Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt oppstår når blodårer i hjertet går tett, og er en alvorlig tilstand som krever rask behandling. Les mer om sykdommen, de vanligste symptomene du bør være obs på og hva du kan gjøre for å forebygge.

Bilde av et par

Hjertet pumper ut oksygenrikt blod til hele kroppen, inkludert blodårene som forsyner selve hjertemuskelen. Dersom en av disse blodårene går tett, kan det oppstå et hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt er en akutt alvorlig hendelse hvor det kan stå om liv eller død, og rask behandling er avgjørende

Årsaker til hjerteinfarkt

Utvendig på hjertet ligger det blodårer som kalles kransårer eller koronararterier. Disse forsyner hjertet med oksygen og næringsstoffer, og hos en frisk person er veggene i disse blodårene glatte og med jevn tykkelse.

Med alderen blir blodårene i kroppen trangere og stivere. Dette gjelder også de blodårene som forsyner hjertet med oksygen. Prosessen, som kalles åreforkalkning eller aterosklerose, kan starte allerede i 20-årsalderen og tiltar med økende alder og usunn livsstil. I de fleste tilfeller skyldes et akutt hjerteinfarkt at det oppstår en rift i en åreforkalkning. En blodpropp dannes og tetter kransåren. Siden det i hjertet finnes tre hovedårer som forgreiner seg til mange mindre årer, vil alvorlighetsgraden være avhengig av hvor blodproppen setter seg.

Muskelcellene i hjertet kan leve i noe tid uten blodtilførsel (noen minutter til få timer). Hvis behandlingen kommer raskt i gang slik at hjertemuskelen på ny får full blodforsyning, kalles det et truende infarkt.

I noen tilfeller er det ikke mulig å åpne den tette blodåren og deler av hjertemuskelen blir stående uten blodforsyning. Ordet ”Infarkt” betyr dødt vev uten blodforsyning (oksygentilførsel), og denne delen av hjertemuskelen dør og omdannes til arrvev i løpet av dager og uker. Slikt arrvev har ikke evnen til å trekke seg sammen, og resulterer i at hjertet svekkes (hjertesvikt).

Det finnes mange ulike risikofaktorer, og noen av dem, som arv, alder og kjønn, kan man ikke selv påvirke. De fleste faktorene er dog knyttet til livsstil, og er i høyeste grad mulige å endre på, blant annet:

Forekomst av hjerteinfarkt

Hvert år blir mellom 10 000 og 15 000 nordmenn rammet av akutt hjerteinfarkt. Menn rammes to til tre ganger hyppigere enn kvinner, og får det ofte tidligere i livet.

Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand, men heldigvis er det stadig færre av de som er yngre enn 65 år som dør av det. I dag er hjerteinfarkt først og fremst en dødsårsak hos de som er over 80 år, og totalt sett overlever over 90 % av de som får et akutt hjerteinfarkt.

Symptomer på hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt kan vise seg ved ulike symptomer, og det kan variere hvor alvorlige de er. Typiske symptomer på infarkt kan være:

  • Klemmende smerte midt i brystet, gjerne med utstråling til en eller begge armer (spesielt den venstre), hals eller underkjeve. Smerter kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen. Smerter ved hjertenfarkt kan være identisk som ved angina pectoris (hjertekramper), men skiller seg ved at de gjerne kommer i hvile, vedvarer og forsvinner ikke ved bruk av legemidler som inneholder nitroglycerin.
  • Kvalme og brekninger
  • Åndenød
  • Kaldsvetting
  • Angst/uro

Som oftest oppstår et hjerteinfarkt akutt, men noen kan oppleve at de får varselsymptomer i timer eller dager før. Det tidligste tegnet på hjerteinfarkt er tilbakevendende brystsmerter som utløses av fysiske anstrengelser og som lindres i hvile.  Det er også noen opplever ingen symptomer på hjerteinfarkt, og diagnosen stilles i etterkant, for eksempel ved bruk av EKG.

De siste årene har det blitt fokusert mye på at flere kvinner ofte opplever andre symptomer enn de vanlige symptomene menn gjerne opplever. Faktisk er det så mange som hver tredje kvinne og hver fjerde mann som ikke opplever smerter, men mer diffuse plager som kvalme, svimmelhet, uvelhet og kaldsvetting.

Når bør du kontakte lege?

Selv om noen av symptomene på hjerteinfarkt kan skyldes helt andre ting som plutselig angstanfall, muskelsmerter eller halsbrann, skal de alltid tas på alvor.

Ring alltid 113 eller legevakt ved akutte tilfeller!

Forebygging av hjerteinfarkt

Det er flere ting du selv kan gjøre for å redusere faren for å utvikle hjertesykdom:

  • Spis sunn mat! Se våre råd for et hjertevennlig kosthold.
  • Gå ned i vekt dersom du er overvektig.
  • Slutt å røyke hvis du røyker. Ved å slutte reduserer du raskt risiko for hjertesykdom.
  • Kom i gang med fysisk aktivitet! Snakk med legen, og legg opp trening på et realistisk nivå.
  • Vær måteholden med alkohol.
  • Slutt å stresse! Lær deg teknikker for stressmestring, og tenk gjennom hva som kan gjøre deg stresset i hverdagen.

Behandling av hjerteinfarkt

Akuttbehandling av hjerteinfarkt skjer alltid i sykehus. Medisinsk behandling startes gjerne umiddelbart uten at en sikker diagnose foreligger.

Akuttbehandling på sykehuset avhenger av hvor infarktet sitter og hvor alvorlig det er. De vanligste behandlingsformene er å bruke legemidler til å løse opp blodproppen (trombolyse) eller perkutan koronar intervensjon (PCI) hvor man utvider den blokkerte blodåren og setter inn et stent.

Etter at akuttbehandlingen er over er det vanlig at man starter å bruke legemidler for å forebygge at man får et nytt hjerteinfarkt i fremtiden. Aktuelle legemidler er blodtrykkssenkende legemidler, kolesterolsenkende legemidler og blodfortynnende av typen acetylsalisylsyre (Albyl-E/Acetylsalisylsyre). Hvis man har fått blokket ut blodåren og satt inn en stent er det vanlig å bruke et blodfortynnende legemiddel med virkestoffene klopidogrel (Clopidogrel/Plavix), prasugrel (Efient) eller ticagrelor (Brilique) i inntil 12 måneder etter hjerteinfarktet.

De som utvikler hjertesvikt etter hjerteinfarktet og/eller har hjertekramper må ha egen behandling for det.

Rehabilitering

En stor del av pasientene kan komme tilbake til vanlig arbeidsliv og aktivitetsnivå etter et hjerteinfarkt. Mange sykehus har lære- /mestringssenter eller andre opptreningstilbud etter akutt hjertesykdom. Fastlegen din eller NAV kan også gi deg informasjon om hvilke rettigheter du har. Les her om hjerterehabilitering.

Pasientorganisasjoner

Les mer

Kilder: LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsenorge

Oppdatert: November 2016