Søvnproblemer

Søvnløshet (insomni) er blant de vanligste årsakene til legebesøk og legemiddelbruk i allmennpraksis. Rundt regnet 1/3 av befolkningen har søvnvansker fra tid til annen.

Bilde av dame med pute over hodet

Problemet kan bestå i at man trenger lang tid på å sovne, har våkne perioder om natta eller at man våkner for tidlig om morgenen. Noen har et langvarig problem med søvnen, mens for andre kan problemet komme og gå eller være kortvarig.

Årsaker til søvnløshet

Gjennomsnittlig varighet av søvn hos voksne er 7-7 1/2 time, med variasjoner mellom 6 og 9 timer. Søvnvansker er en subjektiv opplevelse av dårlig søvn. Det er svært mange forskjellige årsaker til søvnvansker. Sykdommer som depresjon, angst eller annen psykisk lidelse, høyt eller lavt stoffskifte, hjerte/kar- eller lungesykdom, narkolepsi, døgnrytmeforstyrrelse og søvnapné kan være årsak til søvnvansker. Plager som nattlig kløe, tett nese, hoste, smerter, vannlating, urolige bein eller sure oppstøt kan også forstyrre nattesøvnen, og enkelte legemidler kan gi søvnløshet. Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola etter kl. 18 kan gi problemer med innsovningen, og det samme kan stress, samlivsproblemer, støy, skiftarbeid og reiser mellom tidssoner (jet lag).

Forekomst av søvnløshet

Forekomsten av søvnløshet er størst blant kvinner, og øker med stigende alder både hos menn og kvinner. Cirka 10-15 % av den voksne befolkningen i Norge sover så dårlig at det kan gå ut over livskvaliteten.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege dersom du har langvarige søvnplager. Legen vil undersøke årsaken til problemene før eventuell behandling av søvnvanskene. Ta gjerne med en søvndagbok til legen. Da er det lettere å se hvilke problemer du har og dermed finne riktig behandling.

Hva kan du gjøre selv ved søvnproblemer?

Det er mange tiltak man kan forsøke for å få has på søvnproblemer. Man ser at det kan være gunstig å ha faste vaner og rutiner når det kommer til søvn, og at man ikke legger opp til aktiviteter som gir mange sanseinntrykk rett før man legger seg. Noen kommer i en ond sirkel hvor de får problemer med å sove, og dermed utvikler en uro eller angst som gjør det enda vanskeligere å sove. I slike tilfeller er det viktig å legge om vaner. Under følger noen gode råd du kan forsøke ved søvnproblemer:

Innarbeid gode rutiner for søvn

  • Gå til sengs bare når du er trøtt og vil sove.
  • Stå opp hvis du ikke får sove og legg deg igjen en stund senere.
  • Sørg for fysisk aktivitet hver dag, men unngå kraftig mosjon eller emosjonelle opplevelser de siste tre timene før sengetid.
  • Ikke sov om dagen, eller andre steder enn i sengen.
  • La soverom være soverom. Unngå å bruke soverommet som arbeidsværelse eller TV-rom.

Begrens tiden du ligger i sengen

For noen kan det være gunstig å sette faste rammer for når man skal sove og ligge i sengen. Dette kan være vanskelig å gjennomføre i starten, men gir ofte gode resultater på sikt. Målet er å oppnå gjennomsnittlig varighet på søvn (7-7 ½ time).

  • Før en dagbok over søvn hvor du skriver opp hvor lenge du gjennomsnittlig sover hver natt, for eksempel 4 timer. Dette er antall timer du skal ligge i sengen.
  • Legg deg slik at du står opp til planlagt tid. For eksempel hvis du skal stå opp i 8-tiden og du sover gjennomsnittlig 4 timer skal du legge deg klokka 4 på natten.
  • Ikke sov i løpet av dagen selv om du er trøtt. Etter hvert kan du begynne å forflytte leggetid med et kvarter av gangen til du oppnår målet.

Unngås rett før du sover

  • Reduser forbruk av koffeinholdige drikker som for eksempel kaffe, te og cola i løpet av dagen, og slutt med bruk etter klokken 18.00.
  • Unngå å være sulten eller overmett i timene før sengetid.
  • Unngå alkohol. Alkohol gir dårligere søvnkvalitet.

Bruk hjelpemidler hvis nødvendig

  • Ved problemer med snorking kan snorkeplaster forsøkes.
  • Ved støy kan ørepropper være til stor hjelp
  • Det kan være gunstig å lytte til beroligende musikk.
  • Dagslyslampe om morgenen er vist å kunne bedre søvnrytmen hos enkelte

Behandling av søvnproblemer

Avspenningsøvelser, dagslyslampe, beroligende musikk og plantebaserte legemidler kan hjelpe mange. Likevel kan det av og til være nødvendig med sovemedisin i perioder. Det finnes forskjellige typer sovemedisin, og disse inneholder forskjellige virkestoff og har ulik virketid.Sovemedisinen vil kunne lette innsovningen, gi færre nattlige oppvåkninger og/eller øke søvnlengden.

Sovemedisin av typen benzodiazepiner eller benzodiazepinlignende midler anbefales bare brukt i perioder på 1-2 uker om gangen, og er da effektive og har få bivirkninger. Flere undersøkelser viser at denne type legemidler mister effekt på søvn etter noen uker med kontinuerlig bruk – man utvikler toleranse. Effekten blir dårligere og både innsovningstid og søvnlengde går tilbake til like nivåer som før behandlingen tok til.

Sovemedisiner gjør ingenting med årsaken til dårlig søvn, og ved langvarige problemer anbefales ikke-medikamentell behandling. Har du brukt sovemidler over tid og ønsker å slutte, bør dette gjøres i samråd med legen. Siden hjernen kan ha blitt avhengig av preparatet, opplever mange at søvnproblemene forverres hvis de slutter brått på egenhånd. Sammen med legen kan dosen reduseres gradvis og ikke-medikamentelle råd kan gis i tillegg.

Reseptfrie produkter til bruk ved søvnproblemer

Avspenning

  • Beroligende musikk
  • Yoga og andre teknikker for avslapping

Snorkeplaster/spray

Kan forsøkes ved problemer med snorking. Åpner nesen og/eller svelget slik at snorking kan reduseres eller elimineres helt. Bør brukes en uke for å kunne vurdere forbedring.

Plantebaserte legemidler

Kan forsøkes dersom lege har utelukket annen sykdom.

  • Valerina Natt/Valerina Forte: Valeriana/vendelrot er tradisjonelt brukt i folkemedisin som søvnfremmende, beroligende, avstressende og avslappende middel. Skal ikke tas av gravide, ammende eller barn under 12 år. Valerina er reseptfrie legemidler, les bruksanvisning nøye før bruk.
  • Sedix: Plantebasert legemiddel som kan brukes for å lindre milde symptomer på uro, som nervøsitet, bekymring eller irritabilitet, og for å lette innsovning. Kan brukes av voksne og barn over 12 år.
  • Lifeline Care god søvn: Er et kosttilskudd som kan bidra til bedre søvnkvalitet.
  • Avena Sativa: Avena Sativa tinktur er laget av frisk grønn havre og hjelper ved lett uro og lettere innsovingsvansker. Virker lett beroligende, og er tradisjonelt blitt brukt ved lett uro og lettere innsovningsvansker.
  • Hypericum: Johannesurt/prikkperikum er tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved lett uro, forbigående innsovningsbesvær og ved lett nedstemthet. Johannesurt kan påvirke mange andre legemidler. Konferer alltid med lege eller apotek hvis du bruker andre legemidler og ønsker å bruke et plantebasert legemiddel som inneholder johannesurt.

Reseptpliktige legemidler til bruk ved søvnproblemer

Det er mange typer legemidler som kan brukes ved søvnproblemer. De vanligst brukte er presentert her. Men, det fins også enkelte andre legemidler som brukes som sovemiddel, men da i forbindelse med andre lidelser som for eksempel angst/uro eller psykoser.

Benzodiazepinlignende legemidler

  • Imovane/Zopiclone/Zopiklon (inneholder zopiklon), Stilnoct/Zolpidem (inneholder zolpidem): Forkorter innsovningstiden og har relativt kort virketid. Forlenger også søvnens varighet og minsker antall nattlige oppvåkninger. Imovane, Zopiclone og Zopiklon tas kort tid (cirka 20 minutter) før sengetid. Stilnoct og Zolpidem tas umiddelbart før sengetid. Kan være vanedannende. Bør brukes i korte perioder.

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er en type legemiddel som kan dempe angst, uro og muskelspenninger, samtidig som de kan virke søvndyssende ved å forkorte innsovningstid og øke søvnlengde. Det er forskjellig fra type til type hvor lang tid effekten varer. Virker vanedannende, og bør kun brukes i korte perioder.

  • Apodorm/Mogadon (inneholder nitrazepam):Tas cirka ½ time før sengetid.
  • Sobril (inneholder oksazepam): Tas 1-2 timer før sengetid.
  • Valium/Vival/Stesolid (inneholder diazepam): Tablettene tas like før sengetid, kan deles.

Antihistaminer

  • Vallergan (inneholder alimemazin): Virker søvndyssende og øker søvnlengden. Er også kløestillende og har effekt mot allergi. Tas ½-1 time før sengetid.

Melatoninreseptorantagonist

  • Circadin (inneholder melatonin): Inneholder hormonet melatonin som er forbundet med kontroll av døgnrytmer. Kan ha effekt ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jet lag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Circadin tas etter måltid 1-2 timer før sengetid. Svelges hele, må ikke knuses eller deles.

Andre

  • Heminevrin (inneholder klometiazol): Korttidsvirkende innsovningsmiddel som også kan virke krampestillende. Tas før leggetid. Kapslene skal svelges hele.
  • Truxal (inneholder klorprotiksen): Høydosenevroleptikum som kan virke søvndyssende, og brukes blant annet mot søvnforstyrrelser. Svelges hele med vann. Kan tas med eller uten mat.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av legemidler mot søvnproblemer

  • Les pakningsvedlegget nøye før bruk og følg doseringen. Pakningsvedlegget gir informasjon om blant annet vanlige bivirkninger og forsiktighetsregler.
  • Sovetabletter kan gjøre en omtåket og ustødig. Vær forsiktig så du ikke faller hvis du må opp om natten.
  • Ikke kombiner sovetabletter med alkohol.
  • Det anbefales at sovemidler ikke brukes regelmessig over lang tid (utover 1-2 uker) fordi de kan gi avhengighet og problemer som søvnvansker og angst når man slutter å bruke dem.
  • Enkelte av sovemidlene har lang virketid. De kan gi søvnighet og påvirke reaksjonsevnen neste dag.
  • Merker du effekt av sovetabletten neste dag skal du generelt ikke kjøre bil eller betjene maskiner som krever årvåkenhet og konsentrasjon.
  • Ved fast bruk, eller ved bruk i en lengre periode, av sovetabletter eller beroligende kan det være at man ikke kan kjøre bil. Dette skal legen din gi beskjed om.

Les mer om søvnproblemer

Kilder: Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar, Forskning.no, Universitetet i Bergen, Akershus Universitetssykehus, Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), Felleskatalogen, Legemiddelhåndboka, Norsk Helseinformatikk (NHI

Oppdatert: April 2016