Hepatitt B

Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes smitte av hepatitt B viruset. Smitte skjer gjennom blod, blodprodukter, spytt og ved ubeskyttet seksuell kontakt. De fleste har få symptomer, mens noen får symptomer som slapphet, kvalme, magesmerter og gulsott.  Hepatitt B smitte kan hos noen få utvikle seg til en kronisk tilstand.

Årsak til hepatitt B

Hepatitt B skyldes infeksjon med hepatitt B viruset. Hepatitt B viruset overføres fra bærer av viruset til andre:

  • Gjennom blod, ved blodsøl, stikk og ved deling av urene sprøyter. Ved stikk av gjenstand med blod med hepatitt B virus, er det 10-30% risiko for smitteoverføring.
  • Ved ubeskyttet seksuell kontakt
  • Fra smittetbærende mor til barn under svangerskap eller ved fødsel

Forekomst av hepatitt B

Infeksjon med hepatitt B virus er svært vanlig på verdensbasis. Man antar at cirka 1/3 av verdens befolkning har vært eller er smittet. I Norge fikk 32 personer påvist akutt hepatitt B i 2013, og cirka 12-15.000 nordmenn antas å være kroniske bærere av hepatitt B viruset. Personer som er utsatt for hepatitt B smitte er hovedsaklig sprøytemisbrukere, seksuelt aktive, helsepersonell og pasienter som får hemodialyse.

Symptomer på hepatitt B

Fra smittetidspunkt til man får symptomer kan det ta 1-6 måneder. Vanlige symptom på hepatitt B er:

  • Slapphet, tretthet
  • Kvalme, diare, dårlig matlyst og vekttap
  • Trykk i magen under ribbein på høyre side
  • Muskel- og leddsmerter
  • Feber
Etter noen dager/uker kan gulsott (ikterus) vises ved at
  • det hvite i øyet og huden blir gul
  • avføringen får lysere farge og urinen blir mørkere

Voksne med hepatitt B infeksjon får som regel flere symptomer enn barn.

Cirka 1/3 av voksne får liten eller ingen sykdomsfølelse, cirka 1/3 får symptom på hepatitt uten gulsott og omtrent 1/3 får symptom på hepatitt med gulsott.

Når bør du kontakte lege?

Dersom du får symptomer på hepatitt B eller av annen grunn mistenker at du er smittet, for eksempel

  • ved stikkuhell med kanyle
  • dersom du har delt kanyle med noen som kan være smittet
  • dersom du har hatt ubeskyttet sex med noen som kan være smittet

Sykdomsforløp ved hepatitt B smitte

Hos 90-95% av de voksne vil hepatitt B viruset forsvinne av seg selv i løpet av 4 måneder og man blir immun mot sykdommen resten av livet.

Hos 5-10 % av de smittede klarer ikke kroppen å kvitte seg med viruset innen 6 måneder. Disse utvikler kronisk hepatitt, og er bærere av viruset for resten av livet, og kan føre smitten videre til andre. Over mange år kan kronisk hepatitt B føre til skrumplever og økt risiko for leverkreft.

Forebyggende råd mot hepatitt B smitte

  • I motsetning til mange andre virus kan hepatitt B viruset overleve utenfor kroppen i tørket blod i lengre tid, over en uke.
  • Bruk av kondom ved seksuell kontakt beskytter mot overføring av hepatitt B virus. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon
  • Bruk rent utstyr ved for eksempel piercing og tatovering
  • Unngå deling av personlige toalettartikler som tannbørste og barberblad.
  • Stoffmisbrukere må unngå deling av sprøyter og kanyler
  • Smitte fra mor til barn ved fødsel kan reduseres ved at barnet får antistoff og vaksinasjon straks etter fødsel
  • Risikogrupper anbefales vaksine, se Folkehelseinstituttet
  • Personer med av hepatitt B infeksjon må unngå at andre kommer i kontakt med eget blodsøl. Ved akutt hepatitt er man mest smittefarlig fra cirka 6 uker før og til cirka 12 uker etter symptomene inntrer. Bruk engangshansker og tørk opp mest mulig av blodsølet med tørkepapir. Rengjør deretter flaten med kloroppløsning, Kloramin 5% (fås i 1 liter flasker i Apotek1) eller fortynnet klorin 1:2 i vann. Ved større flater kan man fukte tørkepapir med kloroppløsningen og la ligge 1/2-1 time. Pakk alt i plast etterpå.

Forebyggende vaksinasjon mot hepatitt B

Hepatitt B vaksine( Engerix B, Fendrix) gis vanligvis med 3 doser gitt ved 0 mnd, og cirka 1 mnd og 6 mnd.

Enkelte grupper, som stoffmisbrukere og personer som er i nærkontakt med smittebærere eller særs utsatt for smitte, tilbys gratis vaksinasjon.

Fra 2007 har barn av foreldre fra land utenfor lavendemiske områder fått hepatitt B vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Det er tilgjengelig dobbelvaksine mot både hepatitt A og B (Twinrix voksen , Twinrix paediatric)

Hva kan du gjøre selv?

  • Bruk kondom hvis du har seksuell kontakt med personer som kan være smittet.
  • Personer med kronisk hepatitt B skal ikke være blodgivere
  • Fjerne alt blodsøl, og være nøye med å fjerne brukte bind og tamponger ved menstruasjon

Behandlingsoversikt

Det kreves vanligvis ingen behandling ved lettere tilfeller av hepatitt B, men ved alvorlig forløp legges gjerne pasienter inn i sykehus. Det er imidlertid viktig å ta det med ro, spise regelmessig og få nok hvile. Siden leveren er betent må man unngå alkohol, og av samme grunn bør man ikke innta reseptfrie legemidler med paracetamol.

Dersom man mistenker smitte med hepatitt B virus kan man behandles med antistoff mot viruset. Behandlingen må gis raskt, helst innen 48 timer etter smittetidspunkt, for å ha ønsket effekt.

Kronisk hepatitt er en alvorlig sykdom som må følges opp nøye av spesialist. Kroniske bærere av hepatitt B med alvorlig kronisk hepatitt kan forsøksvis behandles med spesifikke legemidler mot virusinfeksjoner, som interferon-alfa eller såkalt nukleosidanalog.

Riktig bruk av legemidlene

Hepatitt B vaksine skal alltid oppbevares i kjøleskap ved temperatur mellom  2-8 °C. Pass på at pakningen ikke kommer borti veggen i kjøleskapet og fryser. Vaksiner skal alltid injiseres av helsepersonell.

Rettigheter

Hepatitt B er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. Hepatitt B-vaksine gis også gratis til personer som utsettes for smitte under utdanning i Norge.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Folkehelseinstituttet, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk.
Sist oppdatert: Februar 2012 

De generelle anbefalinger som er oppgitt her kan avvike fra legens ordinasjon. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt angitt på apotekets etikett. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddelet hos barn og mennesker med nedsatt nyre- og leverfunksjon. Mange legemidler skal ikke brukes under graviditet og ved amming. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet.