Overvekt og fedme

Undersøkelser viser at befolkningen stadig blir tyngre, både i Norge og ellers i verden. Stadig flere passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Dette er alvorlig siden overvekt er forbundet med økt risiko for en rekke sykdommer.

Bilde av kroppsvekt

Årsaker til overvekt og fedme

Overvekt er et problem for stadig flere. Man mener at denne utviklingen skyldes livsstilsendringer i vårt moderne samfunn med mer stillesittende arbeid, mindre naturlig mosjon, ubegrenset tilgang på matvarer, økt tilbud av kaloririke matsorter og drikke, økt bruk av bil og så videre. Det er en nøye balanse mellom vårt energi-inntak og energi-forbruk. Dersom man tar inn flere kalorier gjennom maten enn de man bruker til fysisk aktivitet, vil kroppen lagre kaloriene som fett. I tillegg er noen mer arvelig disponert for å utvikle overvekt og fedme enn andre.

Visse legemidler kan også føre til vektøkning. Dette gjelder blant annet legemidler mot psykose, depresjon, epilepsi, diabetes, samt noen hjertemedisiner og kortison. Det er imidlertid viktig at pasienter som opplever vektøkning av sine legemidler ikke slutter med medisinen uten i samråd med lege.

For å beregne om en voksen person er overvektig brukes ofte kroppsmasseindeks (KMI), også kalt BMI (Body Mass Index). KMI/BMI = vekt (kg)/(høyde x høyde) (m). For eksempel vil en person som veier 90 kg og er 1,80 meter høy (90/(1,8x1,8)) ha en KMI på 27,8. World Health Organization angir følgende skala for å klassifisere om en person er overvektig basert på KMI.

  • Undervekt: under 18,5.
  • Normal vekt: 18,5-24,9.
  • Overvekt: 25-29,9.
  • Fedme grad 1: 30-34,9
  • Fedme grad 2: 35-39,9.
  • Fedme grad 3: >40

En svakhet ved KMI er at den ikke skiller mellom muskelmasse og fett (muskler veier mer enn fett). Hvor på kroppen fettet sitter, er også av betydning. Fett som sitter rundt magen er mer ugunstig enn fett som sitter på rumpe og lår. Derfor brukes ofte midjemålet sammen med KMI som en faktor for å vurdere helseskadelig overvekt. Midjemål målles midt mellom nederste ribben og øverste del av hoftekammen (der midjen er smalest). Et midjemål hos kvinner på over 80 cm regnes som overvekt, og over 88 cm defineres som fedme. For menn er målet for overvekt et midjemål på over 94 cm og fedme over 102 cm.

Forekomst av overvekt og fedme

Omkring 20 % av den voksne befolkningen i Norge lider av fedme, og andelen øker. Forekomsten av fedme øker med alderen, og det er en stadig økende trend mot overvekt i alle deler av verden.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du sliter med overvekt etter flere forsøk med omlegging av kost- og treningsvaner kan legen vurdere om annen type behandling er aktuelt for deg
  • Hvis du lider av spiseforstyrrelser
  • Hvis du bruker legemidler mot overvekt eller fedme og opplever bivirkninger eller ikke oppnår forventet effekt,

Sykdomsforløp ved overvekt eller fedme

Fedme er betegnet som en kronisk sykdom som utvikles gradvis. Risikoen for å utvikle følgesykdommer er stor hos pasienter med fedme. De viktigste er hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, for mye fettstoffer i blodet, urinsyregikt, depresjon, gallesteinsykdom, brokk, åreknuter, ryggplager, visse typer kreft, artrose (slitasjegikt) og søvnapné.

Hva kan du gjøre selv?

Dersom du ønsker å gjøre noe med din egen overvekt, er prinsippet å oppnå en fornuftig balanse mellom matvaner og mosjon. Dersom du skal gå ned i vekt, må du i en periode forbruke flere kalorier enn du tar inn. Det er også viktig å fortsette med de gode vanene etter at du har nådd den vekten du ønsker, ellers vil du sakte men sikkert legge på deg igjen. Sykdomsrisikoen er redusert hos dem som til tross for overvekten er i god fysisk form. All fysisk aktivitet, selv av beskjeden mengde, er bedre enn ingen aktivitet. Sykling og svømming gir effektiv trening uten å belaste ledd. Finn gjerne en aktivitet som gir glede i tillegg til den vektreduserende effekten.

Behandling av overvekt og fedme

I tillegg til kostomlegging og mosjon, kan adferdsterapi være nyttig. For noen kan mat være en erstatning for andre behov som ikke dekkes, eller en måte å skyve unna vanskelige følelser på. Gjentatte negative tanker om seg selv kan også være en bremse i å nå målet om lavere vekt.

Dersom endring av kosthold og mosjon ikke fører fram, kan legen vurdere legemidler i behandling av helseskadelig overvekt. Slik behandling kan være aktuelt for personer med KMI over 30, eller ved KMI over 28 i tillegg til minst en risikofaktor for sykdom. Dette kan for eksempel være diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol. Det er viktig at behandling med slike legemidler er en del av et helhetlig behandlingstilbud.

Legemidler til behandling av overvekt

Xenical (inneholder orlistat) som virker lokalt i tarmen ved å redusere omdanning av fett til triglyserider og dermed oppsuging av fett fra maten. Cirka. 30 % av fettet man spiser vil gå rett gjennom tarmen uten å bli tatt opp i kroppen. Det er viktig med et sunt kosthold der andelen av fett bør være lavere enn 30 % av totalt energiinntak. For høyt inntak av fett vil kunne gi diare og luftplager. Det er anbefalt å ta tilskudd av de fettløselige vitaminene A, D, K og E fordi opptaket av disse er lavere ved bruk av orlistat. Legemidlet skal tas ½ time før eller inntil ½-1 time etter måltid. Skal svelges hele.

(Salget av legemiddelet Acomplia (rimonabant) er midlertidig stoppet 23.oktober 2008. Salget av legemiddelet Reductil (sibutramin) ble midlertidig stoppet 26.januar 2010. Salget av det reseptfrie legemiddelet Alli ble avsluttet i 2012 etter leverandørens eget ønske.)

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling (slankeoperasjon) er kun aktuell hos personer med alvorlig overvekt, og som har helseproblemer som følge av overvekten, når andre tiltak ikke har gitt resultater. Tiltaket er et stort inngrep og krever langvarig planlegging. Inngrepet forutsetter også at man klarer å gjennomføre nødvendige livsstilsendringer.

Les mer om overvekt og fedme

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Legemiddelverket (SPC).

Oppdatert: August 2013