Bilde av en klokke

Kontakteksem

Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i direkte kontakt med. Hos 85 % finner man denne typen eksem på hendene (håndeksem) siden det som regel er hendene som er i direkte kontakt med irriterende eller allergifremkallende stoffer. Kontakteksem kan også forekomme andre steder på kroppen.

  • Hva er kontakteksem?

    Kontakteksem er sjeldent i småbarnsalderen, men etter skolestart ser man en økt forekomst. Kontakteksem er vanligst i voksen alder, og er ofte arbeidsrelatert. Yrkesgrupper som er ekstra utsatt er blant annet helsepersonell, frisører, gartnere og personer innen matforedlingsindustrien.

    Ved akutt kontakteksem ser man et rødt og hovent hudområde med væskefylte blemmer og sårdannelse. Er eksemet kronisk vil huden være tørr, sprukken og fortykket. Kløe er vanlig. I starten er eksemet begrenset til det hudområdet som har vært i kontakt med det irriterende stoffet/produktet, men senere kan det spre seg til andre hudområder. De fleste som plages med kontakteksem vil veksle mellom rolige perioder og plutselig forverring.

    Det skilles mellom irritativt, allergisk og fototoksisk kontakteksem.

  • Irritativt kontakteksem

    Irritativt kontakteksem kalles også toksisk irritativt eller ikke-allergisk kontakteksem og utgjør 75-80 % av alle tilfellene av kontakteksem. Eksemet blir vanligvis utløst av lengre tids påvirkning av hudirriterende stoffer som bryter ned hudens forsvarsmekanisme og skader cellene. Denne type kontakteksem starter ofte på og mellom fingrene der de hudirriterende stoffene kan hope seg opp.

    Utløsende årsaker til irritativt kontakteksem kan være såper, sjampo, desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler, smøreoljer, løsemidler, sement, syrer og alkaliske stoffer (lut). Lav luftfuktighet, kulde og friksjon/mekanisk påvirkning kan også bidra til utvikling av eksemet.

    Hudreaksjonen er avhengig av egenskapene til det irriterende stoffet, mengde stoff, hvor lenge huden har vært i kontakt med stoffet, og hudens forsvar. Personer med atopisk eksem har en dårlig barrierefunksjon/forsvar i huden, og er av den grunn ekstra utsatt for å utvikle denne typen håndeksem.

  • Allergisk kontakteksem

    Kontakteksem av denne typen oppstår vanligvis først etter flere års kontakt med et stoff som lett gir allergi, men det kan også oppstå etter bare noen ukers kontakt. Har man først utviklet allergisk kontakteksem vil man resten av livet reagere når man kommer i kontakt med det stoffet man er allergisk mot.

    Enkelte stoffer er mer allergifremkallende enn andre. Eksempler på dette er nikkel, krom, parfymestoffer, kosmetikk, fargestoffer, lateks, noen planter  og enkelte konserveringsmidler.

  • Fototoksisk/fotoallergisk kontakteksem

    Noen stoffer kan gi kontakteksem dersom huden samtidig utsettes for sollys. Stoffer som kan gi slike reaksjoner er blant annet parfymer, kosmetikk, etterbarberingsvann, såper og visse plantestoffer.

  • Gode råd
    • Det er viktig å identifisere stoffer du reagerer på. Dersom du og legen din ikke finner ut hva du reagerer på, kan legen din henvise deg videre til hudlege.
    • Ved allergisk kontakteksem vil du reagere på stoffene resten av livet, mens ved irritativt kontakteksem kan du kvitte deg med problemene ved å unngå kontakt med stoffene som gir den allergiske reaksjonen. Husk likevel at huden bruker lang tid på å bygge opp en motstandskraft igjen, og at hudbarrieren først er gjenopprettet seks måneder etter at huden ser helt normal ut.
    • Bruk beskyttelseshansker (ikke latex) for å unngå direkte kontakt med det du reagerer på. Ha gjerne på deg bomullshansker under disse. Dette gjelde både på jobb, hjemme og ute i hagen.
    • Bruk fuktighetskrem for å holde huden fuktig og for å hindre uttørring. Bruk gjerne en parfymefri variant.
    • Ha hendene minst mulig i vann og unngå at vannet er for varmt. Bruk en mild og hudvennlig såpe og skyll godt av eventuelle såperester. Hendene bør klappes tørre for å unngå irritasjon.
    • Unngå nikkel i knapper og smykker som ligger direkte mot huden. Unngå også allergiframkallende stoffer i piercing og ørepynt.
    • Kulde tørker ut huden, så pass på å holde hendene varme.
    • Det kan samle seg irriterende stoffer under for eksempel fingerringer. Begrens derfor bruken, særlig i perioder med mye eksem.
  • Hva kan du gjøre selv?

    Det viktigste du kan gjøre er å unngå det/de stoffene som du reagerer på. Ved lettere eksem kan du forsøke en krem eller salve som inneholder hydrokortison. Denne smøres på i tynt lag 2-3 ganger daglig i inntil en uke. Hvis tilstanden ikke bedres bør lege kontaktes. Bruk utover 1 uke skal avtales med lege. Har du mer uttalte plager skal du alltid kontakte legen som kan skrive ut sterkere kortisonpreparater. Du bør alltid smøre deg inn med fuktighetskrem cirka 10 minutter etter at du har påført en kortisonkrem/salve.

    Behandling av kontakteksem vil følge de samme prinsippene som ved atopisk eksem, både ved tørt, infisert og væskende eksem.

  • Når bør du kontakte lege?
    • Dersom egenbehandlingsrådene våre ikke gir tilstrekkelig hjelp. Legen kan skrive ut reseptpliktige kortisonholdige legemidler.
    • Dersom eksemet væsker og ser irritert ut
    • Dersom du plages med mye kløe
    • Dersom du har et barn som du mistenker har kontakteksem

    Kilder: Norsk Helseinformatikk, Astma- og Allergiforbundet, Helse Bergen, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Lommelegen.
    Sist oppdatert: April 2015