Hjerneslag

Hjerneslag skyldes enten blodpropp eller blødning i hjernen. Her kan du lese mer om hvordan arv og livsstil påvirker risikoen for hjerneslag, og hvordan tilstanden behandles.

Hjerneslag

Hjerneslag (apoplexia cerebri) er en tilstand hvor man plutselig opplever tap av hjerne-/kroppsfunksjon pga. forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) eller en blødning i hjernens blodårer. Hjernevevet som forsynes av disse blodårene kan bli skadet eller dø som følge av mangel på næring og oksygen. Avhengig av området som rammes kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Årsaker til hjerneslag

Hjerneslag kan skyldes både arv og livsstil. Personer med nære slektninger med hjerneslag, har selv økt risiko. Hjerneslag kan også skyldes medfødte svakheter i hjernens blodårer. Den best dokumenterte risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Om lag halvparten av de som opplever hjerneslag har høyt blodtrykk.

Hjerneinfarkt kan skyldes både blodpropper som oppstår på stedet, eller blodpropper som fraktes til hjernen fra hjertet eller blodårer utenfor hjertet. Forhold som øker risikoen for blodpropp generelt vil derfor også kunne øke risikoen for hjerneinfarkt. Slike risikofaktorer er røyking, høyt kolesterol, diabetes og overvekt. Forstyrrelser i hjerterytmen (arytmi) og stress øker også risikoen for hjerneslag.

Forekomst av hjerneslag

I Norge er det beregnet at ca. 60 000 lever etter å ha hatt et hjerneslag. I tillegg får omlag 15 000 personer hjerneslag årlig. Risikoen øker med alderen, og 90 % av alle hjerneslag forekommer i aldersgruppen over 60 år. Gjennomsnittlig alder for å få et hjerneslag er ca. 76-77 år.

85 % av hjerneslagene skyldes hjerneinfarkt på grunn av tett blodårer. Enten en blodpropp som dannes på stedet eller en blodpropp som kommer fra hjertet eller pulsårene. 15 % av hjerneslagene skyldes hjerneblødning.

2 av 3 som rammes av hjerneslag får en varig funksjonssvikt.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene kan komme plutselig i løpet av sekunder, eller de kan opptre i løpet av minutter til timer. De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE (prøv å si en enkel sammenhengende setning)
  • SMILE (prøv å smile, le eller vise tennene)
  • LØFTE (prøv å løfte begge armene)

Andre symptomer kan være synsforstyrrelse, tap av syn på ett øye, sløvhet og bevisstløshet. Hvilke symptomer man får, og alvorlighetsgrad, avhenger av hvor i hjernen skaden sitter og hvor stor skaden er. Dersom symptomene går tilbake i løpet av 24 timer kalles det TIA (transitorisk iskemisk atakk) eller drypp. De fleste TIA varer under 1 time.

Når bør du kontakte lege?

  • Det er viktig å oppsøke lege eller sykehus umiddelbart ved mistanke om hjerneslag. Hvis en person har et eller flere av symptomene (se over) bør man ringe 113 snarest.
  • Mistenker du hjerneslag hos noen kan du be vedkommende om å smile eller le, løfte begge armene og/eller si en enkel sammenhengende setning.
  • Forbigående symptomer som lammelse, forstyrrelse av taleevnen eller tap av synet på ett øye, kan være alvorlige varselsymptomer på et truende hjerneslag.

Selv om man opplever at symptomene er lette eller forsvinner raskt er det uansett viktig at man kontakter legen.

Sykdomsforløp ved hjerneslag

Etter et hjerneslag kan det være mange følgesymptomer, men hjernen har stor reservekapasitet og tapte ferdigheter kan trenes opp igjen. De fleste symptomene blir gradvis bedre i løpet av de første ukene, men man kan også oppleve bedring av funksjon i mange måneder og kanskje år etter et hjerneslag. Mange slagpasienter blir tilnærmet helt bra etter hjerneslaget, men det er også mange som sliter med kroppslige, språklige og intellektuelle skader. I tillegg opplever mange også personlighetsmessige forandringer som sinne, irritabilitet eller depresjon.

Forebyggende råd mot hjerneslag

  • Mål blodtrykket jevnlig, og vær nøye med å følge opp eventuell behandling.
  • Slutt å røyke. Røyking øker totalrisiko for hjerte/kar-komplikasjoner, og bør unngås.
  • Legg opp til regelmessig fysisk aktivitet/mosjon med moderat intensitet. Minst 1/2 time daglig.
  • Spis sunt. Kosten bør inneholde mye frukt, bær, grønnsaker og fisk, og lite mettet fett og dyrefett. Les mer om hva slags mat du bør spise i artikkelen vår Kostråd ved hjerte- og karsykdom.
  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig
  • Prøv å stresse ned
  • Daglig inntak av fiskeolje kan være gunstig for hjertet

Behandling av hjerneslag

Målet for behandlingen er å begrense omfanget av hjerneskaden og funksjonsnedsettelsen, og beskytte mot nye slagtilfeller. Det er viktig å få en person med hjerneslag raskt til diagnostikk og behandling.

Hjerneblødning

Før man behandler er det viktig at man er sikker på at det er snakk om en hjerneblødning, og ikke noe annet. Som regel foretar man en CT-undersøkelse av hjernen, evt. etterfulgt av en CT angiografi for å se om det er noen andre bakenforliggende årsaker (for eksempel blodfortynnende legemidler, alkoholbruk). Videre behandling vurderes deretter, og prognosen avhenger i stor grad av hvor stor blødningen er og hvor den sitter. Hvis man har funnet bakenforliggende årsaker som kan behandles eller endres på gjøre dette. Kirurgi kan være aktuelt for å fjerne blod og for å redusere trykk i hjernen, spesielt ved store blødninger. Ved mindre blødninger er det ikke alltid at det er hensiktsmessig å operere.

Etter gjennomgått hjerneblødning er det viktig å komme i gang med rehabilitering og opptrening . Det er også viktig å forebygge mot nye slag, og det er vanlig at man må bruke blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende midler. Forebyggende tiltak som dreier seg om kosthold og livsstil (se Forebyggende råd mot hjerneslag) er også viktig.

Hjerneinfarkt

Ved et hjerneinfarkt brukes ofte legemidler som løser opp blodproppen i hjernen (trombolytisk behandling). Dersom behandlingen skal ha effekt bør den settes i gang så fort som mulig, og senest innen 4,5 timer etter symptomstart. Med andre ord er det av den største viktighet at personen som rammes av slag kommer seg fortest mulig til et sykehus som har en slagenhet. I noen tilfeller kan man fjerne blodproppen ved å foreta et kirurgisk inngrep (trombektomi). Det er vanlig å behandle med legemidler som virker blodplatehemmende, dvs. at blodet ikke stivner så lett.

Etter evt. trombolytisk behandling dreier behandlingen seg om rehabilitering og opptrening og legemiddelbehandling for å forebygge mot nye hjerneslag. Det er flere ulike legemidler som kan brukes (se neste del). Behandlingen med blodfortynnende midler fortsetter gjerne etter utskrivelse fra sykehuset. Noen legemidler brukes gjerne i noen måneder til ett år etter slaget, mens andre må brukes i lengre perioder eller resten av livet.

Det er også vanlig å bruke blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende midler for å forebygge mot nye slag. Forebyggende tiltak som dreier seg om kosthold og livsstil (se Forebyggende råd mot hjerneslag) er særs viktig.

Legemidler som virker blodfortynnende/hindrer at blodet størkner

Blodplatehemmere

Blodplater er veldig små bestanddeler i blodet som klumper seg sammen når blod størkner. Platehemmende legemidler nedsetter muligheten for at blodpropper dannes ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen. Legemidler som inneholder acetylsalisylsyre benyttes som regel når hjerneslaget ikke skyldes blodpropp fra hjertet.

Direktevirkende orale antikoagulantia

Direktevirkende orale antikoagulantia (forkortet DOAK) hindrer at blodet levrer seg ved å blokkere substanser i kroppen som inngår i dannelsen av blodpropper og kan brukes for å forebygge blodpropp som følge av uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer). Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme. Hvis du bruker DOAK og du skal begynne med nye legemidler, også reseptfrie legemidler og naturmidler, bør du konferere med lege eller farmasøyt om disse kan kombineres først. Det er svært viktig at du tar disse legemidlene før og etter en operasjon nøyaktig på de tidspunktene legen har fortalt deg. Spør legen hvis du er usikker på om en behandling kan medføre blødning.

Hepariner

Blodfortynnende legemidler som minsker tendensen til at blodet levrer seg og danner nye blodpropper. Brukes ofte for å forebygge mot venøse tromboser. Dette gjøres ved å hemme koagulasjonsfaktorer som blodet trenger for å stivne, hovedsakelig ved å aktivere koagulasjonshemmeren antitrombin. Legemidler som inneholder heparin setter gjerne intravenøst og brukes hovedsakelig på sykehus, mens legemidler som inneholder dalteparin og enoksaparin kommer i ferdigfylte sprøyter og kan settes av pasienten selv i underhuden på magen 1-2 ganger daglig.

Vitamin-K-antagonist

Blodfortynnende legemiddel som virker ved å hemme enzymet vitamin-K-reduktase. Dette enzymet er viktig for at kroppen skal kunne lage koagulasjonsfaktorer som blodet trenger for å kunne stivne, men som vi ønsker mindre av hvis det er fare for blodpropper. Brukes som regel i minst 6 måneder etter blodpropp i lungene. Ved gjentakende episoder med blodpropp er livslang behandling aktuelt. benyttes som regel når man antar at hjerneslaget skyldes blodpropp fra hjertet Marevan doseres ut fra jevnlige blodprøver. INR-resultat og dosering fylles inn i eget skjema av legen. Tablettene tas 1 gang daglig, til samme tid hver dag. Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme. Det er viktig at man alltid oppgir at man bruker Marevan ved legekonsultasjoner. Hvis man ønsker å bruke nye legemidler, også reseptfrie legemidler og naturmidler, skal man alltid konferere med lege eller farmasøyt om disse man kombineres med Marevan først. Det er også viktig å si ifra om at man bruker Marevan hvis man skal til tannlegen eller på sykehus, da det er større blødningsfare som kan gi svært uheldige konsekvenser hvis man skal trekke en tann eller gjennomgå en operasjon. Ha et normalt kosthold, men unngå tilfeldig inntak av store mengder dypgrønne grønnsaker (som inneholder mye vitamin K).

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Opptrening og tilrettelegging

Rehabilitering og opptrening etter et hjerneslag er viktig, og starter gjerne så tidlig som mulig. Helsepersonell som er ansvarlige for rehabiliteringen (lege, sykepleier, fysio-/ergoterapeut) setter realistiske mål i samråd med pasient og familie. Opptreningen varierer fra person til person, og utifra funksjonsnivået etter hjerneslaget.

Før man skrives ut fra sykehuset gjøres det en vurdering om man trenger tilrettelegging når man skal hjem igjen. Ergoterapeuter har ofte en viktig rolle i denne prosessen, og hjelpemidler som kan benyttes for å gjøre dagliglivet enklere. Ellers kan det være aktuelt med hjemmesykepleie, hjemmehjelp for å få hjelp med husarbeid og videre rehabilitering med fysioterapeut og/eller logoped.

Førerkort og hjerneslag

Hvis man har hatt et hjerneslag er det ulovlig å kjøre bil eller andre kjøretøy i 3 måneder. Legen må deretter gjøre en undersøkelse og vurdere om det er forsvarlig at man har førerkort. Hvis man har hatt et drypp (TIA) er det ulovlig å kjøre bil i 2-4 uker etterpå. I motsetning til hjerneslag er det ikke nødvendig med en legevurdering for å få lov til å kjøre igjen etterpå.

Les mer

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Helsenorge, Helsedirektoratet, Landsforening for Hjerte og Lungesyke (LHL), Oslo Universitetssykehus

Oppdatert: Juli 2016