Venøse leggsår

Venøse leggsår oppstår når veneklaffene i blodårene ikke fungerer som de skal. Væske siver ut i vevet og kan gi sår på innsiden av leggen som ikke vil gro uten god og langvarig sårbehandling.

Bare ben på benk

Leggsår deles gjerne inn i ulike typer etter hvordan de oppstår. Arterielle leggsår, venøse leggsår og trykksår har forskjellig årsak, og skal derfor  behandles forskjellig 

Årsaker til venøse leggsår

Venene  fører det "brukte" blodet som er fullt av avfallstoffer fra kroppen tilbake til hjertet. For at blodet skal nå opp til hjertet igjen, er det avhengig av et spesielt pumpesystem som kalles venepumpen.

Inne i venene finnes det klaffer som åpner seg slik at blodet kan passere, og som lukker seg slik at blodet ikke renner tilbake. Når vi går bruker vi muskler som presser om blodårene og presser blodet oppover. På denne måten kan blodet bare renne en vei - mot hjertet. Dersom disse veneklaffene ikke virker vil blodet kunne renne nedover i beina og gi økt trykk i blodårene.Dette kan gi utposninger på venene (åreknuter) og føre til at væske siver ut i vevet og gi hevelser og sår.

Risikofaktorer for å utvikle venøse leggsår er: 

  • Overvekt gir en ekstra stor belastning på venenes klaffesystem.
  • Arv
  • Beinbrudd eller annen skade på beinet.
  • Blodpropp (dyp venetrombose)
  • Stillesittende eller stillestående arbeid. Nedsatt fysisk aktivitet.
  • Åreknuter
  • Årebetennelse (flebitt)
  • Flere graviditeter gir større risiko

Forekomst av venøse leggsår

Leggsår rammer cirka 1-2 % av den norske befolkningen, og 3-4 % av alle personer over 65 år Venøse leggsår utgjør cirka 70 % av alle leggsår. I tillegg kan 15-20 % av alle leggsår være en kombinasjon av arterielle og venøse leggsår.

Symptomer ved venøse leggsår

  • Misfarget hud.
  • Beinet er hovent
  • Smerter i varierende grad.
  • Tyngdefornemmelse i beinet. Gjerne verre utover dagen og dersom været er varmt.
  • Kløe
  • Hudforandringer som for eksempel eksem, med eller uten væsking
  • Som oftest ett sår som er nokså overflatisk. Ofte dekket av et gulaktig belegg.
  • Mange klager over nattlige kramper.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du opplever hevelse i ett eller begge beina og har misfarginger i huden.
  • Dersom du har et sår på innsiden av leggen som ikke vil gro.

Sykdomsforløp ved venøse leggsår

Venøse leggsår finnes som oftest på innsiden av nedre del av leggen. Når veneklaffene ikke fungerer optimalt kan blodet renne tilbake ned i beinet. Trykket som oppstår fører til at væske siver ut i vevet. Leggen hovner opp og blodtilførselen til huden blir dårligere. Når huden ikke får nok næring blir den svak og tynn, og det skal ingenting til før det blir et sår. Når en først har fått et sår har det dårligere betingelser for å gro fordi det er så mye væske i vevet.

Venøse leggsår gir nedsatt livskvalitet på grunn av smerte, lukt fra såret og nedsatt bevegelighet.

Forebyggende råd mot venøse leggsår

  • Undersøk føttene og leggene regelmessig for fargeforandringer og sår.
  • Gå regelmessig til lege/fotpleier.
  • Unngå å sitte med beina i kors da dette hemmer venepumpen.
  • Dersom arbeidet ditt er stillesittende/stillestående bør du ta deg pauser og bevege på deg. Pass også på å endre arbeidsstillingen din jevnlig.
  • Bruk støtte-/kompresjonsstrømper. Disse gir et ekstra trykk rundt ankelen/leggen slik at blodgjennomstrømningen blir bedre.

Hva kan du gjøre selv?

  • Dersom du har muligheten bør du sitte med føttene høyt, gjerne over hjertehøyde. Hev om mulig fotenden av senga noen centimeter.
  • Gå mye slik at blodomløpet i beina blir best mulig.
  • Riktig ernæring er gunstig. Er du overvektig bør du forsøke å gå ned i vekt.

Behandling av venøse leggsår

Det viktigste i behandlingen er å få ned hevelsene ved hjelp av kompresjon og legge bena høyere enn hoften når man ikke er i aktivitet. Både kompresjonsbind og kompresjonsstrømper brukes. Behandlingen består i å fjerne eventuelt dødt vev,  unngå infeksjon og å stimulere såret til å gro. Selve sårbehandlingen er omfattende og kan ta lang tid. Noen ganger er det nødvendig å transplantere hud fra låret. Venekirurgi er også et alternativ. 

Ved sterke smerter kan legen din velge å skrive ut smertestillende legemidler. Eventuell eksem kan behandles med steroidkremer og det er generelt viktig med god hudpleie også av området rundt såret.

Næringsdrikker med ekstra innhold av protein virker sårtilhelende. De kan også brukes forebyggende for å hindre trykksår. Apotek 1 fører mange ulike næringsdrikker, både tilskudd og fullverdige.

Kompresjonsstrømper bør også brukes etter at såret er grodd for å hindre nye sår i å oppstå.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Interessefaggruppe For Sårheling (NIFS), Tidsskrift for Den norske legeforening.
Sist oppdatert: Juli 2013