Hjerneslag

Hjerneslag skyldes enten blodpropp eller blødning i hjernen. Her kan du lese mer om hvordan arv og livsstil påvirker risikoen for hjerneslag, og hvordan tilstanden behandles.

Bilde av en himmel

Hjerneslag (apoplexia cerebri) skyldes enten blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) eller en blødning i hjernens blodårer. Områder i hjernen som forsynes av disse blodårene kan dermed dø av mangel på næring og oksygen. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Årsaker til hjerneslag

Hjerneslag kan skyldes både arv og livsstil. Personer med nære slektninger med hjerneslag, har selv økt risiko. Hjerneslag kan også skyldes medfødte svakheter i hjernens blodårer. Den best dokumenterte risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Om lag halvparten av de som opplever hjerneslag har høyt blodtrykk.

Hjerneinfarkt kan skyldes både blodpropper som oppstår på stedet, eller blodpropper som fraktes til hjernen fra hjertet eller blodårer utenfor hjertet. Forhold som øker risikoen for blodpropp generelt vil derfor også kunne øke risikoen for hjerneinfarkt. Slike risikofaktorer er røyking, høyt kolesterol, diabetes og overvekt. Forstyrrelser i hjerterytmen øker også risikoen for hjerneslag.

Forekomst av hjerneslag

I Norge får omlag 16000 personer hjerneslag årlig, det er 40 nye tilfeller hver dag. Risikoen øker med alderen, og 90% av alle hjerneslag forekommer i aldersgruppen over 60 år.

85 % av hjerneslagene skyldes hjerneinfarkt på grunn av tett blodårer. Enten en blodpropp som dannes på stedet eller en blodpropp som kommer fra hjertet eller pulsårene. 15 % av hjerneslagene skyldes hjerneblødning.

Omlag 2 av 3 som rammes av hjerneslag får en varig funksjonssvikt.

Symptomer på hjerneslag

Symptomer og alvorlighetsgrad avhenger av hvor i hjernen skaden sitter, og hvor stor skaden er. Symptomene kan komme plutselig i løpet av sekunder, eller de kan opptre i løpet av minutter til timer. 90 % av alle har ett eller flere av FAST-symptomene:

  • F- Fjes, (face)   ansiktslammelse
  • A- Arm,    svekkelse eller lammelse i den ene kroppshalvdelen
  • S- Språk,  forstyrrelse i språket, ordleting
  • T- Tale,    utydelig tale

Andre symptomer er synsforstyrrelse, tap av syn på ett øye, sløvhet og bevisstløshet. Kraftig hodepine kan være symptom på hjerneblødning.

Dersom symptomene går tilbake i løpet av 24 timer kalles det TIA, drypp. De fleste TIA varer under 1 time.

Når bør du kontakte lege?

  • Det er viktig å søke lege eller sykehus umiddelbart ved mistanke om hjerneslag. Hvis en person har et eller flere av symptomene (FAST) ansiktslammelse, lammelse i arm eller ben, språkproblemer som ordleting eller talevansker (utydelig tale), bør man ringe 113 snarest.
  • Mistenker du hjerneslag hos noen kan du be vedkommende om
    1. å smile eller le
    2. å løfte begge armene
    3. å si en enkel sammenhengende setning
  • Forbigående symptomer som lammelse, forstyrrelse av taleevnen eller tap av synet på ett øye, kan være alvorlige varselsymptomer på et truende hjerneslag.

Kontakt lege selv om symptomene er lette eller forsvinner raskt.

Sykdomsforløp ved hjerneslag

Etter et hjerneslag kan det være mange følgesymptomer, men hjernen har stor reservekapasitet og tapte ferdigheter kan trenes opp igjen. De fleste symptomene blir gradvis bedre i løpet av de første ukene, men man kan også oppleve bedring av funksjon i mange måneder og kanskje år etter et hjerneslag. Mange slagpasienter blir tilnærmet helt bra etter hjerneslaget, men det er også mange som sliter med kroppslige, språklige og intellektuelle skader. I tillegg opplever mange også personlighetsmessige forandringer som sinne, irritabilitet eller depresjon.

Forebyggende råd mot hjerneslag

Mange av risikofaktorene ved hjerneslag kan påvirkes av livsstilen. Unngå røyking, spis sunt og vær i fysisk aktivitet. Dersom man har høyt blodtrykk er det viktig å følge opp eventuell behandling igangsatt av lege.

Hva kan du gjøre selv?

  • Slutte å røyke.
  • Mosjoner regelmessig, det anbefales minst ½ time 3 ganger i uken med moderat intensitet. Finn en aktivitet som er lystbetont. Veksle gjerne mellom flere aktiviteter.
  • Spis mindre fett, sukker og salt. Øk inntaket av grønnsaker, frukt og bær til minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig. Les mer i artikkelen vår Kostråd ved hjerte- og karsykdom .
  • Vektreduksjon ved overvekt, redusere kaloriinntaket

Behandling av hjerneslag

Målet for behandlingen er å begrense omfanget av hjerneskaden og funksjonsnedsettelsen, og beskytte mot nye slagtilfeller. Det er viktig å få en person med hjerneslag raskt til diagnostikk og behandling. I akuttfasen er behandlingen av hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.

Ved hjerneinfarkt kan legemidler som løser opp blodproppen i hjernen (trombolytisk behandling) benyttes til enkelte. Dersom behandlingen skal ha effekt må den settes i gang innen få timer etter symptomstart.

Pasienter med hjerneinfarkt som ikke får blodproppløsende behandling, får som regel blodfortynnende midler som hindrer nye blodpropper i å danne seg. Behandlingen med blodfortynnende midler fortsetter gjerne etter utskrivelse fra sykehuset. Blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende midler kan også være aktuell behandling etter hjerneslag.

I tillegg til legemiddelbehandlingen er det viktig å komme raskt i gang med gjenopptreningen. Fysioterapeut og ergoterapeut kan hjelpe med praktiske øvelser og hjelpemidler som kan benyttes for å gjøre dagliglivet enklere.

Blodplatehemmende behandling

Acetylsalisylsyre/Albyl-E (inneholder acetylsalisylsyre), Asasantin Retard (inneholder acetylsalisylsyre og dipyridamol), Persantin/Persantin Retard (inneholder dipyridamol), Clopidogrel/Plavix (inneholder klopidogrel): Blodplater er veldig små bestanddeler i blodet som klumper seg sammen når blod størkner. Platehemmende legemidler nedsetter muligheten for at blodpropper dannes ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen.

Acetylsalicylsyre benyttes når hjerneslaget ikke skyldes blodpropp fra hjertet.

Antikoagulasjons-behandling

  • Marevan (inneholder warfarin): Blodfortynnende legemiddel. Doseres ut fra jevnlige blodprøver. INR-resultat og dosering fylles inn i eget skjema av legen.

    Tablettene tas 1 gang daglig, til samme tid hver dag. Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme.

    Oppgi alltid at du bruker Marevan tabletter ved legekonsultasjoner. Ved bruk av nye legemidler, også reseptfrie legemidler og naturmidler, konferer med lege eller farmasøyt om disse kan kombineres med Marevan. Ved tanntrekking og små operasjoner kan det kan det være nødvendig med nedjustering av dosen, konferer med tannlege/fastlege.

    Ha et normalt kosthold, men unngå tilfeldig inntak av store mengder dypgrønne grønnsaker (som inneholder mye vitamin K).

    Marevan benyttes når man antar at hjerneslaget skyldes blodpropp fra hjertet
     
  • Eliquis (inneholder apixaban), Pradaxa (inneholder dabigatran), Xarelto (inneholder rivaroksaban) : Disse virkestoffene blokkerer substanser i kroppen som inngår i dannelsen av blodpropper og kan brukes for å forebygge blodpropp som følge av uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer).

    Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme.

    Ved bruk av nye legemidler, også reseptfrie legemidler og naturmidler, konferer med lege eller farmasøyt om disse kan kombineres med Eliquis/Pradaxa/Xarelto. Det er svært viktig at du tar disse legemidlene før og etter en operasjon nøyaktig på de tidspunktene legen har fortalt deg. Spør legen hvis du er usikker på om en behandling kan medføre blødning. 

Blodtrykkssenkende behandling

Se legemidler under Høyt blodtrykk.  Brukes hvis det er nødvendig for å få ønsket blodtrykk.

Kolesterolsenkende behandling

Se legemidler under Høyt kolesterol. Brukes hvis pasienten er under 70 år og har kolesterolverdi over 5.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen

Les mer

 

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Elektronisk legehåndbok, artikkel fra legetidsskriftet (Mathiesen, Njølstad, og Joakimsen, Risikofaktorer for hjerneslag, TdnL, 2007), Helsenorge, Legemiddelverket, AstraZeneca, Helsedirektoratet, Norsk Helseinformatikk

Oppdatert: Februar 2012