Hjertearytmier

Arytmi (forstyrrelser i hjerterytmen) opptrer når de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer normalt. Noen arytmier er plagsomme, men uskyldige, mens andre er alvorlige og kan i verste fall føre til hjertestans og død.

Hjerterytme

Arytmi (rytmeforstyrrelser) oppstår når de elektriske impulsene som regulerer hjerterytmen ikke fungerer som de skal, for eksempel at impulsene tar en annen vei enn normalt, stopper opp eller stimulerer muskelcellene for fort. Dette kan endre den normale hjerterytmen slik at den blir for rask, for langsom, uregelmessig eller kaotisk (også kalt hjerteflimmer eller flutter).

For å skjønne hva arytmi er, og hvordan det kan oppstå, er det viktig å kjenne til hvordan hjertet vårt er bygd opp og hvordan det fungerer.

Hjertesyklus og rytme

Hjertet er et livsviktig organ for kroppen, og har til oppgave å pumpe blodet vårt rundt i kroppen. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer til organ og vev, og tar med seg avfallsstoffer som kroppen skal kvitte seg med.

Hjertet er delt inn i fire kamre. To av kamrene sitter øverst i hjertet og kalles forkamre (atrie). De to andre kamrene sitter nederst i hjertet og kalles ventrikler. Forkammeret på høyre side av kroppen (sett forfra) har til oppgave å ta imot oksygenfattig blod som har sirkulert rundt i kroppen, og pumpe det videre til høyre ventrikkel. Høyre ventrikkel pumper så blodet videre til lungene. I lungene kvitter blodet seg med CO2 og tar opp oksygen som kroppen trenger. Blodet kommer så ned til hjertet igjen, nærmere bestemt til venstre forkammer. Venstre forkammer pumper blodet videre til venstre ventrikkel, hvorfra blodet pumpes til den store hovedpulsåren og ut i kroppen.

For at hjertet skal være i stand til å pumpe blodet rundt i kroppen må forkamrene og ventriklene i hjertet vekselvis trekke seg sammen og hvile. Når forkamrene skal trekke seg sammen skjer dette som følge av elektriske signaler som stimulerer hjertemusklene. Disse signalene reguleres av en gruppe spesialiserte celler som sitter ved høyre forkammer, den såkalte sinusknuten. Hjernen sender signaler til sinusknuten, som igjen utløser elektriske impulser som starter et hjerteslag. Fra sinusknuten brer elektriske impulser seg gjennom hjertet i et velorganisert nettverk. I hvile sender sinusknuten ut mellom 60-100 impulser i minuttet. Det elektriske signalet fortsetter via AV-knuten. Dermed trekker ventriklene seg sammen og pumper slik blodet rundt til kroppens organer.

Ved anstrengelse, angst, nervøsitet eller stress kan hjertet slå mye raskere.

Årsaker til arytmi

Forandringer eller skader i hjertet kan ofte være forklaringen på hvorfor man utvikler arytmi. Nettverket av celler som leder de elektriske impulsene kan bli påvirket, og føre til endringer i måten de elektriske impulsene sprer seg på. Sluttresultatet kan være at forkamrene og hjertekamrene i hjertet ikke trekker seg sammen slik de skal, og vi får arytmi. Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses elektriske impulser raskere enn normalt. Dette fører til at forkamrene trekker seg raskere sammen, og raskere enn ventriklene slik at disse kommer i utakt.

Slike forandringer kan oppstå som følge av redusert blodtilførsel til hjertevev, hjertemuskelendringer og skadet hjertevev, for eksempel som en konsekvens av et hjerteinfarkt eller en klaffesykdom. Hos friske personer med et normalt hjerte er det lite sannsynlig at hjertearytmier oppstår uten påvirkning av ytre faktorer, som elektrisk sjokk eller bruk av enkelte typer legemidler.

Ulike typer hjertearytmier

Hjertearytmiene betegnes ut fra hvor de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

  • Takykardi er hurtig puls, mer enn 100 slag pr minutt
  • Bradykardi er langsom puls, under 60 slag pr minutt
  • Andre typer

Forekomst av hjertearytmier

De fleste mennesker opplever av og til tilfeldige, kortvarige, vanligvis helt harmløse arytmier. Det kan være hjertet som hopper over et hjerteslag eller noen ekstra raske hjerteslag etter hverandre. Tilstanden oppleves som hjertebank. Forekomst av arytmi øker med alderen. Hos eldre mennesker kan et slikt urolig hjerte være mer plagsomt, og i noen tilfeller også en mer alvorlig tilstand.

Symptomer ved hjertearytmier

  • Uregelmessige slag med pauser og ekstraslag
  • Uro, skjelving i brystet
  • Rask eller langsom hjertebank
  • Svimmelhet
  • Kortpustethet
  • Brystsmerter
  • Besvimelse eller nesten besvimelse

Ikke alle rytmeforstyrrelser gir symptomer.

Når bør du kontakte lege?

Du bør søke lege straks dersom du plutselig eller hyppig får symptomene nevnt ovenfor på et tidspunkt du ikke forventer det. Dersom man faller sammen, må de som er nær deg straks ringe 113. Hvis mulig bør hjertelungeredning startes straks. Dette kan opprettholde blodsirkulasjonen inntil elektrisk sjokk kan gis. Bærbare hjertestartere kan være redningen i slike situasjoner, og finnes på stadig flere steder. Apotek 1 og Røde Kors gikk sammen i 2016 for å lage en oversikt over tilgjengelige hjertestartere i Norge.

Søk også lege dersom du bruker legemidler mot hjertearytmi og ikke oppnår forventet effekt eller opplever bivirkninger.

Sykdomsforløp ved hjertearytmier

  • Enkelte hjertearytmier kan gi andre komplikasjoner dersom de ikke behandles.
  • Hjerneslag. Blod som stopper opp i arteriene kan danne blodlevringer som kan løsne og flyte med blodet og tette igjen en arterie i hjernen.
  • Hjertesvikt. Når hjertet pumper for dårlig over lang tid, som ved takykardi og atrieflimmer.
  • Plutselig hjertedød. Noen hjertearytmier kan gi hjertestans eller ventrikkelflimmer. Dette krever øyeblikkelig behandling.

Behandling av hjertearytmier

Noen hjertearytmier trenger ikke behandling, mens andre krever rask behandling. Målet med behandlingen er å få hjerterytmen tilbake til det normale.

Man kan behandle med:

  • Pacemaker: Et lite batteridrevet apparat som opereres inn under huden. Fra pacemakeren går det ledning til hjertet. Pacemakeren mottar signal fra hjertet og gir støt til hjertet ved behov.
  • Automatisk hjertestarter (defibrillator): Et lite batteridrevet apparat som opereres inn under huden og følger med på hjerterytmen på samme måte som en pacemaker. I tillegg registrerer den ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer, og sender da ut et elektrisk sjokk som bringer hjertet tilbake til normal rytme.
  • Elektrisk sjokk under narkose. Brukes gjerne ved atrietakykardi for at hjertet skal begynne å slå med regelmessig rytme igjen.
  • Egenbehandling ved ufarlige arytmier med rask puls kan avtales med lege. Øvelsen kalles Vasalva-manøver og går ut på å stimulere hovednerven som kontrollerer hjerteslagene (vagusnerven). For eksempel å holde pusten, stramme i buken, hoste eller skvette isvann i ansiktet eller utløse brekningsrefleks.
  • Ulike kirurgiske inngrep
  • Ulike legemidler

Behandling med legemidler

Legemidler som brukes for å påvirke den elektriske aktiviteten i hjertet kalles antiarytmika. De fleste antiarytmika virker ved å nedsette hjertets hastighet, og de kan gjøre dette på forskjellige måter. Hvis vevet som styrer de elektriske impulsene (som gjør at hjertekamrene trekker seg sammen) utløser for raske impulser kan noen legemidler dempe aktiviteten av disse. Andre legemidler brukes til å dempe overføringen av impulser i hjertet.

Når legen skal velge hvilken som skal brukes avhenger det av hva slags rytmeforstyrrelse man har, og om det er en akuttsituasjon eller er snakk om en langtidsbehandling. En ulempe er at de fleste antiarytmika i visse situasjoner kan virke proarytmisk, dvs. at de i noen tilfeller kan utløse farlige hjerterytmeforstyrrelser. Av den grunn er det vanlig at behandlingen startes opp av en spesialist på et sykehus.

Antiarytmika deles gjerne inn i flere forskjellige klasser, avhengig av hvordan de virker. Her er en kort oversikt over de ulike klassene av antiarytmika.

OBS! Noen legemidler utøver forskjellige effekter, og kan settes i flere klasser.

Antiarytmika klasse I

Klasse I antiarytmika virker hovedsakelig ved å blokkere spenningsstyrte natriumkanaler som sitter i celleveggen til celler i hjertet. Enkelte typer antiarytmika i denne klassen virker også på kaliumkanaler som sitter i celleveggen. Disse kanalene er essensielle for at hjertemusklene skal trekke seg sammen, og ved å blokkere dem kan man forsinke sammentrekning.

  • Durbis Retard (inneholder disopyramid): Regulerer hjerterytmen ved å påvirke hjertets irritabilitet og impulsoverføringen i forkammer og hjertekammer. Tablettene kan deles, men må ikke knuses eller tygges.
  • Flecainid/Tambocor/Tambocor Retard (inneholder flekainid): Regulerer hjerterytme og hastighet. Tambocor Retard kapsler kan åpnes og innholdet svelges, men innholdet må ikke knuses eller tygges.

Antiarytmika klasse II

Klasse II antiarytmika er såkalte betablokkere. Betablokkere virker blant annet ved å redusere sinusfrekvensen og hvor raskt elektriske impulser overføres i hjertevevet. Effekten av å bruke disse legemidlene er å få senket hjertets slagkraft og puls, noe som fører til at hjertet slår langsommere. Ved atrieflimmer brukes betablokkere hovedsakelig for å regulere frekvens. Betablokkere brukes ikke bare til å behandle hjertearytmier, men også høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekramper).

Ved enkelte sykdommer, som diabetes, astma, kols og hjertesvikt, skal man være forsiktig med betablokkere. Hvis man har begynt å bruke betablokkere er det viktig at man ikke slutter brått eller glemmer å ta den daglige dosen. Hvis man skal avslutte behandlingen bør man som regel trappe ned over flere uker i samråd med lege.

Antiarytmika klasse III

Klasse III antiarytmika virker hovedsakelig ved å blokkere kaliumkanaler som sitter i celleveggen til celler i hjerte. Ved å blokkere disse kanalene kan man forlenge tiden mellom sammentrekninger.

  • Cordarone (inneholder amiodoron): Nedsetter hjertets elektriske impulser, og motvirker derved rask og uregelmessig hjerterytme. Bør tas i forbindelse med måltid. NB: Gir overfølsomhet for sollys. Unngå soling og bruk solkrem med høy faktor når man er ute. Tablettene bør oppbevares i pakken beskyttet mot lys.
  • Multaq (inneholder dronedaron): Hjelper til med å regulere hjerterytmen og senker pulsen. Tas sammen med mat.

Antiarytmika klasse IV

Klasse IV antiarytmika er enkelte typer kalsiumantagonister. Disse legemidlene blokkerer kalsiumkanaler som sitter i glatt muskulatur rundt blodårer og i hjertet. Dette gir flere ulike effekter, blant annet at blodårer utvider seg, man får redusert hjertets frekvens og kontraksjonskraft, og man får også redusert impulsledningen fra forkammer til ventrikkel (gjennom AV-knuten). Kalsiumantagonister brukes ikke bare ved arytmi, men også mot høyt blodtrykk.

Væskeansamling i beina (ødem) kan forekomme ved bruk av kalsiumantagonister, og vil noen ganger føre til at man må bytte til et annet legemiddel eller legge til en vanndrivende medisin til behandlingen.

Andre antiarytmika

I tillegg til de fire klassene av antiarytmika har vi også andre typer. Her finner vi blant annet digitalisglykosider, som har som effekt at de øker hjertets kontraksjonskraft og reduserer frekvens. Digitalisglykosider brukes ikke bare ved arytmi, men også ved hjertesvikt. Disse legemidlene kan være farlige hvis man ikke bruker nøyaktig riktig dosering, og krever som regel nøye innstilling og blodprøvekontroller. De krever også at man er svært nøye, og følger doseringen som legen har bestemt.

Det fins også andre typer antiarytmika enn de som er nevnt i denne oversikten, men disse brukes hovedsakelig kun på sykehus.

Andre legemidler til bruk ved arytmi

Atrieflimmer fører til redusert pumpefunksjon og tilstanden er årsak til 25 % av alle emboliske hjerneslag. Det er derfor vanlig å bruke legemidler som forebygger blodpropp, spesielt hvis man har kronisk atrieflimmer. Legemidler som ofte brukes er Marevan, Eliquis, Pradaxa og Xarelto, som alle virker blodfortynnende.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Les mer

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk, Norsk elektronisk legehåndbok, Helsenorge, Felleskatalogen

Oppdatert: Juli 2016