Barn som ammes

Kostråd for spedbarn

Når man får barn er det viktig å sikre at det får i seg nok og riktig næring. Viktige vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer sikrer normal vekst og utvikling hos barnet. Under følger en oversikt over hva man bør tenke på når det gjelder kosthold til spedbarn.

  • Amming

    Morsmelk er den best tilpassede ernæringen til barnet, og anbefales som eneste føde de første 4-6 levemånedene. I tillegg til næringsstoffer inneholder morsmelken nyttige immunstoffer, samt hormoner og vekstfaktorer som påvirker normal vekst og utvikling. Så sant barnet vokser normalt, og mor og barn trives med dette, kan morsmelk trygt gis som eneste ernæring inntil barnet er 6 måneder gammelt.

    Dersom mor ikke kan eller ønsker å amme, skal morsmelkerstatning benyttes. Morsmelkerstatning kan da benyttes som eneste ernæring eller i kombinasjon med morsmelk første 4-6 månedene, eller sammen med fast føde fra barnet er 4 måneder gammelt.

  • Vitamin D/tran

    Fra 4 ukers alder bør barnet få tilskudd av vitamin D, enten i form av tran eller vitamin D-dråper. Anbefalt inntak er 10 mikrogram per dag. Dersom tran benyttes, starter man med ½ barneskje (2,5 ml), og øker til 1 barneskje (5 ml) når barnet nærmer seg 6 måneder. Hvis barnet får morsmelkerstatning, gir denne 1 mikrogram vitamin D per 100 ml. Mengden vitamin D i tilskudd kan da reduseres tilsvarende. Morsmelk inneholder lite vitamin D. Spedbarn med foreldre fra ikke-vestlige land er spesielt utsatt for vitamin D-mangel, og kan derfor få gratis vitamin-D-dråper på helsestasjonen.

  • Vitamin B12 og jod

    Mors kosthold påvirker næringsinnholdet i morsmelka. Spesielt gjelder dette for innholdet av langkjedede omega-3-fettsyrer, vitamin B12, jod og selen. Det er derfor viktig at mødre som ammer spiser sunt og variert. Melk og sjømat er spesielt viktige bidragsytere til jod, selen, omega-3-fettsyrer og B12. Barn av mødre som følger et vegansk kosthold (kun vegetabilsk føde) bør ta tilskudd av vitamin B12 og jod. Ofte vil et generelt multivitamintilskudd være å anbefale til mødre som utelater enkelte matvarer fra kostholdet og ammer samtidig.

  • Jern

    Fullbårne barn vil ha et jernlager som dekker jernbehovet fram til 6 måneders alder. Dette er viktig siden morsmelk inneholder lite jern. Så lenge barnet fullammes, vil det derfor få dekket sitt jernbehov ved å tære på egne lagre. Fra barnet er 6 måneder gammelt er det viktig at det får tilført jernrike matvarer, for eksempel i form av jernberiket grøt og kjøttprodukter. Morsmelkerstatning er, i motsetning til for eksempel kumelk, tilsatt jern og anbefales som eneste alternativ til morsmelk inntil barnet er 12 måneder gammel. Jerntilskudd anbefales ikke med mindre det er påvist mangel.

  • Fast føde

    Fast føde bør ikke introduseres før 4 måneders alder, men heller ikke senere enn 6 måneder. De første månedene vil morsmelk eller morsmelkerstatning fortsatt utgjøre hoveddelen av næringsinntaket, og måltidene er i stor grad en øvelse i å håndtere nye smaker, teksturer og økende volumer. Etter hvert som barnet blir større, økes mengden fast føde, mens andelen melk reduseres. Ved behov for annen drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning, er vann beste alternativ. Sukrede drikker, som saft, brus eller nektar anbefales ikke. Dersom man vil gi juice, anbefales det å blande denne med lik mengde vann, og tilby i kopp fremfor tåteflaske.

    Barn har et høyt næringsbehov. Velg derfor sunne matvarer, som kokte grønnsaker, poteter, fruktmos, produkter av sammalt mel, jernberiket grøt, kjøtt, fisk, kylling, egg, bønner, linser og planteoljer. Melkeprodukter inngår i ferdiggrøter og middagsretter, og kan brukes som pålegg. For å sikre et godt jerninntak, er det lurt å vente med yoghurt til rundt 10 måneders alder og vanlig kumelk som drikke til 12 måneders alder. Maten må gjerne være krydret, men saltinntaket bør være lavt siden små barn ikke har fullt utviklet nyrefunksjon.

  • Tips for å introdusere fast føde
    • Bør gjøres gradvis
    • Gi én ny matvare av gangen
    • Gi små porsjoner, for eks. 1 teskje første gang, deretter 2-3 teskjeer de neste dagene osv.
    • Tynne grøter, moste poteter eller moste grønnsaker kan prøves ut først, enten alene eller blandet i morsmelk/morsmelkerstatning.
    • Det er vanlig at maten kommer ut igjen. Prøv å føre skjeen til munnen igjen, men ikke tving maten i barnet heller. Vent noen dager hvis det ikke går, og prøv igjen.
    • Gi fast føde i våkne tider av dagen så du kan se hvordan barnet reagerer.
    • Gi kun én gang om dagen i starten, for eks formiddag. Deretter introduser gradvis et måltid til på for eksempel ettermiddagen.
  • Enkelte matvarer bør unngås

    All mat som serveres må tilpasses i konsistens til barnets munnmotoriske ferdigheter. Nøtter og biter av hard mat, som eple og gulrot kan sette seg fast i luftrøret, og bør heller gis i kokt, most eller raspet form i starten. Honning skal ikke gis til barn under 1 år, på grunn av faren for spedbarnsbotulisme. Honning i bakverk synes ikke å utgjøre noen risiko

    Grønnsaker som har et høyt innhold av nitrat bør unngås for de minste (<6 måneder), og kun brukes i små mengder i andre levehalvår. Dette gjelder spesielt spinat, rødbeter, fennikel og selleri. Årsaken er at nitrat kan omdannes til nitritt, som tas opp i blodet og reduserer hemoglobinets evne til å binde oksygen.

  • Ved matallergi

    I utgangspunktet kan alle typer matvarer (også melk, egg, fisk, erter, moste nøtter og skalldyr) introduseres som del av et variert kosthold. Det er ingen holdepunkter for at man forebygger allergi ved å utsette introduksjon av slike matvarer. Dette gjelder også for barn som er mer disponert for allergi grunnet allergiske foreldre eller søsken. Barn som er allergisk disponerte, og som ikke fullammes de første 4 levemånedene, anbefales å benytte en delvis hydrolysert morsmelkerstatning (NAN HA) fremfor vanlig morsmelkerstatning i denne perioden.

    Spedbarn med bekreftet kumelkallergi skal bruke en fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (Nutramigen, Profylac, Althéra, Pepticate) dersom de ikke ammes, eller som tilsetning til grøt og annen mat. Aminosyre-baserte morsmelkerstatninger er også et alternativ (Neocate, Alfamino, Nutramigen Puramino). Det er viktig at å følge anbefalinger fra barnelege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken morsmelkerstatning som skal brukes. Ved bekreftet diagnose vil barnelegen ofte skrive en resept siden hypoallergene morsmelkerstatninger kan dekkes på blå resept. Mødre som ammer må ofte selv eliminere den matvaren som barnet reagerer på, for eksempel kumelkprotein ved melkeallergi.

    Vegetabilske drikker basert på soya, havre, ris, mais eller nøtter erstatter ikke morsmelk/morsmelkerstatning ernæringsmessig, og anbefales derfor ikke som drikke til spedbarn. Risdrikk har i tillegg et høyt innehold av arsen, og bør ikke brukes som drikke for barn under 6 år.

  • Matvarer med gluten

    Glutenholdige kornslag kan introduseres samtidig med annen mat, men ikke før barnet er 4 måneder gammelt. Det er per i dag ikke holdepunkter for si noe sikkert om hva som er optimalt tidspunkt for glutenintroduksjon med tanke på forebygging av cøliaki (glutenintoleranse). Nyere studier tyder heller ikke på at amming samtidig med glutenintroduksjon har betydning for cøliakiutvikling. Barn med påvist cøliaki skal følge et strengt glutenfritt kosthold i samarbeid med helsepersonell.

    Kilder: Helsedirektoratet, Mattilsynet, Matportalen.no, Sundhetsstyrelsen.dk

    Oppdatert: September 2015