Hjerteinfarkt

Visste du at kvinner og menn ofte har ulike tegn på hjerteinfarkt? Lær deg symptomene, så kan du redde liv!

Bilde av et par

Hjertet pumper ut oksygenrikt blod til hele kroppen, inkludert blodårene som forsyner selve hjertemuskelen. Dersom en av disse blodårene går tett, kan det oppstå et hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt er en akutt alvorlig hendelse hvor det kan stå om liv eller død, og rask behandling er avgjørende

Årsaker til hjerteinfarkt

Utvendig på hjertet ligger det blodårer som kalles kransårer eller koronararterier. Disse forsyner hjertet med oksygen og næringsstoffer, og hos en frisk person er veggene i disse blodårene glatte og med jevn tykkelse.

Med alderen blir blodårene i kroppen trangere og stivere. Dette gjelder også de blodårene som forsyner hjertet med oksygen. Prosessen, som kalles åreforkalkning eller aterosklerose, kan starte allerede i 20-årsalderen og tiltar med økende alder og usunn livsstil. I de fleste tilfeller skyldes et akutt hjerteinfarkt at det oppstår en rift i en åreforkalkning. En blodpropp dannes og tetter kransåren. Siden det i hjertet finnes tre hovedårer som forgreiner seg til mange mindre årer, vil alvorlighetsgraden være avhengig av hvor blodproppen setter seg.

Muskelcellene i hjertet kan leve i noe tid uten blodtilførsel (noen minutter til få timer). Hvis behandlingen kommer raskt i gang slik at hjertemuskelen på ny får full blodforsyning, kalles det et truende infarkt.

I noen tilfeller er det ikke mulig å åpne den tette blodåren og deler av hjertemuskelen blir stående uten blodforsyning. ”Infarkt” betyr dødt vev uten blodforsyning (oksygentilførsel), og denne delen av hjertemuskelen dør og omdannes til arrvev i løpet av dager og uker. Slikt arrvev har ikke evnen til å trekke seg sammen, og resulterer i at hjertet svekkes.

Forekomst av hjerteinfarkt

Hvert år blir mellom 12 000 og 15 000 nordmenn rammet av akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand, men heldigvis er det stadig færre av de som er yngre enn 65 år som dør av det. I dag er hjerteinfarkt først og fremst en dødsårsak hos de som er over 80 år, og totalt sett overlever over 90 % av de som får et akutt hjerteinfarkt.

Kvinner rammes vanligvis av hjertesykdom omtrent ti år senere enn menn, men kvinner mister raskt denne fordelen dersom de har noen av risikofaktorene nevnt senere i denne artikkelen. Ved 70-års alder har kvinner lik forekomst av hjerteinfarkt som menn.

Symptomer på hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt kan vise seg ved ulike symptomer og tegn. Alle opplever ikke de samme symptomene, og grad av symptomer varierer også fra person til person. De siste årene har det blitt fokusert mye på at kvinner ofte opplever helt andre symptomer enn det menn gjør. Når noen sier ordet hjerteinfarkt, tenker vi som oftest først på brystsmerter. Faktisk er det så mange som hver tredje kvinne og hver fjerde mann som ikke opplever smerter, men mer diffuse plager som kvalme, svimmelhet, uvelhet og kaldsvetting.

Typiske symptomer på infarkt kan være:

  • Klemmende smerte midt i brystet. Gjerne med utstråling til en eller begge armer (spesielt den venstre), hals eller underkjeve. Smertene kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen.
  • Smertene er identisk som ved hjertekrampe (angina pectoris), men kommer gjerne i hvile, vedvarer og forsvinner ikke ved bruk av nitroglycerin.
  • Kvalme og brekninger
  • Åndenød
  • Kaldsvetting
  • Angst/uro

Som oftest oppstår et hjerteinfarkt akutt, men noen kan oppleve at de får økende plager av hjertekrampe (angina pectoris) de siste dagene/ukene før. Kvinner kan i ukene før utvikling av et hjerteinfarkt ha symptomer som uvanlig tretthet, tung pust, fordøyelsesplager, generell uvelhetsfølelse og søvnproblemer.

Noen opplever ingen symptomer på hjerteinfarkt, og diagnosen stilles i etterkant, for eksempel ved bruk av EKG.

Når bør du kontakte lege?

Selv om noen av symptomene på hjerteinfarkt kan skyldes helt andre ting som plutselig angstanfall, muskelsmerter eller halsbrann, skal de alltid tas på alvor. Kontakt lege, legevakt eller ring 113 ved akutte tilfeller.

Risikofaktorer for å utvikle hjerteinfarkt

Det finnes mange ulike risikofaktorer, og noen av dem, som arv, alder og kjønn, kan man ikke selv påvirke. De fleste faktorene har du likevel selv muligheten til å endre:

Forebygge hjerteinfarkt

Det er flere ting du selv kan gjøre for å redusere faren for å utvikle hjertesykdom:

  • Gå kritisk gjennom hva du spiser. Følg rådene for et ”hjerte-vennlig” kosthold
  • Dersom du er overvektig, vil vektnedgang kunne bedre hjertehelsen.
  • Ved å slutte å røyke reduserer du raskt risiko for hjertesykdom. Mange kommer over den verste kneika ved hjelp av røykeavveningsprodukter. Snakk med oss på apoteket, eller fastlegen din.
  • Kom i gang med fysisk aktivitet, alt er bedre enn ingenting!
  • Vis måteholdenhet med alkohol
  • Prøv å unngå stress, lær deg teknikker for stressmestring

Behandling av hjerteinfarkt

Behandling av hjerteinfarkt skjer alltid i sykehus. Siden det er svært viktig at behandlingen starter så raskt som mulig, vil ambulansepersonalet gi behandling hjemme hos deg eller på vei til sykehuset uten at en sikker diagnose foreligger.

Videre behandling avhenger av hvilket sykehus du kommer til. Det er vanlig å få blodproppløsende legemidler eller PCI (ballongutvidelse av den blokkerte blodåren), eller en kombinasjon av disse to.

På sykehuset får du også legemidler, som kan være aktuelt å bruke for å forebygge nytt hjerteinfarkt etter at du er kommet hjem og i tiden fremover. Aktuelle legemidler er blodtrykkssenkende legemidler, kolesterolsenkende legemidler og blodfortynnende av typen acetylsalisylsyre. Har du fått blokket ut blodåren og satt inn en stent (metallgitter), er det vanlig å bruke et blodfortynnende legemiddel med virkestoffene klopidogrel (Clopidogrel, Plavix), prasugrel (Efient) eller ticagrelor (Brilique) i tillegg i inntil 12 måneder.

De som har hjertekrampe eller som utvikler hjertesvikt etter hjerteinfarktet må få behandling for dette i tillegg.

Rehabilitering

En stor del av pasientene kan komme tilbake til vanlig arbeidsliv og aktivitetsnivå etter et hjerteinfarkt. Mange sykehus har lære- /mestringssenter eller andre opptreningstilbud etter akutt hjertesykdom. Fastlegen din eller NAV kan også gi deg informasjon om hvilke rettigheter du har. LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har en egen side som omhandler hjerterehabilitering.

Pasientorganisasjoner

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, helsenorge.no, Nettdoktor.
Sist oppdatert: Februar 2013