Kostråd ved tygge- og svelgevansker

Tygge- og svelgevansker (dysfagi) kan ramme personer i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos eldre. Plagene kan variere fra et lett ubehag til alvorlige svelgevansker.

Med tygge- og svelgevansker menes problemer med å bearbeide mat i munnhulen, føre den bakover mot svelget og selve svelgeprosessen.

Hva skyldes tygge- og svelgevansker

Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som kan forekomme ved mange ulike sykdommer og tilstander. Eksempler på dette kan være hjerneslag, hode- og nakkeskader, hjernesvulst, medfødte hjerneskader, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, kreft i munnhule eller svelg, cerebral parese, psykiske lidelser, ulike muskelsykdommer, infeksjoner i nervesystemet, halsbetennelse eller etter et kirurgisk inngrep. Dysfagi opptrer også hos mennesker som har en generelt nedsatt allmenntilstand, som for eksempel hos eldre og kronisk syke. Personer med uttalt munntørrhet kan også ha tygge- og svelgevansker. Noen ganger finner man ingen klar årsak til dysfagi.

Personer som har tygge- og svelgevansker sliter ofte med feilsvelging av mat og drikke slik at det havner i luftrøret i stedet for spiserøret (aspirasjon). Dette er ikke bare ubehagelig, men kan også føre til infeksjoner i luftveiene som for eksempel lungebetennelse. Hvis man bruker legemidler i tablett eller kapselform kan det også være veldig vanskelig å få svelget disse. I verste fall kan det være at man ikke får tatt legemidlet sitt, og dermed bli feil- eller underbehandlet. Lidelsen kan også føre til at en ikke får i seg nok mat og drikke, noe som kan gi dehydrering og underernæring. Dersom problemene blir alvorlige, er det av og til nødvendig med sondenæring for å opprettholde tilstrekkelig næringstilførsel.

Tygge- og svelgevansker er en psykisk belastning, mange unngår å spise sammen med andre og får angstanfall eller panikk når de spiser.

Vanlige symptomer ved tygge- og svelgevansker:

  • Måltidene tar lang tid
  • Mat og drikke renner ut av munnen
  • Mat blir liggende igjen i munnen etter svelging
  • Følelse av at mat sitter fast i halsen
  • Smerter i forbindelse med spising
  • Hoste under eller etter et måltid
  • Stemmen kan bli gurglete eller hes
  • Økt slimproduksjon og surkling i halsen
  • Sikling
  • Pustemønsteret kan endres.
  • Følelse av å bli kvalt

Når bør du kontakte lege?

Dersom du opplever svelgeproblemer som ikke skyldes lette, forbigående forhold

Hva kan du selv gjøre?

Her er noen gode tips for å gjøre måltidene mindre slitsomme og svelgingen tryggere:

  • Sitt oppreist med hodet lett framoverbøyd. Dette gjør det lettere å svelge
  • Vær våken og opplagt ved inntak av mat og drikke
  • Unngå unødvendige forstyrrelser under måltidene (for eksempel TV og radio)
  • Spis flere og mindre måltider. Da blir du ikke så sliten av å spise
  • Ved alvorlige plager bør personen ha tilsyn ved spising
  • Litt fløte før måltidene "smører" slimhinnene, og kan virke lindrende og gi energi
  • Tygg godt og bruk god tid under måltider. Ettersvelg flere ganger
  • Mat og drikke bør ha lunken temperatur
  • Spis mild og myk mat
  • Bruk en kjøkkenmaskin eller blender til å finhakke mat til en jevn puré
  • Ikke bland mat og drikke i samme munnfull
  • Rens munnen for matrester og sitt oppreist i 30 minutter etter hvert måltid
  • Tykkere væsker er lettere å svelge. På Apotek 1 kan du få kjøpt smakløse fortykningsmidler, som gjør supper, saft og lignende tykkere
  • Sørg for at all mat får samme konsistens - sil bort partikler før fortykning

Matvarer du bør unngå:

  • Nøtter, frø og tørket frukt i brød og kaker
  • Smulete mat som for eksempel ris, råkost
  • Poteter i alle former, poteter er vanskelig å svelge
  • Melk, særlig søtmelk fordi det kan gi slimplager

Aktuelle produkter ved tygge- og svelgevansker

Fortykningsmidler som gjør flytende mat tykkere kan være gunstig, siden man kan tilpasse konsistensen til maten og gjøre den lettere å svelge. Fortykningsmidler kan blandes i varme og kalde drikker, de sveller raskt og er uten smak. Man kan tykne for eksempel næringsdrikker, frukt- og bærsaft, pureer av grønnsaker, kjøtt og fisk. Kaker og smørbrød kan også myknes slik at de kan spises med skje. Maten som lages kan fryses.

Næringsdrikker og energipulver kan være gunstig hvis man er underernært. Næringsdrikkene er gjerne lettere å svelge enn vanlig mat og energipulver kan tilsettes mat for å øke næringsinnholdet. Det finnes også ferdiglagde energi- og proteinrike dessertkremer/pureer i ulike smaker.

Dersom problemene skyldes munntørrhet, kan man bruke midler som lindrer dette.

Les mer om tygge- og svelgevansker:

Kilder: Ullevål universitetssykehus (Logopedtjenesten), Rikshospitalet, Norsk Elektronisk Legehåndbok, St. Olavs hospital (Slagenheten), Nutricia, Nestle Healthcare Nutrition, Norsk Forening for slagrammede

Oppdatert: September 2015