere og stivere. Dette gjelder også blodårene som forsyner hjertet med oksygen. Prosessen som kalles åreforkalkning, eller aterosklerose, starter allerede i 20-årsalderen. I hvile vil åreforkalkning sjelden medføre problem, men ved anstrengelse vil de trange blodårene ha problem med å frakte nok blod og oksygen til hjertet. Mangel på oksygen til hjertemuskelen fremkaller smerter.

Forekomst av angina pectoris

Angina pectoris er en vanlig tilstand hos eldre, og mellom 100 000-150 000 mennesker i Norge har sykdommen. Menn får gjerne angina pectoris i yngre alder enn kvinner. Arvelige faktorer gjør at hjerte- og karsykdommer opptrer hyppigere i enkelte familier, og angina pectoris opptrer oftere hos de med høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og hos de som røyker eller er overvektige. Andre utløsende faktorer er høy alder og tendens til å reagere ”aggressivt” i stressende situasjoner.

Symptomer på angina pectoris

Det vanligste symptomet på angina pectoris er en klemmende, sammensnørende smerte bak brystbenet. Smertene kan stråle opp til kjeven og ut i venstre skulder/arm. Smertene utløses lettere etter måltid og i kaldt vær. Andre symptomer kan være tung pust, kvalme, kaldsvetting og kald hud. Kvinner kan ha andre symptomer enn menn. I noen tilfeller kan tretthet og tung pust dominere over de typiske smertene. Smertene forsvinner som regel etter noen minutters hvile.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved nyoppståtte brystsmerter fra hjerteregionen
  • Hvis brystsmertene er annerledes enn tidligere

NB! Tilkall medisinsk hjelp hvis hjertekrampene varer lengre enn vanlig, kommer når man er i ro og/eller ikke går over ved gjentatt bruk av hurtigvirkende legemiddel mot angina. Alle disse symptomene kan være tegn på forverring (se neste del).

Sykdomsforløp ved angina pectoris

Angina pectoris inntreffer vanligvis tidligere hos menn (50-60-års-alderen) enn hos kvinner (etter 65 år). Symptomene forekommer oftere om morgenen enn senere på dagen. Kulde, store måltider og psykiske påkjenninger kan også utløse angina pectoris.

Dersom angina pectoris oppstår fast ved anstrengelse kalles den stabil og kan føles hemmende, men behøver ikke være farlig. Enkelte er plaget av angina pectoris også i hvile, eller om natten. Dette kan være et tegn på kritisk forverring av sykdommen, såkalt ustabil angina pectoris. Ved ustabil angina pectoris er det stor fare for å utvikle hjerteinfarkt. Ved hjerteinfarkt blokkeres blodåren fullstendig, og den delen av hjertemuskelen som ikke får blod dør. Forskjellen på angina pectoris og hjerteinfarkt er at angina pectoris vanligvis forsvinner etter noen minutter med hvile, eller umiddelbart etter bruk av legemidler (nitroglyserin). Ved langvarige smerter som ikke lindres av nitroglyserin, bør lege kontaktes straks.

Hva kan du gjøre selv for å unngå å få angina pectoris?

Noen er arvelig tilbøyelige til å få angina pectoris. Slike faktorer er vanskelig å gjøre noe med. Andre risikofaktorer har med livsstil å gjøre og kan i større grad unngås:

  • Slutt å røyke. Ikke bruk snus eller skrå.
  • Spis sunt; mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og minst en porsjon fet fisk i uken.
  • Reduser inntak av sukker og fett. Les mer i artikkelen vår om kostråd ved hjerte og karsykdommer.
  • Vektreduksjon ved overvekt. De som har epleform/fett rundt livet er mest utsatt.
  • Unngå store måltider og høyt alkoholforbruk.
  • Fysisk aktivitet; all form for fysisk aktivitet som ikke gir smerte er bra. Dette gjelder også seksuelt samvær.
  • Unngå tunge løft.
  • Mindre stress.
  • Unngå store temperatursvingninger.
  • Ha et godt regulert blodsukker ved diabetes.
  • Ha kontroll over blodtrykk og kolesterol.
  • Begrens alkoholinntaket, ikke drikk mer enn anbefalt mengde alkohol.

Behandling av angina pectoris

Formålet med behandling er å lindre smerter og forebygge hjerteinfarkt.

Det fins stort utvalg av legemidler som kan benyttes ved angina pectoris. Ved akutt angina pectoris benyttes nitroglyserin, denne kan gis som tabletter som legges under tungen og smelter i løpet av få minutter eller som en spray som sprayes under tungen. Disse utvider blodårene og lindrer eller fjerner smerten i løpet av få minutter. Nitroglyserin finnes også som langtsomtvirkende tabletter for å forebygge anfall.

Andre grupper legemidler som virker forebyggende er:

  • Betablokkere (minsker hjertemuskulaturens behov for oksygen)
  • Kalsiumkanalblokkere kan brukes som alternativ til betablokkere
  • Acetylsalisylsyre (ASA) anbefales til alle med angina pectoris for å redusere risikoen for hjerteinfarkt, ved at de er blodtynnende. Ved ustabil angina pectoris kan ASA kombineres med andre blodfortynnende legemidler i tillegg.
  • Kolesterolsenkende legemidler (statiner) anbefales til de fleste med angina pectoris. Noen ganger er det vanskelig å få kontroll på symptomer ved bruk av legemidler alene. Andre behandlingsalternativer er kirurgi. "Bypass-operasjon" der man bruker en blodåre fra et annet sted i kroppen for å lage en ny vei forbi det trange stedet, eller PCI, hvor man fører en tynn slange til det trange partiet, blokker ut med ballong og eventuelt setter inn en "stent" for å holde blodåren åpen.

Legemidler som brukes ved angina pectoris

  • Hurtigvirkende nitrater: Nitroglycerin smeltetabletter/Nitrolingual spray (inneholder glyseroltrinitrat (nitroglyserin)): Virker ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres blod og oksygen. Brukes ved anfall eller forebyggende ved anstrengelser som erfaringsmessig vil gi angina pectoris. Virkningen kommer etter 1-3 minutter.
  • Langtidsvirkende nitrater: Minitran depotplaster/Nitro-Dur depotplaster/Transiderm-Nitro depotplaster (inneholder glyseroltrinitrat (nitroglyserin)), Sorbangil tabletter (inneholder isosorbiddinitrat), Imdur depottabletter/Ismo tabletter/Ismo Retard depottabletter/Isosorbidmononitrat tabletter/Monoket OD depotkapsler (inneholder isosorbidmononitrat): Virker ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres blod og dermed oksygen. Brukes som fast medisin som tas daglig.
  • Betablokkere: Se artikkel om høyt blodtrykk.
  • Kalsiumkanalblokkere: Se artikkel om høyt blodtrykk.
  • Acetylsalisylsyre (ASA): Albyl-E/Acetylsalisylsyre (inneholder acetylsalisylsyre): Blodfortynnende og forebygger hjertesykdom ved å hindre dannelse av blodpropp.
  • ADP-reseptorhemmere: Brilique (inneholder ticagrelor), Efient (inneholder prasugrel), Plavix/Clopidogrel (inneholder klopidogrel): Blodfortynnende og forebygger hjertesykdom ved å hindre dannelse av blodpropp. ADP-reseptorhemmere brukes mot ustabil angina, som regel i kombinasjon med ASA. Klopidogrel kan brukes som alternativ til ASA ved stabil angina.
  • Statiner: Se artikkel om høyt kolesterol.
  • Pulsregulerende legemiddel: Procoralan (inneholder ivabradin): Pulssenkende middel som brukes ved kronisk stabil angina pectoris. Tas morgen og kveld med mat for å få en mer jevn medisinering.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave.

 

Riktig bruk av nitrater

  • Nitroglycerin tabletter skal legges under tungen og Nitrolingual spray skal sprayes under tungen eller på munnslimhinnen uten samtidig innånding. Virkestoffet tas på denne måten raskt opp via slimhinnene i munnen, og effekten kommer etter cirka 1-3 minutter.
  • Nitroglycerin er holdbar til den utløpsdatoen som står på tablettglasset. Dette forutsetter at tablettene oppbevares i værelsestemperatur og i originalglasset. Dersom noen har behov for å oppbevare en tablett på nattbordet, kan den ligge der i kun ett døgn siden den taper seg i virkning. Etter dette bør tabletten kastes, og ikke legges tilbake i tablettglasset. Nitrolingual spray er holdbar til den utløpsdatoen som er angitt på sprayflasken.
  • Nytt plaster festes på intakt, ubehåret, tørr og ren hud, for eksempel på brystkassen eller på overarmen, og presses mot huden med flat hånd i 10-20 sekunder. Samme hudområde bør ikke anvendes på nytt før etter noen dager. Plasteret tar ikke skade av vann, fuktighet eller fysisk aktivitet.
  • Det er ikke uvanlig å få hodepine, varme og rødme av nitrater. Det skyldes den blodåreutvidende effekten. Slike bivirkninger kommer ofte bare den første uken eller dersom man har tatt flere doser.
  • Ved bruk av langtidsvirkende nitrater kan en oppleve redusert effekt ved langvarig bruk (toleranse). Av denne grunn bør en legge inn en pause på 8-10 timer i den delen av døgnet da en av erfaring er minst plaget med hjertekramper. Dette tar legen hensyn til ved valg av legemiddel og dosering.
  • Potensmidler som Cialis, Levitra og Viagra må ikke brukes sammen med nitrater. En slik kombinasjon kan gi alvorlig blodtrykksfall.

Les mer

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), AstraZeneca, Helsenorge, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Oslo universitetssykehus, Norsk Legemiddelhåndbok

Oppdatert: Januar 2016