Høyt blodtrykk

Visste du at høyt blodtrykk er en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom?  Les mer om symptomer og årsaker, samt hva du selv kan gjøre dersom du har fått konstatert for høyt blodtrykk.   

Høyt blodtrykk

Årsaker til høyt blodtrykk

Hos de fleste (95%) med høyt blodtrykk finner man ingen underliggende årsak (primær eller essensiell hypertensjon). Man tror at arv og genetikk, men også livsstilsfaktorer som overvekt og mangel på mosjon, spiller en rolle hos disse. Hos cirka 5 % av alle tilfeller av høyt blodtrykk kan man påvise en sykdom eller årsak til høyt blodtrykk (sekundær hypertensjon). De vanligst årsakene er nyresykdommer, sykdom i binyrene, i bukspyttkjertelen eller hovedpulsåren, graviditet, legemiddelbivirkninger (for eksempel p-piller), eller inntak av narkotiske stoffer og anabole steroider.

Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mm Hg) og angis med to tall, atskilt av en skråstrek, for eksempel 120/80. Det første og høyeste tallet angir trykket når hjertet trekker seg sammen (det systoliske trykket, overtrykket) og det andre og laveste tallet angir trykket når hjertet slapper av (det diastoliske trykket, undertrykket). Helst bør blodtrykket ligge omkring 120/80. Vanligvis regnes systolisk blodtrykk over 140 eller diastolisk blodtrykk over 90 mm Hg som forhøyet blodtrykk. Moderat til alvorlig høyt blodtrykk regnes som systolisk blodtrykk over 160 eller diastolisk blodtrykk over 100 mm Hg.

Forekomst av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er svært vanlig, og flere enn 100.000 bruker legemidler mot høyt blodtrykk i Norge.

Symptomer på høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Blir blodtrykket særlig høyt kan det gi plager i form av hodepine, tretthet, svimmelhet, kvalme og hyppige neseblødninger. 

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom man er kjent med at det forekommer hjerte- og karsykdommer hos foreldre eller søsken kan det være hensiktsmessig å måle blodtrykket.
  • Det er ingen offisielle retningslinjer for hvor ofte man bør måle blodtrykket, men en gang i året etter voksen alder, og hyppigere etter 50-60 års alderen er en god regel.
  • Dersom man har symptomer som nevnt ovenfor og mistenker høyt blodtrykk.
  • Dersom man bruker legemidler mot høyt blodtrykk og opplever bivirkninger.

Sykdomsforløp ved høyt blodtrykk

Blodtrykket øker som regel med alderen, og økningen er størst hos kvinner. Normalt vil ikke høyt blodtrykk gi noen symptomer eller plager. Man kan gå i flere år med høyt blodtrykk før det blir oppdaget ved rutineundersøkelse, men skadevirkningene skjer i det stille. Det er derfor viktig å oppdage høyt blodtrykk tidlig. Høyt blodtrykk opptrer som regel sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som diabetes, lite mosjon, usunt kosthold, røyking og stort alkoholforbruk. Prognosen er avhengig av hvor høyt blodtrykket er, varighet av høyt blodtrykk og hvilke andre risikofaktorer som er til stede.

Hva kan du gjøre selv ved høyt blodtrykk?

Livsstilstiltak er viktig i all behandling av høyt blodtrykk, og er ofte eneste behandling ved lett forhøyet blodtrykk.

  • Slutte å røyke .
  • Regelmessig fysisk aktivitet/mosjon med moderat intensitet minst 1/2 time daglig. Finn en aktivitet som er lystbetont, og veksle gjerne mellom flere aktiviteter.
  • Kostomlegging til minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig, mer fisk og lite mettet fett og dyrefett. Les mer i artikkelen vår  Kostråd ved hjerte- og karsykdom
  • Vektreduksjon hvis overvekt
  • Reduser inntak av salt
  • Begrens og reduser inntak av alkohol
  • Redusere stress
  • Inntak av fiskeolje  (opptil 3 gram/dag med Omega-3) kan redusere blodtrykket.
  • Ta gjerne førstehjelpskurs sammen med nær familie.
  • Norsk Helseinformatikk har laget en kakulator basert på NORRISK, beregning av kariovaskulær totalrisiko

Grønn resept: Siden 2003 har norske leger hatt anledning til å skrive ut grønn resept med råd og veiledning om endring av livsstil til pasienter med høyt blodtrykk.

Behandling av høyt blodtrykk med legemidler

Om og når høyt blodtrykk skal behandles med legemidler, vil variere med alder og helsetilstand og total risiko for framtidige sykdommer. Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å minske risikoen for utvikling av hjerneslag, hjerte- og karsykdommer og nyreskade. Valg av legemiddel gjøres på bakgrunn av alvorlighet av høyt blodtrykk, alder, tilleggssykdommer og bivirkninger.

Mange med høyt blodtrykk får god effekt av ett legemiddel, andre må bruke to eller flere legemidler for å få god nok effekt med minst mulig bivirkninger. For de fleste som starter med legemidler for høyt blodtrykk er dette er livslang behandling.

I Norge er det retningslinjer i ordningen "Foretrukne legemidler" som angir hvilke grupper og legemidler som har godkjenning i forhold til blå resept. Aktuelle førstevalg i Norge er tiazider, kalsiumblokkere, ACE-hemmere (eventuelt Angiotensin II-blokkere). Betablokkerne får etterhvert en mindre plass i behandlingen, og er for eksempel i de britiske landende fjernet som førstevalg.

  • Vanndrivende midler (diuretika)
    Senker blodtrykket ved å utvide blodårene og øke utskillelsen av salt og vann gjennom nyrene. Man får økt urinproduksjon. Væskemengden i blodårene minker og blodtrykket senkes. Påvirker også blodkarene som utvides.  Noen diuretika medfører utskillelse av kalium samtidig. Dette motvirkes ved å innta kalium samtidig. Ved diabetes skal man være obs med bruk av tiazider. Bør tas om morgenen. De som inneholder kalium bør svelges hele.
  • Beta-blokkere
    Atenolol/Tenormin (inneholder atenolol), Bisoprolol (inneholder bisoprolol), Pranolol (inneholder propranolol), Metoprolol/Selo-zok (inneholder metoprolol), Hypoloc (inneholder nebivolol), Sotalol (inneholder sotalol): Senker hjertets slagkraft og pulsen. Hjertet slår langsommere og blodtrykket blir lavere. Brukes også i behandling av hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina) Ved enkelte sykdommer som diabetes , astma , KOLS , hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser skal man være forsiktig med beta-blokkere. Det er viktig å ikke slutte brått med beta-blokkere, men trappe ned over flere uker i samråd med lege hvis man skal slutte.
    • Beta-blokker og vanndrivende
      Lodoz  (inneholder bisoprolol og hydroklortiazid).
    • Hypoloc Comp (inneholder nebivolol og hydroklortiazid)
  • Alfa- og beta-blokkere
    Carvedilol  (inneholder karvedilol), Trandate (inneholder labetalol).
  • ACE-hemmere
    Captopril (inneholder kaptopril), Enalapril/Renitec (inneholder enalapril), Lisinopril/Zestril (inneholder lisinopril), Perindoprilarginin Servier (inneholder perindopril), Ramipril/Triatec (inneholder ramipril): Utvider blodårene ved å hemme dannelsen av hormonet angiotensin II (som trekker blodårene sammen). Slik slapper blodkarene av og utvider seg, dette senker blodtrykket og bedrer blodstrømmen. Vanlig å bruke ved hjertesvikt og diabetes. Skal ikke brukes ved graviditet eller amming. Hoste er en vanlig bivirkning.
  • Angiotensin-II-reseptorantagonister (AII-blokkere)
    Aprovel/Irbesartan (inneholder irbesartan), Amias/Atacand/Candesartan (inneholder kandesartan), Cozaar/Losartan (inneholder losartan), Diovan/Valsartan (inneholder valsartan), Micardis/Telmisartan (inneholder telmisartan), Teveten (inneholder eprosartan), Olmetec (inneholder olmesartanmedoksomil): Utvider blodårene ved å blokkere hormonet angiotensin-II (som trekker sammen blodårene). Virkningen ligner mye på ACE-hemmere. Viser seg å være spesielt gode mot slag (infarkt).
  • Kalsiumantagonister (kalsium-blokkere)
    Adalat/Adalat Oros (inneholder nifedipin), Amlodipin/Norvasc (inneholder amlodipin), Cardizem Retard/Cardizem Uno (inneholder diltiazem), Felodipin/Plendil (inneholder felodipin), Isoptin/Isoptin Retard (inneholder verapamil), Lomir/Lomir SRO (inneholder isradipin), Lerkanidipin/Zanidip (inneholder lerkanidipin): Virker flere steder i hjerte og kar. Utvider blodårene og pulsen blir lavere og kraften på hjerteslagene blir dempet. Dette senker belastningen på hjertet og øker blodtilførselen og oksygentilførselen til hjertemuskelen blir bedre. De brukes gjerne sammen med beta-blokkere eller ACE-hemmere. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, hodepine og rødming. Lomir SRO, Adalat Oros, Cardizem Retard, Cardizem Uno må svelges hele med et glass vann og må ikke deles, knuses eller tygges. Isoptin Retard kan deles, men må ikke knuses eller tygges.
  • Antiadrenergika
    Senker blodtrykket ved å hemme stresshormoners virkning på blodårene, og blodårene utvides. Brukes sjelden over lengre tid
    • Sentraltvirkende
      Moxonidin/Physiotens (inneholder moksonidin):
    • Perifert virkende= alfa-blokker
      Carduran CR (inneholder doxazosin):. Carduran CR skal svelges hele med et glass vann, og må ikke deles, tygges eller knuses.  
  • Reninhemmer
    Rasilez (inneholder aliskiren): Utvider blodårene ved å hemme enzymet renin og derved mengden av angiotensin-II (som trekker blodårene sammen).  

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen 

Relevante tjenester fra Apotek 1

Apotek 1 selger blodtrykksmålere til bruk på håndledd eller overarm. Ved egenmåling av blodtrykket er det viktig å bruke apparatet riktig. Vi anbefaler at apparatet tas med til egen lege for å avklare bruken og kontrollere egen måling opp mot legens måling. Hvis man selv måler blodtrykk over anbefalt, må man alltid kontakte lege. Man må aldri endre behandlingen av høyt blodtrykk etter egne blodtykksmålinger.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Folkehelseinstituttet, Dansk Apotekerforening (Apoteket.dk), Produsentinformasjon ved AstraZeneca og Novartis, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformasjon.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Helsenorge.no, Oslo universitetssykehus, Legemiddelverket, Hjelp jeg har fått høyt blodtrykk.Hva nå? (Blomhoff R, Iversene, PO, Thuesen NP. 2007)
 
Oppdatert: Februar 2012