Kostråd for barn

De tidlige barneår er den viktigste fasen i livet med hensyn på riktig ernæring. Behovet for næringsstoffer er stort, og selv om de fleste kommer i mål gjennom et variert kosthold, bør man være ekstra oppmerksom på vitamin D og jern. I tillegg bør man ha fokus på å begrense sukkerinntaket.

Barn har et høyt næringsbehov

Barn er i rask utvikling. De vokser i lengde og øker i kroppsvekt, har et høyt aktivitetsnivå og en bratt læringskurve. Alt dette krever mye energi og næringsstoffer.

I tillegg til energi er behovet for mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler høyt, både i forhold til barnas kroppsstørrelse, og i forhold til deres energiinntak. Kort sagt betyr det at man må sørge for at den maten barna får i seg ikke bare inneholder energi, men også er en naturlig bærer av mikronæringsstoffer.

Gjennomsnittsbarnet har et bra kosthold

Kostholdsundersøkelser viser at norske barn generelt ligger godt innenfor anbefalt inntak for de fleste næringsstoffer. Unntakene er jern og vitamin D. Også fiberinntaket er lavere enn man skulle ønske. Bak gjennomsnittsverdiene skjuler det seg selvfølgelig individer som har et dårligere inntak enn andre. For eksempel har hele 40% av  4-åringer et kosthold som gir for lite kalsium.

Lavt jerninntak vanlig

Jernmangel er den mest utbredte mikronæringsstoffmangelen hos norske barn. Undersøkelser viser at gjennomsnittlig jerninntak ligger under anbefalt nivå for barn i alle aldersgrupper.

Jernmangel gir liknende symptomer hos barn som hos voksne, med redusert utholdenhet og svekket immunforsvar. I tillegg viser studier at jernmangel i tidlige leveår kan påvirke læringsevne og motoriske ferdigheter på sikt. Dette er ikke like lett å rette opp i etterkant ved hjelp av kosttilskudd. Det viktigste blir derfor å forebygge jernmangel ved å sørge for gode jernkilder i kosten. Gode jernkilder er:

  • Rødt kjøtt, spesielt viltkjøtt
  • Leverpostei og jernberiket prim (Sprett prim fra Tine)
  • Brød og kornblandinger med mest mulig fullkorn. Drikk juice eller spis frukt med vitamin C ved siden av for å bedre opptaket.
  • Jernberiket grøt for de minste
  • Morsmelkerstatning. Etter ammeperioden kan morsmelkserstatning benyttes som et supplement til kumelk frem til 2-årsalder.

Tran og vitamin D-dråper

Anbefalt inntak av vitamin D er i 2014 økt til 10 mcg for barn i alle aldre. Dette nivået er urealistisk å nå uten et kosttilskudd. Småbarnskost-undersøkelsen (2007) viste at gjennomsnittlig vitamin D-inntak hos 2-åringer var på bare 2,8 mcg per dag dersom man ikke inkluderte vitamin D fra kosttilskudd. Bare litt over halvparten fikk vitamin D-tilskudd/tran.

Tran anbefales derfor til alle barn fra 4 ukers alder. Anbefalt mengde tran fra 4 ukers alder er 2,5 ml opptrappende til 5 ml fra 6 måneders alder. Alternativt kan vitamin-D dråper benyttes. En apotekets måleskje (5 ml) tran eller 5 dråper vitamin D-dråper gir 10 mcg vitamin D. I tillegg til vitamin D inneholder tran de essensielle omega-3 fettsyrene som finnes i fet fisk. Disse er viktige for utvikling av hjernen og synsfunksjonen.

Vitamin D-mangel

God vitamin D-status er nødvendig for at kroppen skal ta opp kalsium fra kosten. Ved mangel på vitamin D kan man utvikle rakitt, som innebærer at nydannet beinvev blir bløtt og ettergivende. Slik alvorlig vitamin D-mangel forekommer nesten utelukkende hos innvandrerbarn. Årsaken er lavere vitamin D-produksjon i huden på grunn av økt pigmentering kombinert med lang vinter i Norge. Lite vitamin D i kostholdet og manglende bruk av vitamin D-tilskudd forverrer situasjonen ytterligere. Alle spedbarn av ikke-vestlige innvandrere tilbys derfor gratis vitamin D-dråper på helsestasjonen.

Kalsium

I tillegg til vitamin D er kalsium viktig for å bygge et robust skjelett i barneårene. Alle matvarer inneholder litt kalsium, men tettheten er høyest i melkeprodukter, som alene står for 2/3 av barns kalsiuminntak. Tre porsjoner melkeprodukter per dag sikrer tilstrekkelig inntak av kalsium. Én porsjon tilsvarer da ett glass melk, ost til én brødskive eller en yoghurt.

Ved melkeallergi bør man benytte fullverdige melkeerstatninger som sørger for kalsium, protein, riboflavin og andre viktige næringsstoffer.

Sukker gir tom energi

Dersom saft, godteri og andre næringstomme matvarer tar for stor plass i kostholdet, synker næringstettheten i kosten totalt, og det blir vanskelig å få dekket barnets høye behov for protein, essensielle fettsyrer og mikronæringsstoffer. I tillegg til å gi lavere næringstetthet i kostholdet, vil et høyt sukkerinntak øke risikoen for karies og overvekt.
To enkle leveregler vil for de fleste være tilstrekkelig for å moderere sukkerinntaket:

  1. Begrens inntaket av godteri og kaker til én dag i uken.
  2. Ikke gi saft og brus til barn utenom spesielle anledninger.

Les mer om kostråd for barn

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Småbarnskost 2007, Spedkost (6 mnd og 12 mnd) 2006/2007, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014, Helsedirektoratet. Utarbeidet av Vibeke Landaas, Klinisk ernæringsfysiolog, i samarbeid med Apotek 1.


Sist oppdatert: Januar 2015