Høyt blodtrykk

Visste du at høyt blodtrykk (hypertensjon) er en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom? Les mer om symptomer og årsaker, samt hva du selv kan gjøre hvis du har for høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk

Hva er blodtrykk?

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen ved at hjertekamrene vekselvis trekker seg sammen og utvider seg. Når det trekker seg sammen skapes det et trykk, som driver blodet rundt i kroppen. Dette trykket, gjerne beskrevet som hvor hardt blodet presser på åreveggene når det strømmer gjennom blodårene våre, kalles blodtrykk.

Når vi måler blodtrykket hos legen måler vi trykket vi har i pulsårene våre. Som regel vil legen foreta målingen på venstre arm, og vil da få målt både overtrykk og undertrykk.

  • Overtrykk (systolisk trykk) angir trykket når hjertet trekker seg sammen og presser blodet ut i blodbanen.
  • Undertrykk (diastolisk trykk) angir trykket når hjertet slapper av og fylles med blod mellom to sammentrekninger.

For eksempel kan vi få beskjed at blodtrykket vårt er 130/85. Dette er et forhold mellom disse trykkene, hvor 130 er overtrykk og 85 er undertrykk. Normalt blodtrykk regnes for å ligge rundt 120/80.

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er når trykket i pulsårene er høyere enn det som regnes som normalt. Man er ikke syk hvis man har høyt blodtrykk, men man ser at tilstanden kan øke faren for å utvikle hjerte-/karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Høyt blodtrykk over lang tid kan også føre til nyreskader.

Vanligvis regnes blodtrykk som er over 140/90 som forhøyet blodtrykk, men disse tallene er ikke eksakte. Moderat til alvorlig høyt blodtrykk regnes som systolisk blodtrykk over 160/100.

Årsaker til høyt blodtrykk

Hos de aller fleste som har høyt blodtrykk (over 95 %) finner man ingen underliggende årsak (primær eller essensiell hypertensjon). Man tror at arv og genetikk, men også livsstilsfaktorer som kosthold, overvekt, stress høyt saltinntak, hyppig røyking, høyt alkoholinntak og mangel på mosjon, kan spille en rolle.

Hos cirka 5 % av alle tilfeller av høyt blodtrykk kan man påvise en sykdom eller årsak til høyt blodtrykk (sekundær hypertensjon). De vanligst årsakene er nyresykdommer, sykdom i binyrene, i bukspyttkjertelen eller hovedpulsåren, graviditet, bivirkninger som følge av legemiddelbruk (for eksempel p-piller) eller inntak av narkotiske stoffer og anabole steroider.

Forekomst av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er svært vanlig. Hvis man definerer høyt blodtrykk som mer enn 140/90 anslås det at omtrent 1 million nordmenn har høyt blodtrykk.

Symptomer på høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Blir blodtrykket særlig høyt kan det gi plager i form av hodepine, tretthet, svimmelhet, kvalme og hyppige neseblødninger.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis flere i nær familie (foreldre/søsken) har hjerte- og karsykdommer kan det være hensiktsmessig å få målt blodtrykket.
  • Hvis du føler deg svimmel eller ofte får hodepine, og du mistenker at det kan være forårsaket av høyt blodtrykk.
  • Hvis du bruker legemidler mot høyt blodtrykk og opplever bivirkninger.

Generelt anbefales det at man begynner å få målt blodtrykket sitt når man begynner å bli ”godt voksen”. Det fins ingen offisielle retningslinjer for hvor ofte man skal måle blodtrykket sitt, men en gang i året etter voksen alder og hyppigere etter 50-60-årsalderen kan være en god regel.

Sykdomsforløp ved høyt blodtrykk

Blodtrykket øker som regel med alderen, og økningen er størst hos kvinner. Normalt vil ikke høyt blodtrykk gi noen symptomer eller plager. Man kan gå i flere år med høyt blodtrykk før det blir oppdaget ved rutineundersøkelse, men skadevirkningene skjer i det stille. Det er derfor avgjørende at man kontrollerer blodtrykket hos legen, slik at man oppdager det så tidlig som mulig. Høyt blodtrykk opptrer som regel sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som diabetes, lite mosjon, usunt kosthold, røyking og stort alkoholforbruk. Prognosen er avhengig av hvor høyt blodtrykket er, varighet av høyt blodtrykk og hvilke andre risikofaktorer som er til stede.

Hva kan du gjøre selv ved høyt blodtrykk?

Livsstilstiltak er viktig i all behandling av høyt blodtrykk, og er ofte eneste behandling ved lett forhøyet blodtrykk.

Behandling av høyt blodtrykk

Behandling av høyt blodtrykk har til hensikt å forebygge og minske risikoen for utvikling av hjerneslag, hjerte- og karsykdommer og nyreskade. Hvis livsstilstiltak (se over) alene ikke fører til tilstrekkelig reduksjon er det som regel aktuelt å behandle med blodtrykkssenkende legemidler. De fleste som begynner med legemidler mot høyt blodtrykk må fortsette å ta dem så lenge de lever.

Om og når høyt blodtrykk skal behandles med legemidler, vil variere med alder og helsetilstand og total risiko for framtidige sykdommer. Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å minske risikoen for utvikling av hjerneslag, hjerte- og karsykdommer og nyreskade.

Det fins mange ulike legemidler mot høyt blodtrykk. Når legen skal velge hvilket legemiddel og styrke man skal bruke er det flere faktorer som det tas hensyn til, for eksempel alvorlighet av høyt blodtrykk, alder, tilleggssykdommer, evt. andre legemidler som man allerede bruker og bivirkninger.

I de senere år har det blitt mer og mer vanlig at man kombinerer to eller flere legemidler mot høyt blodtrykk, enten i en og samme tablett eller at man tar forskjellige legemidler sammen. Fordelen med å kombinere legemidler er at man ofte kan unngå å bruke høye doser av ett legemiddel alene, noe som medfører at det ofte er mindre fare for at man får bivirkninger av behandlingen.

Gode råd ved bruk av legemidler mot høyt blodtrykk

  • Husk å ta blodtrykksmedisinen din til samme tid hver dag. Regelmessig bruk er viktig for at legemidlet skal gi optimal effekt.
  • Ikke stopp å ta medisinen din. Det kan være lett å glemme å ta blodtrykksmedisin siden de fleste ikke kjenner noen forskjell i symptomer.
  • Vær obs på at du kan bli litt svimmel ved oppstart. Det er ikke uvanlig at man blir svimmel når man starter med en blodtrykkssenkende medisin, spesielt hvis man reiser seg raskt opp fra en stol. Dette er fordi kroppen må venne seg til det nye blodtrykket. Svimmelheten vil som regel gå over etter noen uker. Hvis svimmelheten vedvarer over lengre tid bør du kontakte legen din.
  • Les pakningsvedlegget nøye når du skal starte opp med behandlingen din.

Oversikt over legemidler mot høyt blodtrykk

ACE-hemmere

ACE-hemmere utvider blodårene ved å hemme dannelsen av hormonet angiotensin II (som trekker blodårene sammen) gjennom å hemme enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Dette gjør at blodkarene slapper mer av utvider seg, noe som fører til at blodtrykket senkes og blodstrømmen bedres. ACE-hemmere brukes gjerne hvis man har hjertesvikt og/eller diabetes, men som regel ikke ved graviditet eller amming. Vedvarende tørrhoste er en vanlig bivirkning ved bruk av ACE-hemmere, og kan medføre at man må bytte til et annet legemiddel. Smertestillende av typen NSAID’s bør ikke brukes samtidig med ACE-hemmere pga. fare for dårligere blodtrykksbehandling og økt risiko for akutt nyresvikt. Hvis man blir dehydrert, for eksempel ved akutt diaré, kan det være fare for at man får akutt nyresvikt ved bruk av ACE-hemmere.

ACE-hemmer og vanndrivende

ACE-hemmer og kalsiumantagonist

Angiotensin-II-reseptorantagonister (ATII-blokkere)

Angiotensin-II-reseptorantagonister utvider blodårene ved å blokkere hormonet angiotensin-II (som trekker sammen blodårene). Virkningen ligner mye på ACE-hemmere, men tørrhoste er ikke en like vanlig bivirkning ved bruk av disse legemidlene sammenlignet med ACE-hemmere. Generelt godt tolerert og brukes gjerne som et alternativ til ACE-hemmere. Smertestillende av typen NSAID’s (f.eks. legemidler som inneholder ibuprofen og diklofenak) bør ikke brukes samtidig med ATII-blokkere pga. fare for dårligere blodtrykksbehandling og økt risiko for akutt nyresvikt. Hvis man blir dehydrert, for eksempel ved akutt diaré, kan det være fare for at man får akutt nyresvikt ved bruk av ATII-blokkere.

AII-blokkere og vanndrivende

AII-blokker og kalsiumantagonist

  • Exforge (inneholder valsartan og amlodipin)
  • Sevikar/Alea (inneholder olmesartanmedoksomil og amlodipin)

AII-blokker, kalsiumantagonist og vanndrivende

  • Exforge HCT (inneholder valsartan, amlodipin og hydroklortiazid)
  • Alea Comp (inneholder olmesartan, amlodipin og hydroklortiazid)

Antiadrenergika

Senker blodtrykket ved å hemme stresshormoners virkning på blodårene, og blodårene utvides. Brukes sjelden over lengre tid.

Sentraltvirkende

Perifert virkende (alfablokker)

Betablokkere

Betablokkere senker hjertets slagkraft og puls. Dette fører til at hjertet slår langsommere, og at blodtrykket blir lavere. Betablokkere brukes ikke bare til å behandle høyt blodtrykk, men også hjerteinfarkt og angina (hjertekramper). Ved enkelte sykdommer som diabetes, astma, kols, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser (arytmi) skal man være forsiktig med betablokkere. Hvis man har begynt å bruke betablokkere er det viktig at man ikke slutter brått eller glemmer å ta den daglige dosen. Hvis man skal avslutte behandlingen bør man som regel trappe ned over flere uker i samråd med lege.

Beta-blokker og vanndrivende

  • Lodoz (inneholder bisoprolol og hydroklortiazid).
  • Hypoloc Comp (inneholder nebivolol og hydroklortiazid)

Alfa- og beta-blokkere

Kalsiumantagonister (kalsiumblokkere)

Kalsiumantagonister kan virke flere steder i kroppen, enten i hjertet eller i blodkar, eller begge deler. Disse legemidlene blokkerer kalsiumkanaler i muskulatur rundt blodårene, noe som fører til at blodårene utvider seg. Resultatet blir at man senker hjertets slagkraft og puls, og fører til redusert belastning på hjertet. Kalsiumantagonister brukes ofte i kombinasjon med betablokkere og/eller ACE-hemmere. Væskeansamling i beina (ødem) kan forekomme ved bruk av kalsiumantagonister, og vil noen ganger føre til at man må bytte til et annet legemiddel eller legge til en vanndrivende medisin til behandlingen.

Perifer vasodilator

Virker ved utvide blodårer (arterioler) i ulike vev i kroppen. Brukes aldri alene, kun i tillegg til andre legemidler (f.eks. betablokkere eller vanndrivende) mot høyt blodtrykk hvis man ikke når behandlingsmål med disse alene.

Reninhemmer

Utvider blodårene ved å hemme enzymet renin, som er ansvarlig for å omdanne angiotensinogen til angiotensin-I. Det betyr at man får dannet mindre angiotensin-I, som blir omdannet i kroppen til angiotensin-II (som trekker blodårene sammen).

Vanndrivende midler (diuretika)

Vanndrivende legemidler senker blodtrykket ved å utvide blodårene og øke utskillelsen av salt og vann gjennom nyrene. Dette fører til at man får økt urinproduksjon, noe som fører til at væskemengden i blodårene minker og at blodtrykket senkes. Noen vanndrivende fører til at kroppen skiller ut mer kalium enn det vi ønsker, og medfører at man må begynne å innta kaliumtilskudd. Siden vanndrivende fører til at man tisser mer og oftere bør de fortrinnsvis tas om morgenen.

Low-ceiling vanndrivende midler (tiazider, enten alene eller i kombinasjon)

High-ceiling vanndrivende midler

Kaliumsparende midler

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen

Relevante tjenester fra Apotek 1

Apotek 1 selger blodtrykksmålere til bruk på håndledd eller overarm. Ved egenmåling av blodtrykket er det viktig å bruke apparatet riktig. Vi anbefaler at apparatet tas med til egen lege for å avklare bruken og kontrollere egen måling opp mot legens måling. Hvis man selv måler blodtrykk over anbefalt, må man alltid kontakte lege. Man må aldri endre behandlingen av høyt blodtrykk etter egne blodtrykksmålinger.

Kilder: Norsk Legemiddelhåndbok, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Helsenorge, Helsedirektoratet, Felleskatalogen

Oppdatert: Januar 2017