Overaktiv blære

Overaktiv blære kjennetegnes ved sterk vannlatingstrang, vanligvis med hyppig vannlating og behov for å tisse om natten. De fleste når toalettet i tide, mens andre sliter med urinlekkasje. Overaktiv blære forringer livskvaliteten, og mange er ikke klar over at dette kan behandles.

Bilde av et toalettskilt

Årsaker til overaktiv blære

En vanlig urinblære fylles med urin uten at vi merker noe særlig i begynnelsen. Først når blærefyllingen kommer til et visst nivå, begynner vi å kjenne trangen til å gå på do. Selv da har vi god tid på oss, og kan finne et passende sted.

Hos personer med overaktiv blære fungerer ikke denne blærekontrollen som den skal - blæren er overaktiv og trekker seg sammen uten at en får de normale varslene. Urinblæren til en med overaktiv blære greier ikke å holde på så store mengder urin som en normal blære. Dette kan føre til at en må springe på do mer enn 8-10 ganger i døgnet.

Man vet ikke årsaken til at denne kontrollen kommer ut av styring, men det finnes teorier om at det kan ha både kroppslig og psykiske årsaker. For at diagnosen overaktiv blære skal stilles må infeksjoner og andre underliggende sykdommer utelukkes.

Forekomst av overaktiv blære

Overaktiv blære kan ramme hvem som helst i alle aldre, men forekomsten øker med alderen. I Norge regner man med at cirka 350 000 mennesker over 40 år lider av overaktiv blære som ses like hyppig hos menn som kvinner.

Symptomer ved overaktiv blære

Symptomer på overaktiv blære er sterk vannlatingstrang, vanligvis med hyppig vannlating og behov for å gå på do om natten. Man har funnet at blant kvinner med overaktiv blære hadde 55 % i tillegg urinlekkasje (urgeinkontinens), mens tallet for menn var 16 %.

Når bør lege kontaktes

  • Dersom man må gå ofte på do, man føler en sterk vannlatingstrang og man våkner flere ganger om natten for å gå på do.
  • Dersom man sliter med urinlekkasje.

Sykdomsforløp ved overaktiv blære

Den sterke vannlatingstrangen med eventuell urinlekkasje fører til at personer med disse plagene ofte må legge om på livsstilen. Det blir for eksempel svært viktig å alltid være i nærheten av et toalett. Aktivitetsnivået går ofte ned og mange trekker seg fra det sosiale. Det kan rett og slett gå ut over livskvaliteten til de det gjelder.

Det å miste kontrollen over blærefunksjonen er svært vanskelig å takle, og mange sliter med lav selvfølelse. De som sliter med urinlekkasje i tillegg til sterk vannlatingstrang, er ofte engstelige for lukt og at bind/bleier skal synes.

Mange nattlige toalettbesøk vil påvirke nattesøvnen.

Hva kan du gjøre selv

Før du går til legen kan du lage deg en huskeliste der du har notert ned for eksempel hvor ofte du må late vannet, hvor lenge du greier å holde deg, om du sliter med lekkasje og hvor lenge du har hatt problemene. I tillegg bør du ta med en urinprøve slik at legen kan utelukke eventuelle infeksjoner. Det er viktig at legen har mest mulig informasjon, slik at en riktig diagnose kan stilles.

Det er mye du kan gjøre selv for å få bedre kontroll over symptomene ved overaktiv blære. For mange er det nok å snakke om problemet og få noen tips som kan bedre hverdagen.

  • Både for mye og for lite væske kan forverre symptomene ved overaktiv blære. Et normalt væskeinntak ligger på cirka 6-8 glass per dag.
  • Ikke drikk mye på kvelden. Slik minsker du risikoen for at du må gå på toalettet om natten.
  • Treg mage kan forverre symptomene. Fiberrik kost (fullkornprodukter, frukt og grønt) forhindrer forstoppelse.
  • Nikotin kan irritere musklene i urinblæren og forverre symptomene.
  • Overvekt kan øke trykket på urinblæren noe som i sin tur kan påvirke symptomene. Prøv derfor å gå ned i vekt dersom du er overvektig.
  • Gå bare på toalettet når du virkelig må. Unngå å tisse for sikkerhets skyld, det kan føre til at du får større problemer med blæren.
  • Visse legemidler kan føre til at du må gå på toalettet oftere. Snakk med legen din eller apoteket dersom du mistenker at legemidler du tar gir slike bivirkninger.

Behandling av overaktiv blære

Overaktiv blære er en kronisk tilstand, og målet med behandlingen er å dempe symptomene.

Blæretrening kan forsøkes. Treningen går ut på å gradvis forlenge tiden mellom hvert toalettbesøk.  Blæren trenes da gradvis opp til å holde på stadig større volum. Det er viktig at du presser deg til stadig å utvide dette tidsrommet, og eventuelt bruker bind/bleier dersom du er redd for at du skal tisse på deg. For mange har dette god effekt, og en kombinasjon av blæretrening og legemidler ser ut til å oppnå den beste behandlingseffekten. De som også plages med urinlekkasje kan ha effekt av bekkenbunnstrening og elektrostimulering.

Det finnes ikke noen retningslinjer for når man skal behandles med legemidler. Det er derfor viktig å ha en god dialog med legen om behandling med legemidler er nødvendig eller ikke.

Legemidler som brukes ved overaktiv blære

Antimuskariner

Detrusitol SR (inneholder tolterodin), Emselex (inneholder darifenacin), Kentera (inneholder oksybutynin), Toviaz (inneholder fesoterodin), Vesicare (inneholder solfenacin): Får muskulaturen i blæren til å slappe av. På denne måten øker blærekapasiteten, og trangen til vannlating reduseres. Man må ikke slutte å ta legemiddelet om man ikke ser en umiddelbar effekt. Det vil variere litt hvor lang tid det tar før en ser effekt. Munntørrhet er en vanlig bivirkning, men tolereres av de fleste.

Beta-3-adrenoceptoragonist

Betmiga (inneholder mirabegron): Får muskulaturen i urinblæren til å slappe av, noe som bidrar til at blærens lagringskapasitet bedres. Slik blir det færre toalettforsøk. Man må ikke slutte å ta legemiddelet selv som man ikke ser umiddelbar effekt.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave før bruk.

Les mer

  • Overaktiv blære (Norsk Helseinformatikk)
  • Pasientorganisasjon: Nofus (Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer)

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk legehåndbok, Nofus, Pfizer, Astellas, Felleskatalogen.
Sist oppdatert: Juli 2013