Hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertets pumpeevne er redusert. Her kan du lese om hvordan dette påvirker kroppen, og hvordan det behandles.

Hjertesvikt

Hjertesvikt (insufficientia cordis) er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok, og noen organer får for dårlig blodtilførsel. Dette fører ofte til at man lett blir tungpusten og at man får nedsatt fysisk yteevne. Ved lett grad av hjertesvikt merkes symptomene kun ved høy aktivitet. Ved alvorligere hjertesvikt kommer symptomene også ved mindre anstrengelser og ved hvile.

Årsaker til hjertesvikt

75-80 % av alle tilfeller av hjertesvikt skyldes hjerte-/karsykdom eller høyt blodtrykk. Det mest vanlige er at hjertesvikt oppstår etter et hjerteinfarkt, fordi en del av hjertemuskelen da er død og erstattet av stivt arrvev som nedsetter hjertets pumpeevne. Et høyt blodtrykk over mange år kan også medføre hjertesvikt.

Andre årsaker kan være feil på hjerteklaffer, forstyrret hjerterytme eller medfødt hjertefeil. Hjertesvikt kan utløses eller forverres av infeksjoner, høyt saltinntak, stoffskiftesykdom, uregulert diabetes, alkoholmisbruk og ved endret legemiddelbruk.

Forekomst av hjertesvikt

Forekomsten av hjertesvikt i Norge øker, og bare på de siste 15 årene er antall sykehusinnleggelser pga. hjertesvikt fordoblet.

Til enhver tid er det beregnet at 1-2 % av den norske befolkningen har hjertesvikt. Hyppigheten øker med alderen, og ca. 10 % av alle over 75 år er rammet.

Symptomer på hjertesvikt

Vanlige symptomer ved hjertesvikt er:

  • Tung pust
  • Tretthet
  • Slapphet
  • Hovne ben/vannansamlinger i bena (ødem)
  • Vann i lungene (lungeødem)
  • Hjertebank
  • Kronisk/nattlig hoste
  • Dårlig matlyst/vektendringer
  • Søvnvansker

Graden av hjertesvikt avgjør hvor mye symptomer man har. Ved mild hjertesvikt kjenner man symptomer ved anstrengelse, mens ved alvorlig hjertesvikt kan symptomene komme når man hviler.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved symptomer på hjertesvikt bør du kontakte lege for nærmere utredning.
  • Hvis du har hjertesvikt og enten får feber, går raskt opp i vekt, får hovne ben eller at tungpusten blir verre.
  • Hvis du bruker legemidler mot hjertesvikt og opplever bivirkninger.
  • Hvis du bruker nitroglyserin og får sterk åndenød bør du ringe 113!

Sykdomsforløp ved hjertesvikt

Hjertesvikt kan oppstå akutt, og er da en livstruende tilstand. Akutt hjertesvikt ses hyppigst ved akutt hjerteinfarkt og høyt blodtrykk, men kan også forekomme i forløpet av en kronisk hjertesvikt. Kronisk hjertesvikt er en alvorlig progressiv tilstand. I starten merkes kanskje symptomene kun ved større anstrengelser, men etter hvert som sykdommen utvikler seg vil symptomene også komme ved mindre anstrengelser. Framtidsutsiktene vil avhenge av alder, kjønn, årsaken til hjertesvikt og hvor stor skade det er på hjertet. Samtidig er det viktig at man følger legens råd og har en hjertevennlig livsstil.

Hva kan du gjøre selv?

  • Slutt å røyke hvis du gjør det, og ikke begynn. Røykeslutt kan gjøre at man blir mindre tungpusten, og at man blir mindre utsatt for hoste og infeksjoner i luftveiene.
  • Ha et sunt kosthold og gå ned i vekt hvis du er overvektig. For gode råd, les mer i artikkelen vår om kostråd ved hjerte- og karsykdommer.
  • Unngå høyt saltinntak.
  • Alkohol i større mengder bør unngås.
  • Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet kan gi bedre utnyttelse av oksygenet som pumpes rundt i kroppen. Snakk med legen din angående type og mengde mosjon.
  • Ta vaksine mot influensa hvert år, og mot lungebetennelse hvis du er 65 år eller eldre

Behandling av hjertesvikt

Behandling av hjertesvikt baserer seg gjerne på en kombinasjon av livsstilstiltak og legemidler. Avhengig av alvorlighetsgrad og årsak kan det også noen ganger være aktuelt med kirurgi eller andre tiltak. Målet med behandling er å bedre symptomer, øke livskvalitet og hindre skader på hjertet. Når hjertets pumpeevne blir redusert vil hjertet som regel gradvis bli større for å styrke pumpekraften. I tillegg endres kroppens salt- og hormonbalanse slik at salter og vann holdes tilbake i kroppen for å opprettholde blodtrykket. Dette gir igjen økt belastning på hjertet og forverring av hjertesvikten.

Legemidler som brukes for behandling av hjertesvikt

Ved hjelp av legemidler ønsker man å øke hjertets pumpefunksjon, bedre blodets sirkulasjon i kroppen og bremse mekanismene i kroppen som søker å kompensere for hjertesvikten. Det er vanlig å benytte en kombinasjon av flere legemidler, for eksempel en ACE-hemmer sammen med betablokker og/eller vanndrivende.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

ACE-hemmere

ACE-hemmere hemmer dannelsen av hormonet angiotensin II. Blodårene utvides og blodtrykket senkes. Belastningen på hjertet reduseres. Har også svakt vanndrivende effekt. Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen.

NB! Bør ikke kombineres med NSAIDs (blant annet Aspirin, Ibuprofen, Ibux, Naproxen og Voltarol) uten etter avtale med lege.

Angiotensin II-antagonister

Angiotensin II-antagonister blokkerer effekten av angiotensin II og har liknende effekter som ACE-hemmere, men noe ulike bivirkninger.

NB! Bør ikke kombineres med NSAIDs (blant annet Aspirin, Ibuprofen, Ibux, Naproxen eller Voltarol) uten etter avtale med lege.

Angiotensin II-antagonist og neprilysinhemmer

Øker utskillelse av væske og salter fra nyrene, samt reduksjon av blodtrykk og belastning på hjertet gjennom hemming av renin-angiotensinsystemet. Tas uavhengig av mat.

  • Entresto (inneholder sacubitril og valsartan)

NB! Bør ikke kombineres med NSAIDs (f.eks. Aspirin, Ibumetin, Ibuprofen, Ibux, Naproxen) uten etter avtale med lege.

Betablokkere

Blodtrykksenkende effekt, avlaster hjertets oksygenbehov blant annet ved å senke hjertefrekvensen og mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag. Tablettene bør tas til samme tid og i samme forhold til måltidene hver dag. Carvedilol er en alfa/beta-blokker og bør hos hjertesviktpasienter tas sammen med mat for å få et langsommere opptak. Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen. Ikke stopp behandlingen brått uten etter avtale med lege. Etter langvarig behandling bør det være en nedtrapping før behandlingen eventuelt avsluttes.

Kombinasjon av betablokker og vanndrivende

Vanndrivende

Vanndrivende legemidler reduserer væskemengde i kroppen og dette medfører at hjertets arbeid nedsettes. Slyngediuretika har rask innsettende, kraftig og kortvarig vanndrivende virkning. Effekt starter ½-1 time etter inntak. Slyngediuretika bør ikke tas for sent på dagen. Elektrolytter som kalium og magnesium bør følges opp ved blodprøver, spesielt ved samtidig behandling med kaliumsparende diuretika og ACE-hemmer eller angiotensin II- antagonist.

Slyngediuretika

Tiazider

Kaliumsparende

Hjertestimulerende midler

Digitalisglykosid. Øker hjertets slagkraft, styrker hjertet og bedrer symptomer på hjertesvikt. Bør tas til måltid. Det fins også andre legemidler utenom digitalis som gir lignende effekt, men disse gis som infusjon og brukes som regel kun på sykehus.

Midler til bruk i hjerteterapi

Virker hovedsakelig ved å redusere puls med noen få slag i minuttet, som reduserer hjertets behov for oksygen. Tas som regel morgen og kveld, og sammen med mat.

Midler med virkning på små blodårer

Virker ved å utvide små blodårer, noe som fører at blodtrykket reduseres. Brukes gjerne i kombinasjon med andre blodtrykksmidler. Må ofte tas flere ganger daglig, trappes gradvis opp til riktig dose.

Nitrater

Nitrat som utvider blodårene og letter hjertets arbeid. Tablettene svelges hele i forbindelse med måltid. For å unngå toleranseutvikling anbefales vanligvis en nitratfri periode på minst 8-12 timer hvert døgn. Det fins også nitrater som gis som infusjon, men disse gis kun på sykehus.

Annen behandling

Samtidig, eller etter, man gjennomfører livsstilsendringer og/eller bruker legemidler kan det være aktuelt å behandle utløsende årsaker på andre måter. Dette er typisk ved moderat til alvorlig hjertesvikt.

  • Kardial resynkroniseringsterapi (CRT) kan være aktuelt hos enkelte pasienter hvor man ser at venstre hjertekammer ikke trekker seg sammen som den skal. Dette gjøres ved å sette inn en pacemaker.
  • Hjertekirurgi kan noen ganger være aktuelt ved hjertesvikt. Bypass-operasjoner eller utblokking med ballong (PCI) kan være gunstig hvis man ser at hjertemuskelen får lite blod pga. innsnevring av blodårene som fører blod til hjertemuskelen. Bedre blodtilførsel til muskelen kan gjøre at hjertemuskelen slår bedre og kraftigere.
  • Hvis man er redd for hjertestans kan det være aktuelt å sette inn en hjertestarter under huden.
  • I svært alvorlige tilfeller av hjertesvikt kan det være aktuelt med en hjertetransplantasjon eller at man setter inn en mekanisk hjertepumpe. Sistnevnte er som regel kun et midlertidig tiltak mens man venter på en hjertetransplantasjon.

Les mer

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge, Norsk Helseinformatikk (NHI), Legemiddelverket, Felleskatalogen, Nasjonal Forening for Folkehelsen

Oppdatert: November 2016